Motivasjon for å droppe bil nr 2?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror det er utopisk å få kollektivt til å være tilnærmet like raskt som å kjøre selv, utenom taxi. Så om det er grensen man setter så bytter man nok aldri ut bilen. Men pris burde være mulig å gjøre noe med.

I store byer kan man jo klare det ved å gjøre det veldig upraktisk å kjøre. Når man må regne inn mye tid på å lete etter parkering og kanskje gå langt fra der man har parkert til der man skal, kjøre lange omveier på grunn av stengte eller enveiskjørte gater osv. Jeg tror for eksempel at det med ganske stor sikkerhet vil ta lenger tid fra dør til dør om man kjører fra boligen på Majorstua til jobben i sentrum enn om man reiser kollektivt, litt avhengig av hva man definerer som sentrum.

Jeg tror på at det for veldig mange vil medføre nedsatt livskvalitet å klare seg uten bil, men jeg mener også at veldig mange har alt for høye krav til hva som er livskvalitet og hvor tett den er knyttet opp mot det å ha bil. Det er jo et generelt problem i Norge at vi er blitt så vant med komfort og luksus at vi ikke er villige til å endre på noe særlig, og det handler ikke bare om bil, men også om matvaner, klær, feriereiser osv. De med høyest inntekt kjører jo også desidert mest bil, i tillegg til at de aller fleste bilturer er over korte avstander som er godt innenfor det en voksen bør kunne gå eller sykle.

Jeg mener også at det er kjempeviktig at vi skiller mellom by og land her. Det hadde vært mulig å bygge opp et godt kollektivtilbud på små steder også, om vi hadde vært villige til å prioritere det. Men det er vi ikke. Og da må vi også akseptere at folk er avhengige av bil. Men også utenfor de store byene er jo mange av bilturene under 5 km.

Personlig mener jeg det er både trist og bekymringsverdig at det i løpet av 20 år har gått fra å være helt selvsagt at barn og ungdom går/sykler noen km. til og fra skolen til det motsatte.