Sv: Sherlock - sesong 4
Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.
Jeg syntes bare det så ut som om du tenkte at det var meningen at vi skulle tenke at Johns reaksjon er rasjonell, altså at vi skal være enige i at det er (bare/mest) Sherlocks feil, men jeg tenker at selve poenget er at den er irrasjonell og veldig sammensatt. Bare sjekker. 
Hæ, nei? Hvordan kom du frem til det? Jeg mener det jo i stor grad Mary som har skyld i det selv, og hun har på meget usympatisk vis dratt Watson og barnet sitt med seg.
Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.
Ellers tror jeg de koste seg ordentlig med å knuse alle Thatcher-bystene.
Haha, det koste jeg meg med i allefall! Men også der himlet jeg litt. Måten han stapper den minnepinnen inn i gipsfiguren er jo helt teit. Gipsfiguren er ferdig stivnet, og minnepinnen vil derfor ramle ut med en gang han setter figuren opp igjen. Dessuten er alle gipsfigurene han knuser hele i bunn, mens den han stapper den inn i er hul. Grunnen til at man huler ut slike gipsfigurer er for at de ikke skal bli for tunge, derfor er det helt usannsynlig at de ville fylt på med gips. Og hvis de ville det, ville minnepinnen blitt oppdaget.
Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.
Men jeg synes det er veldig mye ufortjent backlash mot Mary i fandom generelt, særlig tatt i betraktning hvor godt de fleste liker Sherlock, som jevnt over har behandlet John vel så dårlig som Mary har. (Og da mener jeg kritikk som dreier seg om "moralsk" vurdering av Mary som person, ikke kritikk om hvor underholdende man selv synes det er - for underholdningsverdi er veldig subjektivt og noe folk naturligvis oppfatter forskjellig.)
Dette var en av de tingene Høvdingen og jeg diskuterte i går, fordi jeg vil ikke gå i den fella hvor man tillater mannlige karakterer mer enn de kvinnelige. Og jeg kan nok være tilbøyelig til å mislike kvinnelige usympatiske hovedpersoner i større grad enn mannlige, jeg ser den. Så jeg har tenkt mye på om det kan være tilfellet her også. Jeg har tenkt til å se hele serien på nytt for å finne ut av det, faktisk.
Samtidig og nettopp på grunn av dette så syns jeg film- og serieskapere bør sette høye krav til seg selv når de skal portrettere sterke kvinneroller som ikke bare er gode/smarte/sympatiske. Og jeg vet ikke helt om jeg syns de har fått til det med Mary. Det blir liksom for outrert. Kanskje det har sammenheng med at det er så innmari lenge mellom episodene også. Sherlock og Watson er jo mennesketyper man allerede kjenner godt fra novellene og bøkene, og de er ikke spesielt endret. Mary derimot er en ganske annen type enn i novellene, hun er også mer perifer, og det krever at vi blir bedre kjent med henne for å akseptere hennes personlighet, kanskje. Noe som er vanskelig når det går lang tid mellom hver sesong, og hver sesong bare er tre episoder. Jeg bare fabulerer litt rundt hvorfor jeg ikke liker henne noe særlig.
Ift. Sherlocks utsagn om at Watson liker slike mennesketyper så syns jeg ikke det rettferdiggjør verken hans eller hennes oppførsel. Det er ikke slik at man ikke har ansvar for å ta seg sammen bare fordi andre vet at man er sånn. Spesielt ikke når man stifter familie med noen (Mary) eller setter vennene sine i livsfare (Sherlock). Også syns jeg vel at man som kjæreste har ørlite større ansvar for den man er kjæreste med, enn man har i et vennskapsforhold.
Save
Save
__________________
|