Sv: Kunne du ha klippet av deg alt håret?
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
Jeg tror jo ikke at så mye av identiteten min ligger i håret, men mye av den jeg forventer å se når jeg ser meg i speilet er der. Samme med at jeg forventer en som er høy, relativt slank og med små pupper. Da jeg ammet og hadde sånne digre praktpupper så syns jeg jo de var flotte, bevares, men de var jo helt fremmede og slett ikke MINE.
Utseendet er jo også en del av hvordan man oppfatter seg selv. Jeg prøver å se for meg meg selv som knøttliten, timeglassformet blondine med piggsveis, for eksempel og det er jo helt umulig å tenke seg at det kunne vært MEG.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg kan ikke heller se for meg å være en knøttliten timeglassformet blondine med piggsveis. Og jeg var heller ikke meg selv med digre ammepupper. 
Håret er selvfølgelig en del av utseendet og selvoppfattelsen. Men når noen kaller det for en stor del av identiteten, så tenker jeg at de legger mer i betydningen av håret sitt enn jeg gjør. Da ser jeg for meg at det er folk med hår ned til bukselommene, eller folk med veldig stort krøllete hår, eller en veldig sjelden og spesiell farge, eller at de ordner og styler det veldig mye eller noe. Mitt hår er fint og tykt og funker bra, men det er ikke noe voldsomt spesielt eller uvanlig eller identitetsskapende med det, verken fra naturens side eller hva jeg gjør det til selv.
|