Har du et glamorøst syn på samlivet?

[Esme]

Jeg tror ikke jeg har et glamorøst syn på samlivet nei.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på. En uventet opprydning i boden er verdt 20 rosebuketter for å si det sånn.

I tillegg må mannen være en god kompis, det er for meg helt essensielt at vi er nære venner og at jeg ikke trenger å være noe annet enn meg selv. Det er også viktig at han er den jeg helst vil dra på ferie med, at han er hyggelig og morsom å tilbringe tid sammen med.

Jeg får nå veldig mange betroelser gjennom jobben min og jeg tror ikke at det er at folk har for glamorøst syn på samlivet som gjør at det ryker jeg. I mange tilfeller som jeg har vært borti vet mannen fortsatt ikke hvorfor det egentlig skar seg. Det er mange menn jeg har hørt si "vi ble skilt, og jeg vet ikke hvorfor, for vi hadde det bra sammen".

Jeg tror husarbeid er en svært undervurdert grunn til samlivsbrudd. Sånn som jeg oftest ser det, er de forholdene som står i fare for å ryke disse hvor mannen er svært kjønnsstereotyp og hvor han ikke gjør sin del i huset. Han blir en gratispassasjer som kona blir lei av når barna og huset krever for mye. Den dagen kona tenker at hun får mer fritid og bedre kontroll av å tuppe ut gubben, er forholdet i alvorlig fare.

I tillegg er det også mange forhold hvor partene knapt snakker sammen, de prater bare om overflatiske ting og går heller til venner når de får problemer i forholdet.

Om jeg skal gi sønnen min et råd når han en gang får seg en partner, så er det dette: "se til å gjør din del av de kjedelige pliktene i et forhold. Da får du velvilje, nok sex og beholder partneren din".

[Libra]

Svaret mitt er enkelt og greit nei. Jeg tror et samliv er hardt arbeid, oppturer og nedturer og mest av alt hverdager. Jeg har ikke høye forventninger til kjæresterier i hverdagen, men setter utrolig stor pris på humor og glimt i øyet.

[data mannen]

Opprinnelig lagt inn av Kari, her.

Svaret mitt er enkelt og greit nei. Jeg tror et samliv er hardt arbeid, oppturer og nedturer og mest av alt hverdager, men setter utrolig stor pris på humor og glimt i øyet.

Enig her. Det kommer ALDRI til å bli bare roser og glamour i mellom to forskjellige mennesker. En har forskjellige oppvekstmiljø osv. Men når det er sølvbryllup, da kan man i hverfall tro at det er ekte kjærlighet som har holdt en isammen

Glamor opplever man underveis, men en må ikke bli skuffet når den ikke er der hele tiden.

[allium]

Hmmm... det er noe som ikke stemmer her.

Etter å ha lest svarene ser det ut som mange er en kombinasjon av "folk skiller seg for lett, fordi de har for store forventninger" og "jeg har ikke store, romantiske forventninger".

Hvor er alle disse "folkene", da? Som hadde så store forventninger, og stakk av med en gang de ikke ble oppfylt?

Jeg kjenner at det er noe her jeg reagerer på, og muligens er jeg hårsår, men det jeg synes, er at det er altfor lett å si om andre at de "gir opp for lett". Hva vet dere om det?

[data mannen]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hmmm... det er noe som ikke stemmer her.

Etter å ha lest svarene ser det ut som mange er en kombinasjon av "folk skiller seg for lett, fordi de har for store forventninger" og "jeg har ikke store, romantiske forventninger".

Hvor er alle disse "folkene", da? Som hadde så store forventninger, og stakk av med en gang de ikke ble oppfylt?

Jeg kjenner at det er noe her jeg reagerer på, og muligens er jeg hårsår, men det jeg synes, er at det er altfor lett å si om andre at de "gir opp for lett". Hva vet dere om det?

