Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Men skjer det i så stor utstrekning at det er her kjerna til problemet med sjukelønnsordninga ligg?

Nei. Og i svært mange tilfeller er dette planlagt mellom AG, AT og lege. At en prøve seg i jobb men kan bruke EM/kort SM når det butte mot. Eg syns nesten det er verre når nokon er sjukmeldt 100% i 52 veker for så å vere 100% frisk dagen etter sjukepengane er oppbrukt. Da spør eg virkelig om det var såååå umulig med noko gradering i løpet av dei 52 vekene.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Unødvendig platt utsagn. Vi må kunne løfte diskusjonene bort fra å gjelde hver og en av oss.

Det var selvsagt en spøk. Jeg tviler at rine får satt ræva og høyre armen på noe, så jeg tok det for gitt at hun ikke stod i fare for å miste noen av delene. Men om det er tilfelle, så var det selvsagt en sårende spøk om noe som vil få store konsekvenser for henne i det daglige.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det var selvsagt en spøk. Jeg tviler at rine får satt ræva og høyre armen på noe, så jeg tok det for gitt at hun ikke stod i fare for å miste noen av delene. Men om det er tilfelle, så var det selvsagt en sårende spøk om noe som vil få store konsekvenser for henne i det daglige.

Jeg skjønte at det var en spøk og regner med at Rine takler utsagnet. Like fullt var den platt.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Nei. Og i svært mange tilfeller er dette planlagt mellom AG, AT og lege. At en prøve seg i jobb men kan bruke EM/kort SM når det butte mot. Eg syns nesten det er verre når nokon er sjukmeldt 100% i 52 veker for så å vere 100% frisk dagen etter sjukepengane er oppbrukt. Da spør eg virkelig om det var såååå umulig med noko gradering i løpet av dei 52 vekene.

Opplevd. Og ja, det virker fryktelig underlig at grad av arbeidsførhet avgjøres av datoer og rettigheter.

[Matilda]

Heilo:

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Å sette behovet for forskning på ebola opp mot behovet for forskning på fibromyalgi blir litt som å si til norske lærere at lærere i Sierra Leone har mye mer bruk for lønnsøkning enn de har så vi flytter midlene og empatien dit.

Norske lærere trenger ikke empati, de heller. Hadde noen foreslått at vi skulle gitt en evt. lønnsøkning til norske lærere til lærere i Sierra Leone, ville jeg syntes at det var en alldeles strålende ide. Poenget er: Vi må snart begynne å rette blikket utover, slutte å være så navlebeskuende, rett og slett. Jeg ønsker at vi skal kalle en spade for en spade og være litt kritiske til hva vi bruker forskningsmidler på. Så lenge vi har den sykelønnsordninen vi har, kommer tallene på sykmeldte til å holde seg stabile. Det har jo blitt satt i gang utallige tiltak for å få ned antall sykmeldte i årenes løp, men det funker jo ikke.

[Tussa]

Eg syns forresten ikkje at det NESTEN er verre. Det ER verre.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Opplevd. Og ja, det virker fryktelig underlig at grad av arbeidsførhet avgjøres av datoer og rettigheter.

Har dessverre også opplevd dette. Så at rettigheter er avgjørende for noen, er jeg ikke i tvil om.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Opplevd. Og ja, det virker fryktelig underlig at grad av arbeidsførhet avgjøres av datoer og rettigheter.

Og det er der jeg kjenner at jeg har behov for mer kunnskap om årsaker og virkninger og hvordan dette faktisk fungerer. Kvantitativ forskning kan nødvendigvis ikke fange mer enn noen få faktorer av gangen. Hvordan arter kompleksiteten i livet seg for kvinner som går sykemeldte, om det nå er kortere eller lengre sykemeldingsperioder. Hva var grunnen(e) til at de ble syke og til at de ble sykemeldte, og hvordan påvirker sykemeldingen disse grunnene. Tilbys det fornuftige behandlingsalternativer? Kan man gjøre noe mer konstruktivt enn å be folk som er utslitte (uansett om det nå skyldes fysiske eller psykiske forhold) om å skjerpe seg friske? Min synsehypotese er at krav om å skjerpe seg frisk like gjerne kan bidra til å gjøre folk syke(re).

