Om å la barn gå til barnehagen alene

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er nesten meg. Jeg har bevisst lagt opp til selvstendiggjøring av ungene. Og det får både de og jeg igjen for. Bl.a. er det en av tingene barnehagen skryter av når det gjelder Iben, så noe må jeg jo gjøre riktig.

Søren, nå kunne du jo dratt: "Kaller du meg en dårlig mor!" kortet, så hadde vi fått litt fart her
Jeg forsøker faktisk å pushe mine egne grenser på dette punktet litt, for det er ingen tvil om at nabobarna er 100 reiser mer selvstendige enn våre er.

[Pastill]

Innser at jeg er hønemor.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Et lite tankekors...

Da jeg var fem år begynte jeg på skolen...
Jeg gikk alene til og fra skolen hver dag, langs en bilvei - ca 500 meter, det var fler i min klasse som bodde lenger unna enn som så, de gikk de med, helt alene, eller sammen med venner som bodde langs veien.

Men så vokste jeg opp i steinalderen også, da - og verden var vel mer naiv...

Begynte du på skolen da du var fem? Bodde du i utlandet, eller er du født etter 1990??

Jeg var 7 1/2 da jeg begynte på skolen. Og, ja, jeg gikk alene tvers igjennom byen.
Men det er stor forskjell på en femåring og en sjuåring når det gjelder å orientere seg i trafikken samt å se konsekvenser av egne handlinger.

Men dette med trafikkfarer er jo bare den ene siden av saken. Det er fint med selvstendighetstrening, men førskolebarn skal ikke måtte være overlatt til seg selv. Jeg leser at du kjenner en gutt som var stolt av å gå alene til barnehagen. Sansynligheten er vel likevel ganske stor for at akkurat denne jenta, som ofte må gå alene om morgenen, synes det er stusslig å bli overlatt til seg selv. Ingen mamma/pappa som kan overbringe beskjeder til personalet og gi en god klem som avskjed.

Jeg tolker denne situasjonen til å være slapphet fra foreldrenes side - ikke bevisst selvstendighetstrening. Om det skulle være et slags forsøk på det siste, så bommer de grovt.

For en femåring er det nok av selvstendighetstrening å drive med innenfor trygge rammer - ordne klær og hygiene, smøre mat, rydde rom, vaske opp, hjelpe til med annet praktisk.

Når man er fem år, så kan man kanske mye.
Men man er fortsatt et temmelig lite barn. Og det skal alltid være en trygg voksen innenfor rekkevidde.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Søren, nå kunne du jo dratt: "Kaller du meg en dårlig mor!" kortet, så hadde vi fått litt fart her

Søren plystre.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Begynte du på skolen da du var fem? Bodde du i utlandet, eller er du født etter 1990??

Ingen av delene. Jeg er født sent på året, så jeg hadde ikke rukket å fylle seks år da jeg begynte i førskolen.
(Skoleåret før førsteklasse ble kalt førskole der jeg vokste opp.)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Ingen av delene. Jeg er født sent på året, så jeg hadde ikke rukket å fylle seks år da jeg begynte i førskolen.
(Skoleåret før førsteklasse ble kalt førskole der jeg vokste opp.)

Åh - jeg skjønner.

Ingen førskole på meg...

[Senna]

Synes det kommer litt an på veien til barnehagen jeg. Vi bor "rett rundt hjørnet" for barnehagen. Veien dit er ikke trafikkert, mesteparten er en gangvei forbi lekeplass/fotballbane. Og da har det hendt at 5 åringen har gått alene. Da eldste var 5 så hendte det en gang eller to at mellomste var syk. Da ringte jeg opp i barnehagen og sa at nå kommer xxxx, så stod de ved porten og ventet på henne. Mellomste har noen ganger syklet opp, mens mannen eller meg har kjørt rundt og møtt ham ved porten. Eller han har syklet hjem i forveien. Han pleier jo å sykle/løpe rundt samme vei når han er ute med venner på ettermiddagene.
(vi bor i et rolig byggefelt "litt på landet", og et stykke fra hovedveien).

