Unpopular opinion-tråd

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg synes "best mulig" burde være underordnet "flest mulig" og "lengst mulig". Hvis prisen for en Ødegaard og en Haaland er klasseskilleproblematikken og prestasjonsjaget og frafallet vi ser i dag, så mener jeg den er for høy.

Veldig enig. Men jeg mener jo Haaland og Ødegaard ikke er noe vi som nasjon trenger. Kult å ha, men mye viktigere at befolkningen har et positivt forhold til fysisk aktivitet, gode sosiale relasjoner, mestringsfølelse og idrettsglede. Og det forsvinner når man må satse som 10-åring.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Jeg synes "best mulig" burde være underordnet "flest mulig" og "lengst mulig". Hvis prisen for en Ødegaard og en Haaland er klasseskilleproblematikken og prestasjonsjaget og frafallet vi ser i dag, så mener jeg den er for høy.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Veldig enig. Men jeg mener jo Haaland og Ødegaard ikke er noe vi som nasjon trenger. Kult å ha, men mye viktigere at befolkningen har et positivt forhold til fysisk aktivitet, gode sosiale relasjoner, mestringsfølelse og idrettsglede. Og det forsvinner når man må satse som 10-åring.

Veldig enig jeg også.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Veldig enig. Men jeg mener jo Haaland og Ødegaard ikke er noe vi som nasjon trenger. Kult å ha, men mye viktigere at befolkningen har et positivt forhold til fysisk aktivitet, gode sosiale relasjoner, mestringsfølelse og idrettsglede. Og det forsvinner når man må satse som 10-åring.

Tror ikke du skal undervurdere rollen som Haaland og Ødegaard spiller som idol, inspirasjon og forbilder, når det gjelder å inspirere unger til å begynne med fotball. Eller tilsvarende idoler i andre idretter, Johaug og Klæbo, Kasper Ruud eller Magnus Carlsen. Det er ikke til å komme bort fra at idrett handler om konkurranse. Om å vinne. Enten man liker det eller ikke. Det er det hele konseptet går ut på. Det handler jo om mye mer enn det selvsagt, heldigvis, men i bunn og grunn er konkurranseidrett en aktivitet som går ut på å konkurrere, og konkurranser handler om å være best, enten sammen som gruppe, eller alene. Jeg savner imidlertid (organiserte) aktivitetstilbud som ikke handler om konkurranse. Tilbud til unger som har lyst til å være aktive, men ikke har lyst til å konkurrere. Selv ikke kor, korps og speider er unntatt konkurranser og mesterskap. Og veldig ofte i skolen og andre steder, så organiseres det større eller mindre konkurranser for å motivere til innsats. Jeg er av typen det virker motsatt på. Jeg motiveres ikke av konkurranse, jeg demotiveres.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Tror ikke du skal undervurdere rollen som Haaland og Ødegaard spiller som idol, inspirasjon og forbilder, når det gjelder å inspirere unger til å begynne med fotball. Eller tilsvarende idoler i andre idretter. Det er ikke til å komme bort fra at idrett handler om konkurranse. Om å bli best. Enten man liker det eller ikke. Det er det hele konseptet går ut på. Jeg savner imidlertid (organiserte) aktivitetstilbud som ikke handler om konkurranse. Tilbud til unger som har lyst til å være aktive, men ikke har lyst til å konkurrere. Selv ikke kor, korps og speider er unntatt konkurranser og mesterskap.

Men det er da virkelig ingen naturlov. Det er sånn fordi vi har bestemt at det skal være sånn. Eller snarere latt det bli sånn. Det må jo faktisk ikke være sånn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men det er da virkelig ingen naturlov. Det er sånn fordi vi har bestemt at det skal være sånn. Eller snarere latt det bli sånn. Det må jo faktisk ikke være sånn.

Det hadde blitt relativt dølt både med fotball, håndball, sprint, skiskyting og hva har du om de som deltok ga bang i å vinne og bare deltok for å sparke litt ball, jogge litt eller teste ut om de traff blink. Selvfølgelig er idrett en konkurranse. Og man kan ikke velge en lagidrett om man ikke har tenkt å gjøre en innsats for laget.

Men. Man kan ha ulike mål for innsatsen. Og det er det man må tilpasse. Sånn at de som synes det er viktig å vinne kan (forsøke å) gjør det, og de som synes det viktigste er å delta, kan gjøre det. Det er egentlig ikke så veldig avansert. Man trenger ikke enten/eller, man kan legge til rette for både og.

Og ungene vet som regel hva de vil. Men en del foreldre har ambisjoner på barnas vegne som ikke står i stil.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det hadde blitt relativt dølt både med fotball, håndball, sprint, skiskyting og hva har du om de som deltok ga bang i å vinne og bare deltok for å sparke litt ball, jogge litt eller teste ut om de traff blink. Selvfølgelig er idrett en konkurranse. Og man kan ikke velge en lagidrett om man ikke har tenkt å gjøre en innsats for laget.

