Hva skal dere gjøre i år på 17. mai?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Taien, her.

Nå er horisontalen inntatt her også. Vonde bein har fått hvile, og jeg er så glad for en fin dag. Og for en gjeng jeg har feiret med i dag! Det samholdet og den humoren og fellesskapet i korpset og styret er noe jeg aldri har opplevd før. Helt magisk!

Akkurat sånn har vi opplevd korpsforeldrelivet også - magisk og fint. I tillegg har vi et nå voksent barn som har fått musikken som en superviktig og ganske magisk del av livet sitt, så jeg heier virkelig på korps. Det er inkluderende også, ingen reservebenk.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Akkurat sånn har vi opplevd korpsforeldrelivet også - magisk og fint. I tillegg har vi et nå voksent barn som har fått musikken som en superviktig og ganske magisk del av livet sitt, så jeg heier virkelig på korps. Det er inkluderende også, ingen reservebenk.

Absolutt! Vi snakket om det i går kveld på "festen" vi var på hos venner. Det er kun speideren som kan måle seg kom vi frem til (sånn ca). Ingen reservebenk der heller og med like verdier.

[My]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Absolutt! Vi snakket om det i går kveld på "festen" vi var på hos venner. Det er kun speideren som kan måle seg kom vi frem til (sånn ca). Ingen reservebenk der heller og med like verdier.

Tja, alt koker vel ned til de folka som er involvert, enten det er den ene eller den andre aktiviteten. Jeg har erfaring med både speider og korps, i tillegg til ymse lagidretter og individuelle idretter, både for meg selv og ungene, og det har vært litt ymse både her og der. Der det har vært godt samhold og inkluderende miljø har det absolutt handlet om folk, ikke aktiviteten som sådann. Der jeg har vært involvert tror jeg fotballen er både øverst og nederst. Alt fra helt magisk til helt krise, avhengig av lag (og ingen av delene har vært "reservebenkrelatert", men handlet om helt andre ting). Sirkusgruppene til yngstejenta kommer også helt på topp, det samme med judoklubben hun gikk i. Helt i bunn kommer nok turn (pga miljø), speidern litt under middels, og korps var helt ok. Ikke fantastisk og magisk, men heller ikke ille. Altså hva gjelder verdier og samhold. Ikke generelt - i utgangspunktet har de aller fleste gode verdier, men i den helt konkrete gruppa jeg eller mine var involvert i.

Der du har fine folk skaper du magiske opplevelser for ungene - uansett. Og motsatt. Det viktigste er at de finner noe de liker og mestrer, og et miljø de trives i. Jeg har aldri skjønt det der med å sette fritidsaktiviteter opp mot hverandre. Ser det oftest fra korpsfolk, som har behov for å framsnakke korps på bekostning av idrett, av en eller annen grunn. Har flere slike på facebook.

Men når det er sagt, 17.mai ble en veldig fin dag her, med fantastisk vær, masse, masse folk (tenk at vi kan drive med folkehav igjen! ), masse korps (for jeg elsker korps, uavhengig av egne erfaringer fra korpsmiljø). Gikk til byen og så på både skoletog og borgertog, spiste litt is og drakk litt kaffe her og der, før vi dro hjem og grillet sammen med svoger og svigerinne, og deres lille ettåring.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Tja, alt koker vel ned til de folka som er involvert, enten det er den ene eller den andre aktiviteten. Jeg har erfaring med både speider og korps, i tillegg til ymse lagidretter og individuelle idretter, både for meg selv og ungene, og det har vært litt ymse både her og der. Der det har vært godt samhold og inkluderende miljø har det absolutt handlet om folk, ikke aktiviteten som sådann. Der jeg har vært involvert tror jeg fotballen er både øverst og nederst. Alt fra helt magisk til helt krise, avhengig av lag (og ingen av delene har vært "reservebenkrelatert", men handlet om helt andre ting). Sirkusgruppene til yngstejenta kommer også helt på topp, det samme med judoklubben hun gikk i. Helt i bunn kommer nok turn (pga miljø), speidern litt under middels, og korps var helt ok. Ikke fantastisk og magisk, men heller ikke ille. Altså hva gjelder verdier og samhold. Ikke generelt - i utgangspunktet har de aller fleste gode verdier, men i den helt konkrete gruppa jeg eller mine var involvert i.

Der du har fine folk skaper du magiske opplevelser for ungene - uansett. Og motsatt. Det viktigste er at de finner noe de liker og mestrer, og et miljø de trives i. Jeg har aldri skjønt det der med å sette fritidsaktiviteter opp mot hverandre. Ser det oftest fra korpsfolk, som har behov for å framsnakke korps på bekostning av idrett, av en eller annen grunn. Har flere slike på facebook.

