Døv 15-åring får kommunisere for første gang

[Polyanna]

Tegnspråk vs lese på munnen er jo også en diskusjon om "integrering" hvis man skal kalle det det. Skal man la barna leve godt integrert i et "sub"samfunn der de kan kommunisere på helt lik linje med de andre, eller dårligere integrert i storsamfunnet. Jeg leste en hjerteskjærende fortelling om en mor med et barn med såpass lang vei til nærmeste døveskole at det ikke var aktuelt å gå der fullt (men hospiterte der i blant), og hun beskrev forskjell på den jenta som hang stille i utkanten av jenteflokken til vanlig, fikk med seg bruddstykker, ikke forstod humoren, måtte streve og streve i klasserommet, og hvordan hun hadde det på døveskolen der hun var 100% kommuniserende.

Han som delte artikkelen med meg er en slektning som gikk på vanlig skole, slik man ble formant om på den tiden, og som ikke hadde det så bra. Og det gjør det selvsagt ekstra sårt å lese. En annen slektning gikk på døveskole. Hun er dårligere på å lese på leppene enn han andre, selv om hun hører mer, men er utrolig mye mer trygg og komfortabel i sosiale settinger. (Noe som selvsagt kan ha med personlighet å gjøre også.)