Gruffetråd #15

[Malama]

Hva som defineres som fint og dårlig vær er jo en ting, men dette med ekstremvær er noe annet ja. Og både natur, typografi og infrastruktur her i vest er bedre rustet til åta mot styrtregn enn hva det er øst på. Fordi det jo rett og slett SKJER så ofte at det er nødvendig. og har vært et lenge.

Øst trenger nå å dimmensjonere opp for slikt vær. Det er ikke gjort i en håndvending
Ekstremvær her vest dreiser seg oftest om vind, egentlig.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Og både natur, typografi og infrastruktur her i vest er bedre rustet til åta mot styrtregn enn hva det er øst på.

#typograf

[My]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Hva som defineres som fint og dårlig vær er jo en ting, men dette med ekstremvær er noe annet ja. Og både natur, typografi og infrastruktur her i vest er bedre rustet til åta mot styrtregn enn hva det er øst på. Fordi det jo rett og slett SKJER så ofte at det er nødvendig. og har vært et lenge.

Øst trenger nå å dimmensjonere opp for slikt vær. Det er ikke gjort i en håndvending
Ekstremvær her vest dreiser seg oftest om vind, egentlig.

Ja, hva som er ekstremt er jo relativt, ikke absolutt. Det er ekstremt i forhold til normaltilstanden på det enkelte stedet. Og det handler heller ikke bare om menneskelige tilpasninger, i forhold til kunstig overvannshåndtering etc. Det handler også om naturens tilpasning, som har gått over veldig lang tid, i takt med vær og klima på ulike steder. Utviklingen av elveløp for eksempel, og stabilisering av skråninger som resultat av tidligere skredaktivitet, igjen påvirket av det normale klimet. For å tilpasse seg "nytt" klima, med mer vann, vil det gå flere ras, og elveløpene vil (i alle fall i teorien, de fleste er bygget igjen) bli dypere og videre, til terrenget igjen er stabilt og tilpasset den "nye normalen" med vann. Derfor er også naturen på steder med våtere klima bedre rustet til å ta unna større vannmengder, og det som er ekstremt på østlandet regnes ikke som ekstremt på de mest nedbørsrike områdene på vestlandet. I tillegg kommer forskjellen mellom store, tett utbygde områder, som Oslo, der alt vann renner på overflata og i rør, vs spredt bebygde områder med mye skog og myr, som bremser og lagrer vann. Å sammenligne konsekvensene av lik nedbørsmengde i de to områdene, og trekke konklusjonen om at østlendinger er dårligere til å håndtere ekstrmevær er bare kunnskapsløst.

Siden vi har bygget overalt, både tvunget elver og bekker inn i rigide løp, og plassert masse bebyggelse både i og nedenfor skråninger, er vi nødt til å gjøre tiltak for å hindre den naturlige utviklingen, og finne andre måter å ta unna vannet på, slik at skråningene og elveløpene får stå slik de står. Det er krevende og kostbart, og krever politisk handling. I København gjorde de et historisk unikt vedtak etter skybruddet i 2011, som gjorde enorm skade. Det ble laget en skybruddplan, en helheltlig plan for tiltak som skal forhindre at framtidige skybrudd blir like ødeleggende. De har kommet veldig langt der sammenlignet med mange andre tilsvarende byer, det er mye spennende som er gjort. Men det har selvsagt kostet masse masse penger, men det gjør jo naturskade også.