Og bare for å slenge inn en annen hypotese, basert på observasjon: Kan det hende at noen kvinner blir sykemeldte som følge av at de i lang tid har demmet opp for en mannlig partner som burde ha vært sykemeldt men ikke ble det? Der mannen bruker alle sine krefter på å gå på jobb, mens all annen belastning dermed faller på kvinnen? Som så blir utslitt og sykemeldt. Og hva er i såfall løsningen på en sånn situasjon? Kutt i kvinnens sykelønn? Be kvinnen om å skjerpe seg? Be mannen om å skjerpe seg? Sykemelde mannen?

[rine]

Jeg tror vi hadde kommet langt ved å redusere sykelønnen med 10 %, jeg håper noen har guts nok til å ta det grepet snart.

Og selvsagt skal ingen skjerpe seg, det skulle tatt seg ut.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Og det er der jeg kjenner at jeg har behov for mer kunnskap om årsaker og virkninger og hvordan dette faktisk fungerer. Kvantitativ forskning kan nødvendigvis ikke fange mer enn noen få faktorer av gangen. Hvordan arter kompleksiteten i livet seg for kvinner som går sykemeldte, om det nå er kortere eller lengre sykemeldingsperioder. Hva var grunnen(e) til at de ble syke og til at de ble sykemeldte, og hvordan påvirker sykemeldingen disse grunnene. Tilbys det fornuftige behandlingsalternativer? Kan man gjøre noe mer konstruktivt enn å be folk som er utslitte (uansett om det nå skyldes fysiske eller psykiske forhold) om å skjerpe seg friske? Min synsehypotese er at krav om å skjerpe seg frisk like gjerne kan bidra til å gjøre folk syke(re).

Og bare for å slenge inn en annen hypotese, basert på observasjon: Kan det hende at noen kvinner blir sykemeldte som følge av at de i lang tid har demmet opp for en mannlig partner som burde ha vært sykemeldt men ikke ble det? Der mannen bruker alle sine krefter på å gå på jobb, mens all annen belastning dermed faller på kvinnen? Som så blir utslitt og sykemeldt. Og hva er i såfall løsningen på en sånn situasjon? Kutt i kvinnens sykelønn? Be kvinnen om å skjerpe seg? Be mannen om å skjerpe seg? Sykemelde mannen?

Selvsagt er det komplekse saker. Mennesker er komplekse. Men, forskning viser uansett, at å være borte, helt borte, fra arbeidsplassen i månedsvis, er ikke med på å bedre noens diffuse helseplager. Jeg er litt skremt over hvor mange som synes å gå inn i en offerrolle, og som etter hvert nesten virker å synes det er greit. At folk mister evnen til å ta ansvar for egen situasjon og blir mer opptatt av å peke på alle rundt seg, og bruke krefter på å finne årsaker fremfor løsninger.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror vi hadde kommet langt ved å redusere sykelønnen med 10 %, jeg håper noen har guts nok til å ta det grepet snart.

Men finnes det forskning som understøtter at kutt i sykelønnen faktisk vil føre til at folk som er "skulkesyke" slutter å være det? For jeg antar at det er "skulkesyke" man vil til livs, ikke at folk som er i en økonomisk situasjon som gjør det vanskelig for dem å kutte lønna si med 10% likevel skal gå på jobb når de er syke? Det siste ville jo kunne bidra til økt smitterisiko og øke sykefraværet...

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skulle heller ønske meg at det ble satt inn store ressurser på å forske på f.eks Ebola/lage vaksiner/medisiner enn på typiske I-landsdiagnoser som fibromyalgi. Det handler ikke om manglende empati, men om hvem man orker å ha emapti for.

De holdningene dine passer sånn ca 100 år tilbake i tid der mye ble forklart med "nerver" og kvinner ble kalt hysterisk og fikk luktesalt.
Fibromyalgi er ikke en i-landsdiagnose, det er faktisk en reell diagnose satt av leger og har selvfølgelig fortjent at det forskes på siden det ikke er funnet ut hva det det er og kommer av. Jeg vil tro at fibromyalgi ikke er registrert og satt i statistikk i mange andre land der helsevesen, velferdsordninger og system ikke fungerer godt. Dersom du ikke har en sykelønnsordning, det er høy arbeidsledighet og mange kvinner ikke er forventet å jobbe "ute" så er det vanskelig å finne ut av hvor høy forekomst det er. Samt at det sannsynligvis er satt under andre diagnoser.