Dølt for hvem? Det er massevis av folk som driver med idrett uten at det er konkurranse i det hele tatt. Folk som trener skiskyting fordi det er gøy, spiller fotball fordi det er gøy osv. Tror du virkelig at alle som driver med idrett konkurrerer? Den store majoriteten av voksne som driver med idrett deltar ikke i konkurranser eller konkurrerer på en slik måte at resultatet ikke betyr noe. Det er ingenting dølt over det. Tvert om er det et viktig poeng at det er mulig også for barn og ungdom, fordi de vanene man har som ungdom, tar man med seg videre i voksenlivet. Dersom man læres opp til å tro at idrett "selvfølgelig er konkurranse, og handler om å bli best, og det kommer man ikke unna", læres man også opp til at det kan man ikke drive med om man ikke vil eller kan bli best. Og det er rett og slett farlig.

Sitat:

Idrett er fysisk aktivitet drevet for å bedre utøverens fysiske og psykiske helse gjennom mosjon og rekreasjon (mosjonsidrett) eller for å oppnå best mulige resultater i øvelser med fast struktur og regelverk (konkurranseidrett).

https://snl.no/idrett

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det hadde blitt relativt dølt både med fotball, håndball, sprint, skiskyting og hva har du om de som deltok ga bang i å vinne og bare deltok for å sparke litt ball, jogge litt eller teste ut om de traff blink. Selvfølgelig er idrett en konkurranse.

Hvorfor mener du det er sånn for barn, når det ikke gjelder for voksne? Ref. Skilpaddas kommentar om bedriftsidrett, og ikke minst de utallige kompisfotball-øktene som spilles rundt omkring i gymsaler og på løkker rundt omkring.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor mener du det er sånn for barn, når det ikke gjelder for voksne? Ref. Skilpaddas kommentar om bedriftsidrett, og ikke minst de utallige kompisfotball-øktene som spilles rundt omkring i gymsaler og på løkker rundt omkring.

Dette er også konkurranser. Det gjelder å skåre flest mål, også i løkkefotball. Og i bedriftsfotball. Man kan selvsagt gå på ski uten å prøve å gå fortest mulig. Da kaller vi det skitur, og det er ikke en idrett (men en veldig fin aktivitet, selvsagt).

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Dette er også konkurranser. Det gjelder å skåre flest mål, også i løkkefotball.

Det er ikke nivåinndeling, progresjonstrapper og topping av lag. Det er først og fremst lek.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Dette er også konkurranser. Det gjelder å skåre flest mål, også i løkkefotball. Og i bedriftsfotball. Man kan selvsagt gå på ski uten å prøve å gå fortest mulig. Da kaller vi det skitur, og det er ikke en idrett (men en veldig fin aktivitet, selvsagt).

Pappa (75) spiller på det lokale old-boys-laget. Han har slutta med kamp (fordi gamlis, laget spiller fortsatt kamper), men er på trening hver uke. Tipper han hadde svart at joda, han driver med idrett hvis noen hadde spurt. Eller mener du det er fotballtur?

[Zulu]

Ja, og der hadde Input sagt akkurat det samme, ser jeg. Jeg var bare litt treig.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor mener du det er sånn for barn, når det ikke gjelder for voksne? Ref. Skilpaddas kommentar om bedriftsidrett, og ikke minst de utallige kompisfotball-øktene som spilles rundt omkring i gymsaler og på løkker rundt omkring.

Jeg snakket om idrett generelt nå, ikke barneidretten.

Ellers føler jeg at jeg gjentar meg selv ganske heftig nå: jeg mener at man skal ha plass til begge deler. Jeg er overhode ikke uenig i at man skal kunne ha idrett av typen bedriftsidrett for barn også. Selv om jeg vil våge å påstå at det er konkurranseaspekt over det også da. Men jeg er. Som sagt ørten ganger. 100% enig i at man skal legge til rette for breddeidrett hvor det sosiale aspektet er minst like viktig som konkurranseaspektet, for barn. Også. I tillegg til at man skal legge til rette for de som ønsker å satse og konkurrere.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Usikker. Aldri sunget i kor. Vurderte en gang å begynne (på barneskolen), men det var opptaksprøve/syngeprøve, så jeg feiga ut, hadde ikke troen på at jeg var bra nok. Jeg har aldri hørt noen synge/spille skjærende falsk i kor eller korpskonserter, så derfor lurte jeg på om man siler de tonedøve ut på et eller annet tidspunkt eller hva man gjør.

Hvis du aldri har hørt en tiåring spille skjærende falskt på kornett i et 17. maitog, så handler nok det mer om at de blir overdøvet enn at de ikke finnes.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvis du aldri har hørt en tiåring spille skjærende falskt på kornett i et 17. maitog, så handler nok det mer om at de blir overdøvet enn at de ikke finnes.

i 17-mai toget har jeg helt klart. Men i andre sammenhenger spiller som regel de som spiller falsk for seg selv. Var feks på et arrangement på kulturskolen hvor en helt nydelig 6-åring spilte solo, skjærende falsk.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg mener at orientering er en slik idrett. Men den krever en del foreldreoppfølging, det beste er at foreldren(e) også er med og trener og løper (eller går, om det passer bedre). Jeg anser det som vinn-vinn.