Men når det er sagt, 17.mai ble en veldig fin dag her, med fantastisk vær, masse, masse folk (tenk at vi kan drive med folkehav igjen! ), masse korps (for jeg elsker korps, uavhengig av egne erfaringer fra korpsmiljø). Gikk til byen og så på både skoletog og borgertog, spiste litt is og drakk litt kaffe her og der, før vi dro hjem og grillet sammen med svoger og svigerinne, og deres lille ettåring.

jeg har veldig ofte opplevd at folk sier "Bare ikke ungen begynner i korps (implisitt: så kan de begynne med hva de vil) ...!" og aldri motsatt, faktisk. Ofte er argumentet at det er så mye dugnad. Selv syntes jeg det var mye mer involvering fra oss når ungen drev med idrett, det var mye kjøring og hall- og kioskvakter. Men det er klart, en eller to loppehelger i året er ganske mye det også.

[Malama]

Jeg blir satt i boks som "korpsfolk" som er noe annet enn andre folk.

Jeg opplever ikke å bli satt i boks på samme måte som speiderfolk, korfolk, håndballfolk eller uke engang dorbsllfolk. Selv om fotballmødre er jo et konsept da. Men jeg har ikke opplevd slik (negativ) boks-setting relatert til noen av de andre aktivitetene ungene mine har vært innom

[Tjorven]

Jeg har vært med på flere forskjellige idretter og fikk alltid være med på laget. Uansett hvor dårlig jeg var.

I korpset derimot, der måtte jeg være aspirant mye lenger enn alle på min alder. Jeg ble ikke satt på reservebenken ... jeg fikk ikke være med engang. Jeg blir provosert HVER GANG noen sier at korps er uten reservebenk. (Ja, dette er utelukkende basert på min ene kjipe opplevelse som tross alt varte noen år.)

[Charlie]

Kan signere på at mange her aktivt snakker korps ned som en aktuell aktivitet, og at ingen - selv om det i høyeste grad var grunn til det, opplevde og fikk vi høre senere - snakket ned "lagidrett". Når man opplever det, får man et behov for å aktivt si at det er bra. Ja, det er ofte dugnad som framheves som "negativt". som rent faktisk er helt feil, her. Må si for min del at lagidretten barnet var med på var way WAAAAAY mer foreldrekrevende, nærmest på ukentlig basis, ifht en eller to helger i året i korps. Det er lov å nekte kiden korps, men gjør det på riktig faktisk grunnlag. Vet også flere barn som aktivt ble nektet ""idrett" fordi de yngste hadde treningstid søndag morgen. for selvfølgelig hadde de profesjonelle i idretten den "beste" treningstiden. De voksne som fikk betalt for å drive idrett, fikk kremtidene mens de man skulle rekruttere fra fikk de ""verste".

Kiden her sluttet i lagidrett etter å først ha betalt for å være med på cup og deretter sittet på benken bortsett fra 10 min. Da gadd hen ikke mer. dirigenten i korpset skrev om notene hvis hen ikke hang med, og tilpasset så alle kunne være med. Men helt klart forskjeller.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg har vært med på flere forskjellige idretter og fikk alltid være med på laget. Uansett hvor dårlig jeg var.

I korpset derimot, der måtte jeg være aspirant mye lenger enn alle på min alder. Jeg ble ikke satt på reservebenken ... jeg fikk ikke være med engang. Jeg blir provosert HVER GANG noen sier at korps er uten reservebenk. (Ja, dette er utelukkende basert på min ene kjipe opplevelse som tross alt varte noen år.)

Så kjipt. Vi kjører aspirantene inn i korpset selv om de ikke er klare for det, de må ikke henge igjen, selv om noen hadde hatt nytte av det, i år er det en aspirant jeg føler burde fått tilbud om å spille aspirant et år til, for å oppnå mer mestring, men jeg er redd for å tråkke på noen tær. Hen er dessuten et år yngre enn de andre på samme gruppe, ved en feil fikk et trinn lenger ned enn vanlig tilbud om å starte, så eleven ville altså da havnet sammen med eget årskull i teorien (men i praksis ikke, for det var svært mange eldre elever som valgte å bli aspiranter i fjor.)

