"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hvorfor er dette argumentet så trist?

Jeg syns argumentet er trist av flere grunner. Først og fremst fordi det kan brukes til å argumentere for absolutt alt: hvis ikke mor får gå ut og drikke seg full flere ganger i uken, så blir hun misfornøyd, ergo er det bedre for barnet med en beruset mor.

Men også fordi argumentet er så snudd på hodet. Skal BARNET være lykkelig fordi MOR er fornøyd? Hvorfor kan i såfall ikke MOR være lykkelig fordi BARNET er fornøyd?

Ingen blir lykkelige av at andre er det. Vi må alle ha dekket våre primære og sekundære behov for å være lykkelige. For mange foreldre betyr det at de i tillegg til å være foreldre må ha anledning til å ha en utdanning og en jobb de trives med. Og for barna betyr det kanskje at de må føle seg elsket, sett og som midtpunkt. Barna blir ikke lykkeligere av at foreldrene "realiserer seg selv" like lite som foreldrene blir lykkelige av at barna får alt de ønsker seg.

Jeg syns også argumentet "Så lenge du er fornøyd er jeg fornøyd" er håpløst, men kravet "så lenge jeg er fornøyd er du sikkert fornøyd også" er egoistisk i tillegg til å være tragisk og håpløst.