Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Frøydis]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er veldig lite styr å bli voksendøpt før konfirmasjonen, altså. De fleste steder ordner presten det i en privat seremoni med foreldre og faddere tilstede en helt vanlig tirsdag kveld. Hvis man ønsker.

Ja, jeg vet. Vi meldte oss ut av statskirka mens vi ventet eldste. Jeg fikk overbevist mannen om at dåp ikke var noe alternativ, og da så ikke han poenget med å være medlemmer lenger, noe jeg var enig i.
Vi bor i ei lita bygd der det ikke er egen prest i kommunen, men det å bli døpt som ungdom er nok ikke et problem. Gutta er bare 3 og 6, så det er enda tid.
Jeg håper bare de er i stand til å ta egne valg når den tid kommer og ikke lar seg presse av andre.

Selv fikk jeg gaver selv om jeg ikke ble konfirmert. Jeg så ingen hensikt med å gå i kirken og bekrefte at jeg var noe jeg ikke er.
Vi arrangerte privat kaffeselskap og det var det.

[Drømmedama]

Jeg tenkte selv lenge på om jeg skulle konfirmere meg, diskuterte med presten i den aktuelle menigheten og kom frem til at jeg ikke ønsket å konfirmere meg i kirken. Var innom konfirmasjonsforberedelsene til HEF, men det var så dårlig og uorganisert at jeg droppet ut etter et par ganger. Ikke ville jeg ha fest heller, men vi gikk på teater, spiste middag og jeg fikk gave. En markering som passet sære og bevisste(ihvertfall noe pretensiøse) 15-årige meg aldeles utmerket. Så for meg var det ikke stas med konfirmasjon, nei. For mine barn har det derimot vært veldig viktig.
De to eldste våre valgte begge å konfirmere seg i regi av HEF, og konfirmasjonstiden var fantastisk utviklende og spennende for dem begge. Jeg er imponert over alt de lærte og reflekterte over, de snakker fremdeles(etter 2 og 6 år) om opplevelsene de hadde underveis. Som ikke-troende i et lite samfunn der nesten alle rundt dem er veldig kristne var det befriende og godt for dem å møte et miljø der de ble akseptert og lyttet til, og de møtte mange andre som også tenkte som dem.

[Sonar]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Om du bytter ut champagnelunsj med femretters middag, så har du vårt bryllup. Perfect!

Og bytter du ut femretters med syvretters og uten forlovede, så har du oss (og i all hemmelighet for alle utenom forlovere)

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Crazy Party Persons! Vi giftet oss på tinghuset, hadde med forloverne med på champagnelunsj og gikk en tur etterpå. Hverken fotograf eller ringer.

Vi spontangiftet oss på ferie i utlandet. Hadde ett vitne, det var eldste - minste var for ung til å signere på attesten, så hun teller ikke som vitne. Vi var vel ute og spiste middag, men vi var jo på ferie - så det hadde vi gjort uansett.

[Sonar]

I vår familie, begge sider, er det stortsett tradisjon med konfirmasjon. Ungene får velge selv. Eldste som står nå om 2 uker har valgt HEF. Et fint opplegg. Men han har ikke snakket så mye om det, så jeg vet egentlig ikke hvor mye inntrykk det har gjort på ham. Han gleder seg til selve dagen og det skal bli godt å gjøre stas på ham sammen med familien.

Mellomste som skal ta valget til neste år, sa så fint her om dagen at hun var veldig glad for at det var hennes valg. At hun ikke følte seg presset til det ene eller det andre. Hun har ikke bestemt seg helt ennå.

Spent på seremonien til HEF, det er første gang for oss.

[Tallulah]

Den ene voksendåpen jeg har vært i (bortsett fra i baptistkirker) var ikke en liten privat affære altså. Det var foran menigheten en helt vanlig søndag, med diger seremoni og hele greia varte i to timer! Det var bønner og sang og opp og ned og hit og dit og hurramegrundt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Den ene voksendåpen jeg har vært i (bortsett fra i baptistkirker) var ikke en liten privat affære altså. Det var foran menigheten en helt vanlig søndag, med diger seremoni og hele greia varte i to timer! Det var bønner og sang og opp og ned og hit og dit og hurramegrundt.

Men da har vedkommende valgt det selv. Forutsatt det var i DNK. (Evt. hatt en usedvanlig vrang prest.)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men da har vedkommende valgt det selv. Forutsatt det var i DNK. (Evt. hatt en usedvanlig vrang prest.)

Hun var nok ikke uvillig, men det ble ikke lagt fram som om det var noen alternativer. Og det var i en helt vanlig meninghet i DNK. Jeg stusset, siden jeg alltid har fått høre at det er noe "de fikser på kontoret med null styr". Neida, her var det bønner, og vann og faddere, og små dåpsbarn og huhei. Det er nok også en menighet som syns det er veldig stas med de kompliserte greiene, altså. Ikke akkurat en arbeiderkirke.

[Fakse]

Jeg er HEF-konfirmert for mange år siden, og husker det som stor stas. Det som sitter igjen i ettertid er spesielt undervisningsopplegget. De filosofiske diskusjonene gjorde noe med meg som menneske, og jeg tenker jevnlig tilbake på det jeg lærte og det vi diskuterte den dag i dag. For meg ble det et viktig fundament for mitt tankesett på samme måten som ex.phil.

