Er det mye selskapelighet i julen?

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg kan til en viss grad kjenne det igjen, altså. Jeg jobber kun en ørliten stilling, og der har de jo et slags julebord (skjønt jeg er usikker på om pizza hjemme hos en kollega ligner mye på andre julebord), men jeg merker jo at det å jobbe lite ekskluderer meg fra en del sosiale greier, og blant vennene mine er det også lite aktivitet, egentlig. Jeg har mange venner som bare såvidt greier å holde hodet over vann og knapt nok det i hverdagen. Det er svært få sosiale sammenkomster blant mine venner, og jeg er nok den som har størst behov. Jeg snakker riktignok ofte med dem, men det er nesten aldri fest og selskaper.

I julen har vi familieselskaper, da. Men det er like mye plikt som hygge. Det er kompliserte relasjoner. Det fungerer, men bare hvis man holder samtalene overfladiske.

Jeg er nok som en av dine venner, i ferd med å drukne i hverdagen uten utsikt til bedring i uoverskuelig framtid. Så overskudd til å følge opp vennskap er ikke-eksisterende og da blir det som det blir da.
Ren fakta, ikke sutring fra min side, bare enkelte dager det treffer litt ømmere punkter enn vanlig.

Siden jeg måtte luke ut halve familien min av helsemessige årsaker er nettverket vårt ørlite, mannens familie bor nordpå og dermed er det bare min mor og stefar igjen her. Så de kommer på julaften, det samme gjør utflyttet datter med samboer. Og det er alt guttungen makter av «fremmede» folk på besøk uansett, hvis det skal bli en hyggelig kveld for alle.