Men hos oss får de altså være med inn i korpset uansett hvor flinke de er, og dirigenten er flink til å fordele stemmer slik at de ikke får dem med noter de ikke kan. ikke så MANGE de ikke kan i alle fall, noen kan de jo lære for en sang. (Men det går ikke så lett for fløyta, for det skrives somregel ikke andre og tredjestemme for dem, de har første bestandig... så vi trenger å få skrevet noen juniorstemmer for dem)

[Retz]

Kondolerer Obelix!

En fin 17.mai her også. Løp 18.5 km tidlig om morgenen, og hadde såvidt tid til dusj, klesskift og brødskive i bilen før jeg kjørte til bygda hvor barnebarna bor for å gå i tog sammen med dem. Så da marsjerte vi under barnehagens fane akkompagnert av korpsmusikk som kom fra en diger forsterker på trillebår. Fikk med oss både taler og minnemarkeringer, før eksen og jeg hadde oss et lite pit stop hjemme hos meg før neste happening; grilling og sjømat hos sønn og svigerdatter. Barnebarna var imponerende i vater til tross for hektisk aktivitet på formiddagen, så det hele gikk ganske sivilisert for seg. Fikk meg meg slutten på dagens etappe i giroen også! Stor bonus!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

jeg har veldig ofte opplevd at folk sier "Bare ikke ungen begynner i korps (implisitt: så kan de begynne med hva de vil) ...!" og aldri motsatt, faktisk. Ofte er argumentet at det er så mye dugnad. Selv syntes jeg det var mye mer involvering fra oss når ungen drev med idrett, det var mye kjøring og hall- og kioskvakter. Men det er klart, en eller to loppehelger i året er ganske mye det også.

Når jeg har hørt folk si de ikke vil at ungene skal begynne i korps tror jeg det stort sett har vært fordi de ikke liker korpsmusikk. Som selvsagt er ganske teit, for det viktigste burde jo være at ungene finner noe de liker å holde på med, og som gir dem glede og mestringsopplevelser. Men jeg har ofte hørt det samme når det gjelder fotball jeg altså. Folk som absolutt ikke vil at ungene skal begynne på det, fordi de selv ikke er interessert i fotball, og synes fotball er djevelens verk. Og har store fordommer mot fotballmiljø og fotballfolk. Dugnader er det nok av begge steder, så det er ingen grunn til å velge det ene framfor det andre.

Men det er sammenligningen jeg synes er så pussig. Skjønner at folk er begeistret for korps, og ønsker å framsnakke og dele det, men ikke hvorfor man alltid må trekke fram fotball som motsetningen (for det er jo stort sett fotball den reservebenk-klisjeen egentlig er myntet på), når det gjelder verdier og inkludering. For slik trenger det ikke være altså. Det er ingenting som tilsier at korps som aktivitet er mer inkluderende enn orientering, dans, volleyball eller andre ting. Og selv har jeg blitt rørt til tårer flere ganger av fantastiske oppvisninger av omtanke, lagånd og inkludering i fotballen, helt uavhengig av nivå og prestasjoner. Det kommer alt an på folkene som er med. Så ja til alt, som gir ungene gode opplevelser!

[Malama]

Mine unger har begynt på fotball, håndball, kor, korps, speider og dans (og sluttet på en del av dem av diverse grunner) så de får i alle fall drive med det de vil, selv om jeg ikke liker fotball, og slett ikke liker å stå ute og se på (men manne liker fotball, så han følger opp mye av den delen) og heller ikke liker håndball, ikke kan det spøtt om speider eller korps (så hvordan endte jeg som korpsleder? Men klarer så vidt å holde meg ute av speideren, på pur trass)

Vel, så lenge ungene finner noe de liker.

[Molly]

Kondolerer Obelix

Jeg ble hentet av bundadskledd kjæreste i cabriolet. Vi tilbrakte dagen hjemme hos ham, satt ute i solen, spiste reker, drakk hvitvin og bobler og skravlet hele dagen.

[Taien]

Jeg må innrømme at jeg var i mot at guttungen skulle begynne i korps, nettopp fordi jeg hadde hørt så mye om dugnader og stress. Men heldigvis har jeg en mann som trumfet gjennom. Og nå sitter jeg til og med i styret og elsker det. I løpet av et halvår er det jammen ikke mye å gjøre! Ja, 17.mai er travel, men det er verdt det når du ser ansiktet på strålende blide ungdommer i sin fine uniform.
Jeg er klar over at det har mye med folk å gjøre, vi har en helt fantastisk dirigent i korpset vårt, som trekker fram alle uansett nivå. Og han får dem opp på toppnivå rimelig fort (derfor er korpset ganske premierikt.) Men det er engasjerte foreldre på alle kanter og mye av det er pga ledelsen. Jeg må si at alle mine bekymringer ble gjort til skamme.