[Shannon]

Om et år så skal hun vel på skolen og må kanskje gå alene da. Er det horribelt også?

[Toffskij]

Jeg ble ikke spesielt sjokkert over dette. Jeg tror helt sikkert det finnes en del femåringer som er klare til å gå 600 meter alene i et rolig boligstrøk.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Shannon, her.

Om et år så skal hun vel på skolen og må kanskje gå alene da. Er det horribelt også?

Min erfaring er at det skjer veldig mye på et år med et lite barn!

En 3-åring kan mye mer enn en 2-åring.

Og denne jenta vil ha forandret seg mye iløpet av året mellom 5 og 6.
Så det blir selvfølgelig ikke helt det samme om man går alene til barnehagen og om man går alene til skolen....

Forøvrig er det vanlig å følge/kjøre førsteklassinger også om de bor slik til at de må krysse trafikkerte veier på vei til skolen.

Men det er, og skal være, ganske stor forskjell på å være barnehagebarn og skolebarn.

[Maverick]

Storebror på fire (og et halvt! ) synes det er stor stas å trille lillebror i vogna til barnehagen. Her om dagen foreslo jeg på spøk at nå kunne jo de levere seg selv i barnehagen!

Dumme mamma. Han tok ikke spøken.

Det er forskjell på barn, men jeg synes fortsatt det er i tidligste laget.

Så gruer jeg meg også vettløs til de skal begynne på SKOLEN, siden de jo kommer til å være bittesmå seksåringer, og glemmer fort at jeg selv var så vidt seks da jeg begynte, og gikk/tok bussen fint alene både til og fra, og det var også et godt stykke det var snakk om.

[amo]

Hos oss er det stadig streng oppmuntring om IKKE å kjøre barna til skolen. Kjører man må man sette barna av nede på bussplassen til ungdomsskolen. En liten parkeringsplass, fyllt opp med 7 busser og mange kjørende foreldre. Totalt kaos og jeg synes det er mye "skummlere" enn å la barnet gå alene gjennom et byggefelt.

Til saken: Jeg hadde ikke reagert på om en fem-åring kom alene til barnehagen slik HI beskriver veien og situasjonen.

[Susse]

Jeg hadde ikke reagert nevneverdig på at en 5 åring gikk selv. Min mellomste vil være 5 år når han begynner på skolen neste høst, og han kommer til å gå han, som de andre i gata.
Det jeg er opptatt av for ungene mine er at de ikke går alene, men alltid sammen med en eller flere andre barn, det er et stykke å gå.
Vi bor i et rolig villastrøk i småby.

Her leker alle ungene ute i hagene uten at vi vokter over dem til enhver tid også

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lilleville, her.

Er det bare meg som er sjokkert over dette? Greit at barnet er 5 år og at veien til barnehagen er ganske kort og uten veldig trafikk. Likevel synes jeg dette er helt horribelt! Og det som nesten er verst synes jeg er at barnehagepersonalet signaliserte at dette var helt greit?!
Blei skikkelig skuffa fordi vi er ellers veldig fornøyd med barnehagen. Tenkte jeg skulle ta en prat med styrer i morra.
Synes dere jeg blander meg i noe jeg ikke har noe med? Er jeg hysterisk? Eller er dere enig i at dette virkelig ikke går ann?

Jeg synes ikke du har noe med det, siden du spør. Siden dette åpenbart er en sak som barnehagen er inneforstått med, kan jeg ikke se at det har noe for seg å snakke med dem.

Og hva mener du at de ansatte skulle ha svart da? Det kan hende at barnehagen synes dette er et kjempeproblem og prøver å rydde opp i det, eller det kan hende at barnehagen har kommet til en avtale med foreldrene om at dette er greit. Uansett har de taushetsplikt overfor de andre foreldrene og bør ikke diskutere saken med deg eller noen andre. Hadde du fått til svar at "ja, vi vet det er horribelt, men vi klarer ikke å få foreldrene til å ta til fornuften" når du kommenterte det, da hadde man virkelig hatt en grunn til å bli sjokkert og skuffet.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hvorfor i all verden skal man la en femåring gå alene til barnehagen?

