Avlyse avtaler for noe mer fristende

[Bokormen]

Hvordan forholder man seg til avtaler som er gjort?


Noen ganger dukker det opp ting i ettertid, ungens sommeravslutning blir på samme dag som jobbens årlige quiz, julebordet en hadde planlagt å være med på sammenfaller med en rund bursdag i nær krets.


Men, de siste årene har jeg stadig oftere opplevd at avtaler med venner også blir avlyst ganske spontant fordi det dukket opp noe mer fristende. Det siste nå er et planlagt førjulsselskap hos meg, fire venninner, julemat og godt drikke. Den ene trengte at vi planla datoen rundt en hjemmeeksamen, så det landet vi til slutt. Men nå er hun bedt i bursdag til en annen venninne den dagen, og vil at jeg skal endre dag for selskapet.

Og så er det jo den sedvanlige "dette er en liten ting, men det har skjedd ganske ofte de siste årene", så jeg merker at å be inn hjemme da det ofte ender slik ikke blir så veldig hyggelig.

[Bluen]

Dette synes jeg er svært uhøflig av venninna - egentlig nesten uhørt. Jeg ville aldri fått meg til å spørre om noe sånt, og hadde blitt overraska hvis noen andre gjorde det. At tidspunktet i første omgang ble satt ut fra hensyn til samme dame, gjør ikke saken bedre. En avtale er en avtale!

[Input]

Jeg også merker mer av dette, og det er virkelig en uting. Særlig dette, det er jo helt hårreisende.

[My]

Tror dette er like mye personavhengig som en trend i tiden. Jeg har en venninne som stadig ber om å endre avtaler, slik at det passer henne best. Alltid vært slik. Det kan være å endre sted for hvor vi hadde tenkt til å møtes (gjerne rett før), endre tidspunkt etc. Men er selv aldri villig til å endre sine planer, for å stille opp for andre når de trenger det. Det har gjort til at vi andre i denne lille venninnegjengen har sluttet å regne med henne. Vi bare avtaler å møtes, informerer henne om hvor og når, uten rom for andre forslag. Så får hun møte opp om det passer, og la det være om det ikke passer. Helt greit om hun ikke kommer, en bonus hvis hun dukker opp (noe hun som regel gjør, men gjerne litt forsinket, fordi det er noe annet hun må gjøre først). Det er rett og slett for vanskelig å forholde seg til alle hennes alternative forslag, endringer og ombestemmelser.

Mine andre venner er ikke slik, heldigvis. Etter at man har inngått en avtale skal det veldig mye til for å avlyse.

[tink]

Jeg tenker at det er kjipt på "shoppe" venner etter hvem som er mest spennende. Første avtale er stort sett gyldig. Dersom det plutselig dukker opp en venn som sjelden er i byen eller liknende får i værste fall prøve å smøre seg litt utover.

Døende farmor eller hjemkommet barn fra andre siden av kloden er blant de tingene jeg tenker er greit å avlyse vennemiddag for.

[Myria]

Det synes jeg var veldig uhøflig gjort. Hvis det var noe viktig som oppstod er det jo greit å spørre om man kan flytte, men ikke fordi man shopper venner. I fremtiden ville jeg gjort som My, avtalt tid og sted og bare informerer, så kan hun komme om hun vil.

[Galathea]

Jeg hadde tenkt at da får det bli et koselig førjulsselskap for 3 venninner, og så får hun fjerde dra på bursdag. Hadde ikke gått med på å endre dato, mest på grunn av at det hadde gjort meg sur.

(og så hadde jo vært realt å gi henne beskjed om at dette ikke er akseptabel oppførsel, siden det er gjentakende og det godt kan være at hun ikke skjønner det selv. Om man er tøffere enn meg da. Jeg er konfliktsky og hadde ikke sagt et ord, men vært pottesur inni meg leeeenge)

[Tjorven]

Jeg er enig med de andre. Dette var ikke greit.

Og så finnes det selvfølgelig mellomting. For en stund tilbake hadde jeg en avtale om å gå på kafé med noen venninner, og så endte jeg opp med å bli invitert i et 50-årslag. Ettersom venninnene jeg skulle treffe uansett var ganske mange, og vi bare skulle treffes for en liten stund, så gikk jeg i 50-årslaget. Men jeg beklaget meg, og var tydelig på at jeg selv også syntes dette var litt problematisk.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er enig med de andre. Dette var ikke greit.

Og så finnes det selvfølgelig mellomting. For en stund tilbake hadde jeg en avtale om å gå på kafé med noen venninner, og så endte jeg opp med å bli invitert i et 50-årslag. Ettersom venninnene jeg skulle treffe uansett var ganske mange, og vi bare skulle treffes for en liten stund, så gikk jeg i 50-årslaget. Men jeg beklaget meg, og var tydelig på at jeg selv også syntes dette var litt problematisk.

Her er vi på lik linje - jeg forstår godt om venninnekveld blir avlyst om det dukker opp runde bursdager eller noe viktig i nær omkrets. Vi har et studentbarn vi ser sjelden - kommer hun på overraskende besøk så dropper jeg glatt sosiale ting med jobben, men ikke middagsavtale med en god venninne, bare oss to.

For en tid tilbake skulle broren min og jeg treffe noen felles bekjente på matfestival i sentrum, og da vi var i bilen på vei ned så fikk jeg melding om at de syntes det var for kaldt, de hadde reist til en restaurant og bestilt seg middag i stedet. (Vi var velkommmen etter altså. ) Ikke noen krise, men jeg synes det har skjedd påfallende ofte de siste årene. Og da gjerne av de som har initiert konsert/matfestival/gåtur/hvahardu.

[apan]

Jeg tror også dette er personavhengig, og absolutt ikke greit. Det sitter ekstremt langt inne å avlyse en vennegreie for en annen vennegreia. Kun greit når det er som Tjorven sier - type bedt i 50-årslag en gang hvor det var et uhøytidelig treff som kan flyttes eller hvor det er greit å utebli. Det forstår folk.

Jeg synes det er greit å endre eller avlyse pga barna eller jobb, om man virkelig må, men å prioritere noen venner foran andre? Nei, det går ikke, og det lærer jeg barna mine også.

Men jeg kjenner også en som feks alltid sier "jeg TROR ikke jeg kan" eller "mest sannsynlig er jeg opptatt" og det antar jeg er fordi hun tror at noe bedre dukker opp.

[nokon]

Det er ein uting. Eg har avlyst avtaler for noko mindre fristande fleire gonger i det siste (ref. tråden om fleire jobbkalendre ...) men det er bare fordi eg ikkje har gode rutiner og ikkje noko anna.