Jeg har hatt ungene både i fotball, håndball og i teater, og har aldri opplevd det samme samholdet som i korpset.

[Taien]

Jeg må bare nevne en annen ting ang korpset. på 17.mai frokosten er det tradisjon at de som er russ holder en tale. Og når de står der og forteller at de har vært i korpset i 10 år, og har elsket det pga dirigent og alt samholdet, og står og gråter når de snakker (de slutter til sommeren når de er russ) fordi de er så glad i korpset, da sier det mye. (Og vi foreldre grein like mye mens de talte..)

[My]

Ja, er ikke tvil om at korps er fantastisk for mange altså, mener bare at det er det mange andre aktiviteter som også kan være det. Så at man er glad i korpset burde være nok i seg selv, jeg skjønner ikke vitsen med å trekke fram og snakke ned andre aktiviteter som sammenligning, og sette aktiviteter opp mot hverandre. For det handler ikke om aktiviteten, men om menneskene. Og om å finne miljøet man føler seg hjemme i. Det er jo mange som slutter i korps også, av ulike grunner. Jeg, blant annet. Det handlet riktignok ikke om miljø, men om interesse, miljøet var helt ok, men ikke så unikt at jeg gråt da jeg sluttet. Det var jo bare en aktivitet, på linje med mine andre aktiviteter, med samhold av varierende grad.

[Taien]

Jeg vet ikke om du mener at jeg snakker ned andre aktiviteter, men det gjør jeg ikke. MIN opplevelse var at det ikke var det samme samholdet i de andre aktivitetene de har vært i. Det betyr ikke at andre føler det annerledes. Det er en ren subjektiv observasjon.

[Pøblis]

My, jeg er helt enig i at man ikke skal snakke ned. Og så mener jeg at unger må få lov til å prøve seg frem for å finne noe de liker. Helt uavhengig av foreldrenes preferanser eller antipatier.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Taien, her.

Jeg vet ikke om du mener at jeg snakker ned andre aktiviteter, men det gjør jeg ikke. MIN opplevelse var at det ikke var det samme samholdet i de andre aktivitetene de har vært i. Det betyr ikke at andre føler det annerledes. Det er en ren subjektiv observasjon.

Nei, det mente jeg ikke, bare å framheve at jeg ikke mener noe negativt om korps, eller har problemer med at folk deler sin begeistring. Mitt tidligere innlegg, som startet denne lille diskusjonen var bare et hjertesukk over den evige "ingen reservebenk"-kommentaren som alltid dukker opp når folk lovpriser korpsbevegelsen. Som jo er en indirekte nedsnakking av fotball.

Jeg tviler altså ikke på at det finnes masse barn og ungdom som er glade i korpsene sine.

[Taien]

Jeg forstår, My! Og jeg er enig i at man ikke skal snakke ned andre aktiviteter. Jeg vet at på det fotball laget hvor min sønn ikke følte tilhørighet, så er det mange av de andre som føler et veldig godt samhold og fellesskap. Så at det har mye å si på folk og fe er jeg ikke i tvil om.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Taien, her.

Jeg forstår, My! Og jeg er enig i at man ikke skal snakke ned andre aktiviteter. Jeg vet at på det fotball laget hvor min sønn ikke følte tilhørighet, så er det mange av de andre som føler et veldig godt samhold og fellesskap. Så at det har mye å si på folk og fe er jeg ikke i tvil om.

Ja, det handler jo veldig mye om interesse også. Det sier seg selv at man ikke kan ta en hvilken som helst fotballgal unge og putte i et korps, og denne vil få en magisk opplevelse av unikt samhold. Og omvendt. Mens andre fint kan føle seg hjemme begge steder. Og i noen korps er miljøet og samholdet bedre enn i andre, på lik linje med ulike fotballag, ulike teatergrupper, eller ulike skoleklasser.

Det jeg for min del savner er flere aktiviteter for barn uten konkurranser. Som mor til et barn som ikke liker konkurranser så er det neimen ikke lett å finne noe, konkurranser skal presses inn overalt, og det skal kåres vinnere og tapere. Idrett, korps, speider, you name it. Derfor var det utrolig velsignet da hun fant sirkus. Det var akkurat hennes greie, og hun blomstrer. Ingen vinnere, ingen tapere, alle med. Mens for tvillingbroren ville det vært krise. Han ville absolutt ikke følt på det samme samholdet som henne, siden han trolig ville følt seg helt på siden av de andre der, som er helt andre typer enn han selv.