Også var det veldig godt å bli satt pris på av familien i selskapet etterpå. Som tenåring midt i opprørstida, å se at foreldre, søsken, besteforeldre og onkel/tante gjorde så mye for å feire meg og min dag, det var rørende og stort. Selve seremonien var også høytidelig og fin, men for meg var den ikke det viktigste. Totalt sett en pakke jeg gjerne unner mine barn

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hun var nok ikke uvillig, men det ble ikke lagt fram som om det var noen alternativer. Og det var i en helt vanlig meninghet i DNK. Jeg stusset, siden jeg alltid har fått høre at det er noe "de fikser på kontoret med null styr". Neida, her var det bønner, og vann og faddere, og små dåpsbarn og huhei. Det er nok også en menighet som syns det er veldig stas med de kompliserte greiene, altså. Ikke akkurat en arbeiderkirke.

Bønner og vann og faddere og dåpsbarn pleier å være ganske vanlige ingredienser vil jeg tro.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Bønner og vann og faddere og dåpsbarn pleier å være ganske vanlige ingredienser vil jeg tro.

Ja, det er det jo. Men det var ganske mye mer omfattende enn de barnedåpene jeg har vært i. Mye mulig det er fordi da har det vært mang dåpsbarn med varierende grad av tålmod, her var det to små og en stor og de bennyttet tydelivis anledningen til å ta'n helt ut. Det varte og det rakk og detvar et vell av ulike bønner.

[pippo]

Jeg var kursleder på HEF-konfirmasjon i flere omganger, i studietiden, og jeg kan skrive under på at det er et veldig bra opplegg mange steder. Interessante temaer, engasjerte kursdeltagere og masse tid til spennende diskusjoner. Kanskje noen var med bare for pengene, i utgangspunktet, men for de aller fleste var konfirmasjonstiden virkelig en viktig dannelsesprosess. Mine egne opprørske unger velger imidlertid kirkelig konfirmasjon.. (for å terge mammaen).

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Bønner og vann og faddere og dåpsbarn pleier å være ganske vanlige ingredienser vil jeg tro.

Det holder med litt kaffe, med andre ord?

[Tallulah]

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det holder med litt kaffe, med andre ord?

kaffe er spesielt viktig.

[007]

For meg er det veldig rart å gi gaver til en ungdom uten at det er noe å feire, kun at en møtes til et middag- eller kaffebesøk. Gratulerer med hva da, liksom? At h*n nå kanskje snart har blitt voksen?
Til egne barn er det selvsagt annerledes, men til tantebarn og venners barn ville det føltes veldig unaturlig.

[Nenne]

Jeg er enig med 007 her. Hvis en av guttene velger å ikke konfirmeres blir det feiring av 18-årsdagen godt og grundig i stedet. En stor fest våren det året han fyller 15 blir jo hverken fugl eller fisk om det ikke er som en del av et opplegg.

[Skilpadda]

Stor feiring av 18-årsdagen høres også fint ut. Jeg synes ikke selv det er spesielt rart å ha en familiefeiring uten konfirmasjon - jeg er ikke religiøs selv, og for min del er egentlig hele poenget med en konfirmasjonsfeiring å feire og gjøre stas på femtenåringen, ikke å feire at han/hun har deltatt i en seremoni. Jeg vil selvsagt ikke forvente at venner og fjernere slekt ser det på samme måte og sender gaver og gratulasjoner, men jeg er sikker på at familiene våre gjerne ville delta i en familiefeiring av gutten vår, hvis de ble invitert til det, selv om han skulle velge å ikke konfirmere seg.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For meg er det veldig rart å gi gaver til en ungdom uten at det er noe å feire, kun at en møtes til et middag- eller kaffebesøk. Gratulerer med hva da, liksom? At h*n nå kanskje snart har blitt voksen?
Til egne barn er det selvsagt annerledes, men til tantebarn og venners barn ville det føltes veldig unaturlig.

Vår datter har valgt å ikke konfirmere seg, og vi har valgt å ikke invitere til selskap av redsel for at noen skal være kjipe. Helt greit at man ikke kommer, og at man ikke gir gaver, det er hun fullstendig på det rene med, men jeg hadde blitt lei meg om noen mente at det ikke var noe å feire. Eldstemann som konfirmerte seg er ikke hakket mer religiøs enn hun som nå lar være, så jeg forstår ikke helt at det var mer å feire...

Vi gjør ingen forskjell på barna, så hun får det samme av oss som broren fikk. Det samme velger begge bestefedrene å gjøre.

Jeg skulle gjerne hatt det selskapet, det er det eneste jeg syns er trist med at hun ikke konfirmerer seg, men som sagt, jeg vet at noen (i familien) vil mene at det er helt teit - og de kommentarene vil jeg spare henne for.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For meg er det veldig rart å gi gaver til en ungdom uten at det er noe å feire, kun at en møtes til et middag- eller kaffebesøk. Gratulerer med hva da, liksom? At h*n nå kanskje snart har blitt voksen?
Til egne barn er det selvsagt annerledes, men til tantebarn og venners barn ville det føltes veldig unaturlig.

Hva er det egentlig man gratulerer med når man feirer konfirmasjon da? Det er vel egentlig "ingenting" det også? Med unntak av de som konfirmerer seg som en aktiv del av utøvende tro.