Jordmødre

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg ble sittende og gråte, jeg. Ikke av traumer eller vonde minner, men fordi jeg ikke skal føde mer, og fordi jeg ble så lei meg fordi jeg aldri skal oppleve dette mirakelet igjen. Å få sitt eget barn i armene, se det åpne øynene, det er det sterkeste jeg noensinne har opplevd.

Jeg tenker også sånn. Ikke at jeg ikke skal oppleve det mer, for det skal jeg jo både i april og sannsynligvis enda en gang til etter det. Men det med å få barnet sitt i armene, drukne i de nydelige klare øynene og bare ligge og kose seg, se på det nydelige barnet ... Jeg griner bare jeg tenker på det. Det er så vanvittig stort!