"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Dere diskuterer et tema som gjør meg helt vettskremt.

Vi har fått svært liten hjelp av våre foreldre i småbarnstiden. Barnebarn er noe man har passet når det har vært gøy og tid til det. Så jeg har tenkt at min innsats for aldrende foreldre kommer til å begrense seg tilsvarende. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det ikke kommer til å bli sånn. Jeg har ikke samvittighet til å ikke hjelpe når det trengs.

Og jeg ser jo allerede nå at det ikke er så lenge til det kommer til å trengs selv om foreldrene mine fremdeles er i 60-årene.

Og de har ikke gjort det noe lettere for oss ved å skille seg og skaffe seg nye ektefeller uten annen familie enn oss. Så det er ikke 4 av dem, men 7 stykker som kommer til å trenge hjelp. Jeg kjenner jeg blir stressa bare av tanken.

Vi har overhodet ikke hatt hjelp av foreldrene våre i småbarnstiden. Skulle tro at samvittigheten da skulle si at man ikke trenger å hjelpe i perioden med sykdom og alderdom, men sånn er det ikke. Alternativet til å hjelpe er rett og slett altfor grusomt.