Jeg trur alle har store forhåpninger når de får sitt første forhold, men når(eller hvis) det går galt, så får en litt mer nyansert syn på å ha et forhold. Fordi om jeg er i mitt andre forhold, så betyr ikke det at jeg ikke tar dette forholdet alvorlig, men at jeg vet at livet har flere farger en bare rosa.

Jeg elsker kona mi, og gjør så godt jeg kan, men vet at jeg kunne (burde)gjort så mye mer for å gjøre forholdet mer glamorøst.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg kjenner at det er noe her jeg reagerer på, og muligens er jeg hårsår, men det jeg synes, er at det er altfor lett å si om andre at de "gir opp for lett". Hva vet dere om det?

Jeg tolker ikke utsagnene i denne tråden noe som helst i den retningen. At man ikke har et glamorøst syn på samlivet sier jo bare at man synes noe annet en glam og romantikk er viktig, ikke noe om hvor langt man selv kan strekke seg uten at forholdet ryker.

Jeg er f.eks overhodet ikke romantisk, men tror nok at jeg kan hive ut mannen om han ikke gjør sin del, og ikke tror jeg at jeg hadde vært en av de som hadde holdt ut og holdt ut lenge heller.

[GinaK]

Jeg krever ikke mye men jeg forlanger samarbeid med barna. Vi har hatt våre runder etter at vi fikk barn og vi har bodd litt fra hverandre i fjor for jeg følte meg som en hushjelp og var skikkelig sliten. Barna er jo ikke bare min oppgave! Vi har gått et halvt år til familierådgivning, noe som hjalp oss begge utolig mye.

Jeg trenger ikke roser eller gull men vil heller at vi er sammen om å dele opplevelser og minner med barna. Tidligere var jeg alene om det meste og det var utolig tungt.
Nå står han opp i helgene, noen ganger begge morgenene og det er så luksus. Når han er i butikken kan han kjøpe med en Cuba eller to og det er jo et tegn på at han har tenkt litt på meg... sånne småting betyr mye mer.
Vi har slitt så forbasket med dette etter at vi fikk barn ogvi vil jo gjerne være sammen så jeg håper at vi klarer å samarbede og at dette skal vare..
Vi har akkurat vært på en ukestur til Kypros med barna og det hjelper jo utrolig på samlivet.

[konemor]

Når jeg tenker på "glamorøst" er det nødvendigvis ikke blomster og diamanter jeg tenker på, men at mann er lykkelig i forholdet til enhver tid.
De som opplever "dype daler" i forholdene sine og likevel holder trofast sammen er noe det står stor respekt av.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg kjenner at det er noe her jeg reagerer på, og muligens er jeg hårsår, men det jeg synes, er at det er altfor lett å si om andre at de "gir opp for lett". Hva vet dere om det?

Det kan hende vi vet det MEGET godt, feks. innenfor familie og kanskje oss selv også? Hva vet du om hva VI vet og ikke vet?
Det blir jo feil å snakke om hva det og det paret gjør når vi ikke kjenner til situasjonen deres, men jeg sitter iallfall med et inntrykk av at folk gir opp for lett i dag. Man skal ikke holde sammen for enhver pris, men jeg tror det i dag er lettere å gå fordi man skal "realisere seg selv" og fordi man ikke forblir på en rosa sky i forholdet.
Jeg tviler på at flerparten av de sinnssyke skilsmissetallene kan forklares med partnere som skambanker og er utro mot motparten. Ja, jeg tror folk gir opp litt for lett i dag. Det er dermed ikke sagt at jeg går rundt og skuler på alle som skiller seg og tenker at de har gitt opp fortere enn de burde, det har jeg ingenting med. Jeg snakker helt generelt.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Om jeg skal gi sønnen min et råd når han en gang får seg en partner, så er det dette: "se til å gjør din del av de kjedelige pliktene i et forhold. Da får du velvilje, nok sex og beholder partneren din".

Så enkelt og så genialt.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på. En uventet opprydning i boden er verdt 20 rosebuketter for å si det sånn.