[rine]

Det finnes da nok av forskning som viser at kutt i sykelønnen gir redusert fravær? Enkelte bedrifter har jo også hatt prøveordninger med bonuser for de som ikke har fravær, det har også gitt overraskende gode resultater.
Jeg synes ikke at karensdager er så lurt, nettopp pga. smittefare o.l. Det er jo heller ikke korttidsfraværet som er problemet, men at så mange har langtidsfravær.

Lykken: Nerver og luktesalt?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Norske lærere trenger ikke empati, de heller. Hadde noen foreslått at vi skulle gitt en evt. lønnsøkning til norske lærere til lærere i Sierra Leone, ville jeg syntes at det var en alldeles strålende ide. Poenget er: Vi må snart begynne å rette blikket utover, slutte å være så navlebeskuende, rett og slett. Jeg ønsker at vi skal kalle en spade for en spade og være litt kritiske til hva vi bruker forskningsmidler på. Så lenge vi har den sykelønnsordninen vi har, kommer tallene på sykmeldte til å holde seg stabile. Det har jo blitt satt i gang utallige tiltak for å få ned antall sykmeldte i årenes løp, men det funker jo ikke.

Mens jeg mener at nettopp forskning, og mer kunnskap på et området som ser ut til å ramme mange, og fører til sykmeldinger, kan bidra til å redusere sykmeldingene og få folk ut i arbeid. For med mer kunnskap så tror jeg mange kan få riktig HJELP, og det er jo der mye av problemet ligger. De får en diagnose, og så står man der, uten å vite hva man skal gjøre og hvor man skal gå. Og med en arbeidsgiver som i tillegg ikke ønsker å bidra (som også mangler kunnskap kanskje), blir det jo fort lange sykmeldinger ut av det.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Selvsagt er det komplekse saker. Mennesker er komplekse. Men, forskning viser uansett, at å være borte, helt borte, fra arbeidsplassen i månedsvis, er ikke med på å bedre noens diffuse helseplager. Jeg er litt skremt over hvor mange som synes å gå inn i en offerrolle, og som etter hvert nesten virker å synes det er greit. At folk mister evnen til å ta ansvar for egen situasjon og blir mer opptatt av å peke på alle rundt seg, og bruke krefter på å finne årsaker fremfor løsninger.

Jeg tror også at det er helsefremmende å ta ansvar for egen situasjon. Det forutsetter jo at man også har eller får muligheter til å gjøre det. Nå har det jo vært nevnt av flere tidligere i tråden at det er vanskelig å få aksept for tilrettelegging, og da er det jo også vanskelig å ta slikt ansvar. Hvis man opplever at man blir en byrde for arbeidsgiver er det kanskje også lettere å være 100% vekke enn å gå på jobb i en liten prosent hver dag og bli konfrontert med at man er en byrde.

Jeg oppfatter ut i fra denne og tidligere tråder at du har mye erfaring med sykemeldte som du opplever har gått inn i en offerrolle og synes det er greit. Selv kjenner jeg egentlig ingen slike, men jeg kjenner mange som har vært sykemeldte i perioder og som nettopp har tatt ansvar for egen situasjon og gjort alt de kunne for å bli friske igjen så raskt som mulig. Det farger naturligvis også min vurdering av saken.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det finnes da nok av forskning som viser at kutt i sykelønnen gir redusert fravær? Enkelte bedrifter har jo også hatt prøveordninger med bonuser for de som ikke har fravær, det har også gitt overraskende gode resultater.
Jeg synes ikke at karensdager er så lurt, nettopp pga. smittefare o.l. Det er jo heller ikke korttidsfraværet som er problemet, men at så mange har langtidsfravær.

Lykken: Nerver og luktesalt?

