- Demp ammepresset

[My]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

En bra, og for en gangs skyld, riktig artikkel om amming for nettopp slik opplever jeg ammehysteriet som råder i Norge (og forøvrig ingen andre steder i verden).

Nåvel, jeg tror dette kommer mye an på hva slags jordmor og hva slags helsesøster man dumper borti. Jeg vil fortelle om "ammepresset" min venninne ble utsatt for på barselavdelinga på St. Olavs i Trondheim:

Hun hadde prøvd så smått å legge gutten til på egenhånd, og syntes da han fikk litt tak, selv om det ikke kom noe særlig med melk ut. Den hadde ikke kommet i gang enda. Senere kom en jordmor durende inn på rommet til henne, og uten å presentere seg, eller langt mindre spørre om det var greit, grep hun tak i gutten med den ene hånda og brystet til min venninne med den andre (min venninne var ikke det minste komfortabel med at en fremmed person bare uten videre tok tak i brystet hennes uten å spørre først om det var greit), og sa at "nå skal vi prøve å legge ham til". Han tok ikke tak med det samme, og jordmora sa, med et lite blikk på brystet hennes, at "dette kommer aldri i verden til å gå, ikke med de brystvortene der" (innovervendte). "Til nød med brystskjold". Så marsjerte hun ut igjen. Min venninne ønsket veldig å amme, så hun prøvde fortvilt litt til på egenhånd, men strevde. Ble usikker og anspent. Da kom en annen jordmor inn, kastet også et blikk på brystene hennes og hentet et brystskjold, med beskjed om at det kom til å være umulig uten. Med to ulike jordmødres uttalelser regnet hun med at de hadde rett, og mens hun prøvde med brystskjoldet kom ei tredje jordmor inn. Denne hadde (som den eneste) presentert seg først, også spurt om hvorfor hun brukte brystskjold. Min venninne sa at hun var blitt fortalt at brystvortene hennes ikke egnet seg. Denne jordmora kikket på brystene hennes og sa at det ikke var noe i veien med brystvortene hennes i det hele tatt, og hun spurte (faktisk) om det var greit at hun fikk prøve å legge ham til. Hun var rolig og forsiktig, og vips, så satt gutten fast. Min venninne fullammet i 6 mnd, og ammet totalt i ett år, uten problemer og uten noensinne å ta i et brystskjold igjen.

Min venninne, som ikke er norsk, men kommer fra ett av disse landene som er så velsignet befridd fra det norske "ammehysteriet" var sjokkert over hvor lite hun ble oppmuntret til å prøve å amme på barsel her. Hun sendte et klagebrev til sykehuset (dette var nemlig bare en i rekken av skandaler hun ble utsatt for på barsel, men det andre er ikke relatert direkte til amming), og ba om et møte med ledelsen, samt med den første jordmora som kom inn til henne. Den siste bare for å få gleden av å fortelle henne at hun hadde ammet uten problemer, til tross for det hun hadde fått høre, og advare henne om at hun ALDRI må si slik til en nybakt mor, for ei med litt mindre ben i nesa kan finne på å tro på henne når hun sier at det ikke kommer til å gå.

Da jeg selv slet med at jenta mi stod i en bue og nektet å ta brystet uten at jeg lå ned i et mørkt og stille rom, fra hun var 3-4 til ca 7 mnd, var det tydeligvis mye større problem for alle andre enn for meg at jeg måtte holde meg i nærheten av hjemme eller et annet sted hvor dette kunne oppfylles når det nærmet seg måltidene til jenta. De fleste skjønte ikke at jeg orket, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare sluttet å amme og ga flaske (som om hun ville ha det ... ), eller rett og slett grøt (for da de hadde babyer begynte man da med grøt i tomånedersalderen må vite, og det ble da folk av de barna også ), i stedet. Så hvis jeg hadde valgt å slutte hadde jeg hatt full støtte, både av helsesøster og alle andre rundt meg. Veldig mange innlegg i denne diskusjonen viser at flere har opplevd press eller oppmuntring i retning av å gi opp amming.

Jeg tror nybakte mødre er så sårbare og vare at uansett hvordan det gjøres og hva som sies så vil man føle press i en eller annen retning. Hvis 99 personer sier at det er helt greit å gi MME, og 1 sier at det er tøys at man ikke får til og amme, man må bare prøve litt hardere, så er det den ene man husker.