Betaling vs. overtaling ut av helsekø. Et dobbeltmoralistisk etikkdilemma

[Candy Darling]

Jeg er enig med rine, jeg ser på min bruk av Volvat som ren sosialisme i praksis, egentlig. Jeg betaler mer, begge får kortere ventetid. Det er jo ikke sånn at det er for lite kunder til legevakten, akkurat.

Den erten (steinen, faktisk) i nesen hadde jeg jo aldri dratt til offentlig legevakt for, hvis det ikke hadde fantes Volvat, hadde den måttet vente til fastlegen dagen etter. Den hadde jo vært det fire dager allerede. (- Mamma, jeg har stein i nesen! - Neeeeida, det er bare en buse. - Men jeg HAR stein i nesen! - Neeeida, vennen.)

[rine]

Akkurat, Candy, sosialisme i praksis.

Litt til: Jeg synes ikke legevakten er det beste eksempelet, for der er de, i alle fall etter min erfaring, ganske gode på å prioritere etter behov. Du kommer ikke der med ert i nesa og kommer før han med avkuttet fot, liksom.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Å bruke sine mentale ressurser til å hoppe over mindre ressurssterke barn og foreldre i diverse offentlige køer, det er ikke greit. Dessverre ser vi jo daglig at det skjer: Sinte brev til rektor, avisinnlegg, masemasemase på BUP og PPT, og vips har man rykket fram i køen. Ideelt sett burde jo ikke ledelsen ved disse institusjonene latt seg rikke, og de som virkelig har bein i nesa gjør jo ikke det, men altfor mange lar seg påvirke/presse til å hjelpe de som maser mest (eller argumenterer best) først.

Egentlig synes jeg vel sinte brev og masemasemase og skrik og hyl ikke nødvendigvis er noen ressursmessig fordel det heller, og kan jo fort lede til det motsatte av det man ønsker å oppnå.

Det er jo ikke slik at man må være hverken sint eller stå i avisa for å kunne bruke mentale ressurser på veien mot et bedre tilbud, det blir jo på en måte litt enden av skalaen. Men det var jo litt av det samme jeg skrev om tidligere her også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men like fullt gir det mitt barn et kort på hånden som hun ikke ville hatt om jeg ikke hadde hatt ressursene til å kommuniserer med en offentlig etat. Noe slett ikke alle foreldre har.

Jeg synes jo ikke jeg gjør noe etisk uforsvarlig i en slik situasjon, men det forhindrer jo ikke at mitt barn kanskje får en fordel fremfor et mindre heldig stilt barn.

Jeg lurer på om Oslo legevakt (eller kanskje det var legevakter generelt?) gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Oslo legevakt er katastrofal i perioder.

Vi har bare gode erfaringer med Oslo Legevakt. Vi har opplevd å måtte vente lenge, men vi har jo sett at alle de som kom inn før oss sto det adskillig verre til med. En gang ville legevakta egentlig sende oss videre til Ullevål, men Ullevål ville ikke ta oss i mot før legevakten hadde gjort en rekke undersøkelser. Vi endte til slutt opp på Ullevål med en ukes innleggelse, men da var det altså Ullevål som var proppen, ikke legevakta.

Vi har aldri benyttet oss av privat legevakt, og jeg mener også selv at vi ikke har benyttet oss unødig av offentlig legevakt.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer på om Oslo legevakt gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Egentlig synes jeg vel sinte brev og masemasemase og skrik og hyl ikke nødvendigvis er noen ressursmessig fordel det heller, og kan jo fort lede til det motsatte av det man ønsker å oppnå.

Det er jo ikke slik at man må være hverken sint eller stå i avisa for å kunne bruke mentale ressurser på veien mot et bedre tilbud, det blir jo på en måte litt enden av skalaen. Men det var jo litt av det samme jeg skrev om tidligere her også.

"Sint" var litt feil, "flink til å argumentere" hadde vært bedre. Det er ikke så fryktelig mange av de sinte, men det er fryktelig mange av de som står på, skriver og ringer osv. Jeg forstår dem jo, selvsagt, det er fortvilende å måtte vente et halvt år på hjelp når man egentlig burde hatt den i går, og jeg er imponert over Teofelia som i det hele tatt reflekterer rundt dette etiske dilemmaet. Jeg har nok av bekjente som stolt forteller om hvordan de har "snodd" seg fram i barnehagekøen, f.eks. Vet ikke om det er like enkelt nå, men for 10 år siden var det faktisk mulig å mase seg fram i køen, og folk var ikke det minste flau over å fortelle at det var det de hadde gjort.

[daffy]

Enig med Rine. Å argumentere seg frem i køen går på bekostning av dem som ikke har samme evne til dette. Å betale seg ut av køen gjør køen kortere for de andre. Men så har man selvsagt dimensjonen på at de om de ressurssterke skipper køen, er det mindre sjanse for at systemfeil blir flombelyst av dem som når gjennom med klager.

[m^2]

Hva skal man gjøre da, holde kjeft?
Skrive dårlige søknader med vilje?
Passe på å ta sånne møter når man er sliten så hodet ikke funker så godt som det pleier?
Jeg kan jo ikke noe for at jeg er meg liksom…
Og man sitter jo ikke der og sier at "jeg synes mitt barn har større behov en slik og sånt barn" - det har man jo ingen mulighet til å forutsi der man sitter. Det er jo den som sitter på andre siden og vurderer behovene som må ta den avgjørelsen.

