Forskjellige fedre?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Man kan vel ikke være forsiktig med å "tenke sitt"? Tankene foregår jo mentalt, og man kan gjerne ikke noe for hva man tenker.

Klart man kan noe for hvordan man tenker! Man kan styre tankene sine. Man kan tenke "hore" når man treffer en dame som har 5 barn med 5 menn, eller man la være å tenke "hore". (Noen tenker visst svarting når de treffer en som er farget, og det kan man også la være å tenke. Andre tenker "dum og lat" når de møter overvektige, det trenger man heller ikke å tenke. Dette handler om respekt, og det er fullt mulig å endre negative tanker og assosiasjoner, dersom man respekterer andre og er tolerant)

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua

Jeg har nemlig presisert at jeg ikke dømmer noen, men at tankeaktiviteten min rulerer hyppigere når jeg begynner å filosofere over hverdagsporoblemene i det å ha fire forskjellige barn med fire forskjellige fedre, og det faktum at noen utsetter seg for det frivillig. Allikevel er det hyppige insinuasjoner å lese i denne tråden om dømming.

Tja, du formidler kanskje ikke så tydelig at du ikke er dømmende. det har litt med ordvalget og den ganske klare grensen du og venninnen din har satt. "To barn med to fedre er akkurat passe og tilfeldigvis det vi har. Så fint. Alle som gjør noe annet enn oss er kort i toppen. "

Forklar meg gjerne hvor toleransen er gjemt i dette utsagnet.

Jeg har ett barn med en mann jeg fremeles er sammen med. Er jeg bedre enn deg, da? Mindre kort i toppen? (jeg tror virkelig ikke det altså, men jeg setter det på spissen. For det kan virke som om du og venninnen din synes at de som har tre barn med tre fedre eller fire barn med fire fedre eller hva_har_du, er "dårligere personer" enn dere. Altså at de er korte i toppen. og det er jo ikke noe hyggelig sagt eller tenkt.)