"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg har vokst opp med foreldre som har stilt opp for de gamle i familien, ikke bare egne foreldre, men også tanter og onkler. Jeg har aldri hørt at de syns det var så veldig slitsomt, selv om det nok innimellom var det også. Så de tingene som nevnes her tror jeg at jeg skal kunne ta hånd om uten at det blir noe problem. Rengjøring er en tjeneste de kan kjøpe, så kan jeg og broren min hjelpe med de andre praktiske tingene som dukker opp. De er sånn snart i midten av 70årene og pr nå trenger de ingen hjelp, men den dagen kommer jo helt sikkert.

Jeg har vokst opp med en mor som tok en "normal" belastning for sine svigers, sammen med to svigerinner (selvsagt...) med flytting til eldrebolig og senere sykehjem, pleie på dødsleie for en, fiksing, ordning, skaffe hjelp, handle truser, og det gikk greit, selv om det var slitsomt noen år. Det var kanskje verst for lillesøster, som fortsatt bodde hjemme da. Hun hadde sikkert trengt mer av mammaen sin.

Men det som toppet det og holdt på å velte lasset var da morfar ble depressiv og utagerende dement. Med flere titalls telefoner hver dag, vandring nattestid, matnekt hvis hun ikke satt med ham, besøk midt på natta, han stod på trappa, kom inn og begynte et endeløst gnål, HVER dag, mange ganger om dagen, i mange år.

Det kunne virkelig tatt knekken på hvem som helst, og tok definitivt knekken på mamma. Hun har aldri blitt seg selv etterpå.

Hun har sagt mange ganger, nesten i fullt alvor at "blir jeg sånn så må du slå meg i hjel".