Ja, orientering (som jeg drev med fra 6-18) er en fantastisk idrett på den måten. Hele min familie var engasjert, men det var også mange som var den eneste i familien som drev med det. Alle kan også konkurrere ettersom det finnes forskjellige nivåer på alle alderstrinn i tillegg til helt nybegynnerklasser for voksne. Mamma, som ikke var så god kunne også være med å konkurrere når hun ville (hun meldte seg som regel først på konkurransen for å være sikker på at det var bra vær )

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men det er da virkelig ingen naturlov. Det er sånn fordi vi har bestemt at det skal være sånn. Eller snarere latt det bli sånn. Det må jo faktisk ikke være sånn.

Det må ikke være sånn, men jeg tror også at det er konkurransebiten som faktisk motiverer og driver de alle fleste som driver med idrett. Hvis de ikke får konkurrere så forsvinner også interessen for idretten. De aller fleste synes jo at konkurransene er gøy. Jeg har to helt ulike barn der. Min eldste skjønte ikke vitsen med å være med på en idrett hvis hun ikke fikk konkurrere. Gikk på breddeturn, der hovedfokus var å ha det gøy, fra hun var 5 til hun var 8-9. Hun kjedet seg og sluttet også i en periode, men begynte igjen. Hun var ikke der for å leke og fjase rundt, hun ville lære, og hun ville bli god. Først da hun ble tatt ut på konkurransepartiet ble det virkelig gøy, og høydepunktet var konkurransene. Hun sluttet riktignok på grunn av det sosiale, som ikke var bra, og som det dessverre ble jobbet alt for lite med. Det sosiale er selvsagt også en svært viktig del av idretten, også individuell idrett.

Min yngste har aldri likt å konkurrere. Hun gikk på judo, og syntes kampene var gøy, men uavhengig om hun vant eller tapte. Da hun kom opp i alderen hvor det ble kåret vinnere, man gikk videre fra innledende runder til finaleomganger etc, så hadde hun ikke lyst mer. Hun fant riktignok en fysisk aktivitet helt uten konkurranse og kåring av vinnere, da hun begynte med sirkus, og det var en velsignelse. Heldigvis liker hun å opptre, men alle gjør jo ikke det heller.

Jeg er som henne, som sagt, jeg har aldri likt å konkurrere. Men mitt inntrykk er at det slett ikke gjelder de fleste som driver med idrett. De fleste som driver med idrett blir trigget av konkurransene. Det jeg savner er alternativene til dette, ikke at man skal fjerne konkurranseelementet fra idretten generelt. Da tror jeg nok man ville miste utrolig mange flere enn man vinner.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

De fleste som driver med idrett blir trigget av konkurransene.

Det tror jeg også. Litt som at de fleste som driver med musikk liker å spille.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Tror ikke du skal undervurdere rollen som Haaland og Ødegaard spiller som idol, inspirasjon og forbilder, når det gjelder å inspirere unger til å begynne med fotball. Eller tilsvarende idoler i andre idretter. Det er ikke til å komme bort fra at idrett handler om konkurranse. Om å bli best. Enten man liker det eller ikke. Det er det hele konseptet går ut på. Jeg savner imidlertid (organiserte) aktivitetstilbud som ikke handler om konkurranse. Tilbud til unger som har lyst til å være aktive, men ikke har lyst til å konkurrere. Selv ikke kor, korps og speider er unntatt konkurranser og mesterskap.

Veldig enig i dette. Det må være rom for begge deler. Og alt trenger ikke å være en konkurranse. Den sosiale biten av aktiviteter er viktig. Feks kunne trene uten å måtte spille kamp. Kunne være med i teater uten å stå på scenen etc.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Veldig enig. Men jeg mener jo Haaland og Ødegaard ikke er noe vi som nasjon trenger. Kult å ha, men mye viktigere at befolkningen har et positivt forhold til fysisk aktivitet, gode sosiale relasjoner, mestringsfølelse og idrettsglede. Og det forsvinner når man må satse som 10-åring.

Vi har to ulike diskusjoner her. Det er ingen som sier at man må satse som 10-åringer i det hele tatt. Men at det må være lov å være 10 år og synes fotball er det viktigste i hele verden. Og at mestringsfølelse og idrettsglede kan forsvinne når man ikke får tilpasset trening, også for de som har et talent. For man kan ha talent når man er 10 år altså. Jeg har sett 10-åringer drible treneren i senk.

Det må være plass til begge deler i norsk fotball. Jeg driter egentlig hva Norge som nasjon trenger både med hensyn til idrett og kultur. Men at vi som nasjon kan være med å legge til rette for at folk kan få leve ut drømmen sin og bli sykt gode i noe, synes jeg er fantastisk. Og så får vi som nasjon glede av det.