Det er vel kortidsfraværet bonuser og kutt i sykelønn har mest virkning på.
Og dette med å ønske å ikke jobbe og leve på uførepensjon f.eks, selvfølgelig finnes de som vil det og som utnytter systemet. Et velferdssystem vil aldri klare å være helt vanntett. Men det er langt ifra lukrativt på uførepensjon for de fleste, samtidig som mange syke har utgifter til behandlinger og medisin. Tenk aldri å ha råd til ferie og annet som vanlige arbeidsfolk har råd til. Du får ikke feriepenger, vanlig lønnsøkning som følger vekst og du får ikke lån på samme måte som andre.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tror også at det er helsefremmende å ta ansvar for egen situasjon. Det forutsetter jo at man også har eller får muligheter til å gjøre det. Nå har det jo vært nevnt av flere tidligere i tråden at det er vanskelig å få aksept for tilrettelegging, og da er det jo også vanskelig å ta slikt ansvar. Hvis man opplever at man blir en byrde for arbeidsgiver er det kanskje også lettere å være 100% vekke enn å gå på jobb i en liten prosent hver dag og bli konfrontert med at man er en byrde.

Jeg oppfatter ut i fra denne og tidligere tråder at du har mye erfaring med sykemeldte som du opplever har gått inn i en offerrolle og synes det er greit. Selv kjenner jeg egentlig ingen slike, men jeg kjenner mange som har vært sykemeldte i perioder og som nettopp har tatt ansvar for egen situasjon og gjort alt de kunne for å bli friske igjen så raskt som mulig. Det farger naturligvis også min vurdering av saken.

Å ikke ta ansvar for egen helse og egen situasjon, er ikke bare knyttet til sykefravær, det er min generelle synsing på hvordan samfunnet endrer oss. Stort sett er min erfaring at folk som trives og som liker å jobbe, mer enn gjerne er på tilbudssiden når det gjelder å finne gode løsninger for å holde seg i jobb. Samtidig som jeg selvfølgelig må være imøtekommende og støtte opp hele veien for å gi et tilbud som fungerer godt, og være åpen for kritikk og ha endringsvilje. Det finnes dessverre mye dårlig ledelse der ute, altfor mye!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det har jo blitt satt i gang utallige tiltak for å få ned antall sykmeldte i årenes løp, men det funker jo ikke.

Tja, her står det litt da. Og det er jo ikke sånn at det har økt heller.


Det totale sesongjusterte sykefraværet er nå på 6,5 prosent. Det viser nyesesong-og influensajusterte tall. Både det egenmeldte sykefraværet og det legemeldte sykefraværet er uendret siden 1. kvartal 2014.
Figur 1 viser utviklingen i det sesong-og influensajustertesykefraværet de siste tolv årene. Som vi ser av figuren,har det vært klare svingninger i sykefraværet i denne perioden. Etter nedgangen som startet i 2003 på grunn avregelendringer,gikk sykefraværet sakte men sikkert opp frem til 2009,noe som trolig har sammenheng med finanskrisen og urolighetene på arbeidsmarkedet. Etter dette har det sykefraværet igjen vært i en nedadgående trend.

Noen små næringer hadde nedgang i sykefraværet. Jordbruk, skogbruk og fiske har en nedgang på -2,1 % og i finansierings- og forsikringsvirksomhet gikk fraværet ned med 1,4 prosent. Fraværet gikk mest opp i eiendomsdrift, tekniske tjenesteyting(6,2 %) og private tjenester (5,9%). Sykefraværet er fremdeles klart høyest innen helse og sosiale tjenester (7,5 %), som sysselsetter hver femte arbeidstaker.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men det er langt ifra lukrativt på uførepensjon for de fleste, samtidig som mange syke har utgifter til behandlinger og medisin. Tenk aldri å ha råd til ferie og annet som vanlige arbeidsfolk har råd til. Du får ikke feriepenger, vanlig lønnsøkning som følger vekst og du får ikke lån på samme måte som andre.

Jeg er helt enig i at det ikke er lukrativt å være uførepensjonist. Samtidig er en del gift med folk med god/ok inntekt (mormor og alle hennes venninner er til sammenlikning minstepensjonister - men sitter meget godt i det, både før og etter mannens død). Noen har egne tilleggspensjoner. Og noen har lønn som likevel gir dem mer utbetalt uførepensjon enn moren min - som etter over 30 år i arbeidslivet tjente 270.000 i året.

Sånn bare for å nyansere. Så for noen, så er det ikke så gæli.