I tillegg må mannen være en god kompis, det er for meg helt essensielt at vi er nære venner og at jeg ikke trenger å være noe annet enn meg selv. Det er også viktig at han er den jeg helst vil dra på ferie med, at han er hyggelig og morsom å tilbringe tid sammen med.

Ja - kan ikke annet enn å signere.

Jeg synes at det skal være slik - at det skal være godt å leve sammen, at man drar lasset sammen og har det moro på veien sammen. Og hvis man ikke har det slik - hvis det er mer slit enn moro - ja så skjønner jeg godt at folk etterhvert gir opp. Jeg kaller ikke det å ha et glamorøst syn på livet eller at man gir opp for lett.

Derimot vil jeg kanskje si at folk går for raskt inn i et forhold, dvs flytter sammen og kanskje få barn, uten helt å være klar over at de gjennom det har gjort et valg for livet.

[Trixie]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg tror ikke jeg har et glamorøst syn på samlivet nei.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på. En uventet opprydning i boden er verdt 20 rosebuketter for å si det sånn.

I tillegg må mannen være en god kompis, det er for meg helt essensielt at vi er nære venner og at jeg ikke trenger å være noe annet enn meg selv. Det er også viktig at han er den jeg helst vil dra på ferie med, at han er hyggelig og morsom å tilbringe tid sammen med.


Jeg tror husarbeid er en svært undervurdert grunn til samlivsbrudd. Sånn som jeg oftest ser det, er de forholdene som står i fare for å ryke disse hvor mannen er svært kjønnsstereotyp og hvor han ikke gjør sin del i huset. Han blir en gratispassasjer som kona blir lei av når barna og huset krever for mye. Den dagen kona tenker at hun får mer fritid og bedre kontroll av å tuppe ut gubben, er forholdet i alvorlig fare.

I tillegg er det også mange forhold hvor partene knapt snakker sammen, de prater bare om overflatiske ting og går heller til venner når de får problemer i forholdet.

Om jeg skal gi sønnen min et råd når han en gang får seg en partner, så er det dette: "se til å gjør din del av de kjedelige pliktene i et forhold. Da får du velvilje, nok sex og beholder partneren din".

:klapper:
Fantastisk bra skrevet. Jeg kjente meg så igjen her.

[Ingrid-lille]

Etter å ha lest denne tråden, føler jeg meg veldig tilfreds i forholdet til samboeren min. Dere setter ord på hvordan jeg har og vil ha det og konklusjonen min er at jeg har det veldig bra slik vi har det sammen.

[konemor]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg tror ikke jeg har et glamorøst syn på samlivet nei.

Det jeg trenger og ønsker er en voksen person som gjør sin del av voksenjobben i familien uten at jeg trenger å mase eller minne på.

Jeg får nå veldig mange betroelser gjennom jobben min og jeg tror ikke at det er at folk har for glamorøst syn på samlivet som gjør at det ryker jeg. I mange tilfeller som jeg har vært borti vet mannen fortsatt ikke hvorfor det egentlig skar seg. Det er mange menn jeg har hørt si "vi ble skilt, og jeg vet ikke hvorfor, for vi hadde det bra sammen".

Jeg tror husarbeid er en svært undervurdert grunn til samlivsbrudd.

Om jeg skal gi sønnen min et råd når han en gang får seg en partner, så er det dette: "se til å gjør din del av de kjedelige pliktene i et forhold. Da får du velvilje, nok sex og beholder partneren din".

Er veldig enig med det esme skriver, men har likevel lyst til å lage litt storm i vannglasset.
Om partneren ikke er opplært hjemmenfra i at "alle bidrar" med husarbeid, men har vært vant til at alt blir servert på sølvfat. Er det ikke da litt vel mye forlangt at partneren skal gjøre sin del av husarbeidet uten at den andre parten må mase eller minne på? jeg bare spør. Blir det ikke litt "glamorøst" å tro at skal slippe dette?

For oss som har sønner tror jeg det er viktig å oppdra de slik at de tar sin del av det som er av arbeid i en heim. At vi forventer at de skal gjøre de vi ber dem om uten at vi må mase hele tiden.