Kongefamiliens voldelige realityshow

[Gaia]

Nå sitter jeg ikke i pauserommet. Jeg er på FP. Som er et diskusjonsforum, hvor det er helt frivillig å være, hvor debattene kan være harde, men takhøyden er stor, og hvor vi som har vært her ganske lenge også vet at det kan komme synspunkter som kan gjøre vondt. Og hvis det er en ting jeg har lært av dette forumet, så er det at hvis jeg får vondt av å lese det, så er det ofte en grunn til det. Jeg vet også at dere som leser det jeg skriver, er i stand til å lese nyanser, til å lese mellom linjer, og til å ta av vrangbrillene og lese med et åpent blikk.

Jeg skriver som jeg skriver, fordi dette med foreldres ansvar er noe jeg har tatt inn over meg det siste året. Og siden dette ligger på helt åpent område, så utdyper jeg ikke, mer enn at jeg kan si at det jeg skriver er noe som jeg selv har måttet ta inn over meg - og det gjør vondt å innse at man i rollen som forelder har vært en del av problemet, samme hvor mye intensjonen har vært en annen. For det er først når man klarer å ta inn over seg dette, fremfor å skyve ansvaret ut, at man også klarer å være en del av løsningen. Det å være en del av løsningen handler ikke om å piske seg selv, hvis det har gått (skikkelig) galt, men å forsøke å se om det er egne mønstre man kan gjøre noe med, som kan bidra til en endring.

Og jeg har vel også presisert at jeg ikke bare mener det er mor, men også far, og at jeg ikke kan mene noe om stefar, siden jeg ikke aner hvor mye han har sluppet til eller hatt muligheten til å påvirke.

Så - helt ærlig - hvis du sitter og føler litt på at du blir truffet av det jeg skrev, og syns det er urettferdig å legge skyld på foreldrene; hvorfor føler du på dette? Og hva kan du gjøre med det?

Jeg har jo også presisert at jeg mener man er ansvaret hører til den som har utført handlingen, uansett bakgrunn og hvor heldig eller uheldig man har vært med oppvekstmiljø.