Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

[Polyanna]

Som stråmannsargument har sinnafeministen derimot vært i voldsomt flittig bruk gjennom tråden.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Å være sint, stygg og mannehater er vanlige assosiasjoner. Jeg får kommentarer fra kollegaer som mener at jeg ikke er feminist fordi jeg har mange mannlige venner og er søt og grei.

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Oi, denne tråden må jeg jammen vise til mannen min og den eldste sønnen vår.
De kaller seg nemlig begge feminister, de bør være klar over at de vil kunne oppfattes som sinte og stygge. Og brautende og vulgære. Mannehatere, ass.
Hm - vil de dermed kunne kalles selvhatende menn, tro?

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Og hvis man er redd for å kalle seg feminist fordi det gir assosiasjoner til kamp mot mannen, så er det like teit som å mene at islam er det samme som islamsk fundamentalisme.

Ingen har sagt at de er REDDE for å kalle seg feminist.

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

For meg framstår det ganske snålt at folk som er for likestilling ikke vil kalle seg feminist fordi de ikke vil identifiseres med Ottar, liksom. Jeg trodde vi fikk greid opp i det der i 2002 da Bjarne Håkon Hansen kalte Liza Marklund en "vakker feminist" eller hva det var på Skavlan, men tydeligvis ikke.

Det er det heller ikke mange som har sagt. En, kanskje?

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men hvis man ikke kan erklære seg som feminist, som om det var noe skittent, så er man jo på sett og vis det motsatte. Jeg VET jo at en del av dem som er nølende til å kalle seg feminister i tråden er helt enig i feminismens grunnidé, og dermed blir det enda rarere at de er så utrolig redde for å våge å kalle seg det.

Noen -ismer må man våge å ta i, faktisk, uten å være helt enig i alt med alle andre som mener noe lignende. Ellers blir man en manet.

Huhei.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Men blir ikke dette ganske rart? "Jeg føler meg ikke komfortabel med å bruke benevnelsen "kvinne", så jeg foretrekker å ikke bruke den benevnelsen." Hæ?

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Eller at man er redd for å si at man er feminist fordi man er redd for å bli tatt for sint, brautende dame med rutete skjorte og piggsveis.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg nekter å bli påstemplet sur og støgg-stempel nør jeg ber om noe som burde være helt selvfølgelig.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes det er utrolig trist at bildet av den stygge sinnafeministen som hater menn, er blitt ensbetydende med feminismebegrepet for mange.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg har aldri gått i tog og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det, men jeg er feminist for det. Jeg må da ikke identifisere meg med Ottar og militante feminister for å kalle meg selv det. Jeg er vel liberalfeminist.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det er så utrolig forstemmende at det finnes kvinner i dag som på daglig basis nyter den friheten tidligere tiders kvinnesakskvinner så utrolig modig har skapt grunnlaget for - som ikke vil kalle seg feminister fordi ordet forbindes med disse uvanlig modige damene. Jeg stiller meg hundre prosent uforstående til det og det er bare trist.

Det er det da virkelig heller ingen som har sagt.

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg kan ikke tenke meg noe mer moderne enn å være opptatt av kvinners kår i verden. At noen grøsser av ordet feminist, håper jeg kommer av koblingen mange har til sosialist, selv om også Høyre har hatt en egen feministgruppe.

Hvem grøsser?

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

. det jeg sitter igjen med, er at mange ikke vil assosieres med sinnafmeninstbildet. Det jeg tenker, er at det er vanskelig å finne et eksempel på HVEM denne sinnafeministen er? Hvilke feminister er det som svarer til dette bildet?
Jeg må si at jeg er litt trist etter denne tråden. Jeg synes det er ille at så mange har kjøpt bildet av feministen som den sinte, hårete, stygge dama.

Det er godt gjort å sitte igjen med DET som inntrykk, altså.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg synes det er litt feigt og "hjelp, tenk om ikke de kule guttene liker meg"-aktig å være høyt utdannet dame i Norge i dag uten å kalle seg feminist.

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

, fordi på den ene siden vil man ikke at gutter skal synes at en er uattraktiv og på den andre siden vil man ikke være usolidarisk med de mer tøffe venninnene som kaller seg feminister og så blir man litt sånn blææh i midten.

Av alle stråmannsargumenter tror jeg den der er den verste.