Fordi femåringen har lyst, kanskje?

Frøkna har spurt om å få gå alene til barnehagen et par ganger, og jeg var faktisk fristet til å si ja. (Det er kanskje 200 meter, og vi kan se så godt som hele veien fra stuevinduet.) Jeg drøftet det med de ansatte i barnehagen og kom frem til at det er for mye trafikk og for dårlige fortau på strekningen til at vi ville risikere det. Hadde hun kunne gått på gangsti eller lignende, skulle hun gjerne fått lov i alle fall én gang, bare for sin egen gledes skyld. I så fall ville jeg ringt og sagt at "nå går hun" også kunne barnehagen ringt meg og sagt at "her er hun". Jeg ser virkelig ikke problemet, hvis barnet selv er motivert, og hvis man anser strekningen for risikofri.

Men jeg ville aldri ha gjort det til en vane selv. Til det synes jeg kontakten med barnehagen er alt for verdifull.

[Maverick]

Teo, du glemte hjertene på slutten.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Teo, du glemte hjertene på slutten.

Beklager!

Men jeg tror ikke noen kommer til å ta meg seriøst overhodet hvis jeg farger teksten rååsa.

Atte, jei lar jenta mi gå i barnehagen alene hver dag, jei. Det har gått bra med henne, asså. :drar tyggis ut av munnen:

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Da jeg var fem år begynte jeg på skolen...
Jeg gikk alene til og fra skolen hver dag, langs en bilvei - ca 500 meter, det var fler i min klasse som bodde lenger unna enn som så, de gikk de med, helt alene, eller sammen med venner som bodde langs veien.

Men så vokste jeg opp i steinalderen også, da - og verden var vel mer naiv...

Jeg gikk også alene til førskolen som 5-åring. Dette er 18 år siden, men føles som ca. 80 når jeg leser tråder som denne.

[Shannon]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Min erfaring er at det skjer veldig mye på et år med et lite barn!

En 3-åring kan mye mer enn en 2-åring.

Og denne jenta vil ha forandret seg mye iløpet av året mellom 5 og 6.
Så det blir selvfølgelig ikke helt det samme om man går alene til barnehagen og om man går alene til skolen....

Forøvrig er det vanlig å følge/kjøre førsteklassinger også om de bor slik til at de må krysse trafikkerte veier på vei til skolen.

Men det er, og skal være, ganske stor forskjell på å være barnehagebarn og skolebarn.

En 3-åring kan mye mere enn en 2-åring ja, men en 6-åring kan ikke nødvendigvis mye mere enn en 5-åring. Forskjellen utjevner seg noe med årene. Det kan jo være greit å forberede de på skolestart. Det er ikke alle foreldre som har jobb som gjør det mulig å kjøre til skolen. Dessuten er det positivt å oppfordre barnet til å gå. Det er ikke farlig med mindre veien er sterkt traffikert.

[DM]

Gutten min er fortsatt fem, han fyller 6 i desember og er begynt på skolen. Hin dagen spurte han pent om han ikke kunne få gå hjem alene. Jeg var engstelig, men han fikk lov, og var veldig veldig stolt når han kom hjem (jeg sto på utkikk og felte en stolt liten tåre, og han lyste opp og løp siste stykket når han så meg. ). Det skal ikke bli noen vane, og han blir fulgt de andre dagene, men spør han igjen, så må han jo få lov. Hadde han vært født i januar istedet for desember, så ville han gått i barnehagen et år til nå istedet for å være skolegutt.

[GinaK]

Da storebror var 4 var det et førskolebarn som ble sluppet av på P-plassen til barnehagen og gikk opp selv...
Da vi selv hadde førskolebarn var det også en jente som gikk opp selv. Hun er veldig voksen om man kan si det om en 5åring da...

Jeg kunne aldri tenkt tanken engang for min tass. Nå går han i 1.klasse og egentlig kan han gå gjennom nabotomten og over en liten park til skolen men vi gjør da ikke det. Han skal følges iallefall hele 1.klasse.
Hilsen hønemor.