Jule-/bursdagsgaver til egne barn

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Ungdommer er forskjellige, og hvis noen har lyst til å kjøpe seg seng for egne penger så skjønner jeg ikke hvorfor det er noe det reageres så veldig på.

Å bli overrasket er ikke det samme som å "reagere veldig". Men helt ærlig, barn som betaler egne korpsturer overrasker mer enn tenåringer som betaler egen seng. Forøvrig hadde jeg tenkt på overgang til større seng som en nødvendig oppgradring fra barnerom til ungdomsrom for mine barn, men man har jo ulike prioriteringer.

[Hyacinth]

Alternativet hadde vært at han ikke dro på korpstur det året. For vi kunne får mye familieferie for de 6-8000 den pleier å koste.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Å bli overrasket er ikke det samme som å "reagere veldig". Men helt ærlig, barn som betaler egne korpsturer overrasker mer enn tenåringer som betaler egen seng. Forøvrig hadde jeg tenkt på overgang til større seng som en nødvendig oppgradring fra barnerom til ungdomsrom for mine barn, men man har jo ulike prioriteringer.

Jeg også ble overrasket over det, ingen jeg kjenner har måttet betalte turer i regi av idrett, korps eller lignende selv.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Jeg også ble overrasket over det, ingen jeg kjenner har måttet betalte turer i regi av idrett, korps eller lignende selv.

Ordet «må» er vel også noe som kan diskuteres. Vi har vel på et tidspunkt spurt dem om de syntes det var greit. Dersom de ikke hadde villet (noe jeg faktisk ikke kan se for meg), kan det godt hende vi hadde betalt det for dem. Men da ville det blitt færre og kortere familieferier. (Akkurat det siste der har vi aldri brukt som argument, ikke at vi har trengt å argumentere heller, men det er en realitet.) Så «har måttet betale» ville jeg heller oversatt til «har i fellesskap funnet ut at er en grei løsning for oss».

[Plingo]

Det to trådene henger litt sammen nå føler jeg.

Jeg kan svare litt for meg selv først. Jeg er økonom og jeg ser hvor lett påvirkelig mine to døtre er til å fange opp mine kommentarer og innspill. 6,5 åringen vet godt at det er lurest å gå de 50 meterne ekstra for å komme innom en matbutikk for å kjøpe noe kontra kiosken, og da kan vi bruke differansen på noe annet. Og 11 åringen sjekker prisjakt f.eks når hun ønsker seg dyrere ting til bursdager etc, for besteforeldrene er ikke så flinke på sånt.

Om de hadde måttet betalt seng, samlinger ifm hobbyer etc av bursdagsgaver eller lignende, så tror jeg fort de hadde tolket det dit hen at vi ikke hadde hatt råd til det om de ikke dekket det selv, som igjen hadde ført til at de etterspurte mindre ting ellers. Og sånne mønstre setter seg fort. Jeg har måttet jobbet av meg et sånn mønster selv, for jeg hadde veldig gjerrige besteforeldre som ble lykkelig av kontoutskrifter, og jeg så og hørte ting som gjorde at bland annet når jeg var på tivoli spurte om å få pengene til sparing istedenfor karusellturer (besteforeldrene og mine foreldre har vært privilegerte økonomisk, men fryktelig nøkterne) . Jeg jobber fortsatt med det å unne meg ting med god samvittighet.

Min holdning ovenfor egne barn er at de kan bruke bursdagspenger som er stilt til tydelig disposisjon for f.eks å spleis med meg på den merkegenseren som de ikke egentlig trenger. Men øvrige gaver står på sparekonto og fond som skal benyttes til større ting som lappen/evt bunad/en del av en bil/egenkapital litt etter hva de ønsker å bruke det på da (men ikke russetid…). Har man dårlig økonomi så skjønner jeg at man ikke kan ta slike valg, og tenker det er helt fair å benytte en slik gave til kjøp ting barna trenger her og nå.

Det skrives at om gavene ikke hadde vært benytter hadde det blitt mindre ferier. Da føler jeg egentlig at gavene som egentlig er til barna blir gaver til hele familien isteden(ferie sammen kan selvsagt være veldig fint for alle), men da ville jeg om jeg var i besteforeldrerollen heller gitt gaven til barnet mitt om jeg ønsket at det skulle være et bidrag til å hjelpe på familieøkonomien totalt sett.

Men vi er som noen skrev over her alle forskjellige og har forskjellige grunner til de valgene man tar.

[Hyacinth]

Jøss, javel. Vi er iallfall verken fattige eller gjerrige, og ungene vet det veldig godt.
Jeg føler heller på ingen måte at de er med på å sponse familieferier. Og hvis det nå likevel skulle ha vært slik, så vet jeg med sikkerhet at mine foreldre hadde applaudert det. Ungene våre har fått så mye av både ferier og mange andre ting i årenes løp at jeg tror ikke man kan hevde at de sponser noe som helst. Snarere tvert i mot.