I mitt tilfelle er det ikke sånn at vi får et fnugg mer enn vi har krav på - det er jeg supernøye på, men det lillegutt har krav på - det argumenterer jeg for at han skal få. Om det så betyr at fylkesmannen må til, kommunen må omprioritere og finne midlene et sted, eller vi får dekket utgiftene til å gjøre noe privat istedet. Selv om andre barn ikke får det de har krav på, det er jo uansett ikke noe jeg har styring på. Men det at lillegutt FÅR det han har krav på og trenger betyr jo ikke nødvendigvis at det stakkars andre barnet nedi gata her ikke får det heller, det blir jo ikke sånn det funker. Det er jo en systemsvikt og ressursmangel høyere opp som utgjør problemet.

Det hjelper jo ikke systemet om man ikke flagger at problemet og ressursmangelen finnes heller?

Men samtidig - og som sagt - jeg ser jo at både jeg og lillegutt får godt uttelling på at jeg har den bakgrunnen og erfaringen jeg har. Og at andre uten den samme bakgunnen kan ende med dårligere resultat. Jeg ser jo det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det var ikke et argument mot å bruke talegavene sine altså, bare for å illustrere at kommunikasjon har mye å si. Kultur også. Om man f.eks. kommer fra et land hvor nesten alle sykdommer kan utvikle seg til noe farlig, så kan man bli sett på som hysterisk på legevakta her. Og det igjen kan føre til at man de gangene det virkelig er noe, så tar man det ikke alvorlig. Det er jo helt menneskelige mekanismer, men i helsevesenet må man være ekstra obs på dem.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det var ikke et argument mot å bruke talegavene sine altså, bare for å illustrere at kommunikasjon har mye å si. Kultur også. Om man f.eks. kommer fra et land hvor nesten alle sykdommer kan utvikle seg til noe farlig, så kan man bli sett på som hysterisk på legevakta her. Og det igjen kan føre til at man de gangene det virkelig er noe, så tar man det ikke alvorlig. Det er jo helt menneskelige mekanismer, men i helsevesenet må man være ekstra obs på dem.

Nei, nei. Du misforstår. Jeg synes bare det er tragisk at slike mekanismer finnes.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nei, nei. Du misforstår. Jeg synes bare det er tragisk at slike mekanismer finnes.

Ja, fryktelig med slikt utfall. Nå må jeg presisere at jeg ikke vet hvorfor det lille barnet døde, og hva og hvordan det var kommunisert i forkant. Jeg bare minnes å ha lest om en slik undersøkelse og mener at det kan ha vært i forbindelse med den saken.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Hva skal man gjøre da, holde kjeft?
Skrive dårlige søknader med vilje?
Passe på å ta sånne møter når man er sliten så hodet ikke funker så godt som det pleier?
Jeg kan jo ikke noe for at jeg er meg liksom…
Og man sitter jo ikke der og sier at "jeg synes mitt barn har større behov en slik og sånt barn" - det har man jo ingen mulighet til å forutsi der man sitter. Det er jo den som sitter på andre siden og vurderer behovene som må ta den avgjørelsen.

I mitt tilfelle er det ikke sånn at vi får et fnugg mer enn vi har krav på - det er jeg supernøye på, men det lillegutt har krav på - det argumenterer jeg for at han skal få. Om det så betyr at fylkesmannen må til, kommunen må omprioritere og finne midlene et sted, eller vi får dekket utgiftene til å gjøre noe privat istedet. Selv om andre barn ikke får det de har krav på, det er jo uansett ikke noe jeg har styring på. Men det at lillegutt FÅR det han har krav på og trenger betyr jo ikke nødvendigvis at det stakkars andre barnet nedi gata her ikke får det heller, det blir jo ikke sånn det funker. Det er jo en systemsvikt og ressursmangel høyere opp som utgjør problemet.

Det hjelper jo ikke systemet om man ikke flagger at problemet og ressursmangelen finnes heller?

Men samtidig - og som sagt - jeg ser jo at både jeg og lillegutt får godt uttelling på at jeg har den bakgrunnen og erfaringen jeg har. Og at andre uten den samme bakgunnen kan ende med dårligere resultat. Jeg ser jo det.

Selvfølgelig skal man bråke for å få det man har krav på.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg antar at dere som ikke benytter privat helsevesen heller ikke bruker privat legevakt, aka Volvat, når barnet har puttet en ert i nesen eller har plutselig sprukket trommehinne en fredag kveld?

Det vi bodde før fantes et privat tilbud og der var det et elendig offentlig legevakttilbud. Det opplevdes egentlig ganske feil at det lå spredt reklame for det private tilbudet utover på venterommet på den offentlige legevakta. Vi hadde ikke råd til å benytte oss av det private tilbudet (var student). Jeg satt med et inntrykk av at det private tilbudet ble en sovepute for det offentlige. Pengefolket kjøpte seg fri, men det virket ikke som det avlastet det offentlige. Der skar de ned.

Her er det timebestilling på legevakt og vi har aldri opplevd noe særlig ventetid. Kvalitet avhenger av hvem som betjener legevakta har jeg inntrykk av. Veldig bra når kommunelegene har vakt. Jeg tror ikke det hadde vært noe fordel med et privat tilbud i tillegg.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer på om Oslo legevakt (eller kanskje det var legevakter generelt?) gjorde en undersøkelse for noen år siden, som viste at hvit middelklasse fikk betydelig bedre behandling på legevakten enn familier med innvandrerbakgrunn og dårlig språk. Jeg tror det var etter at et lite barn døde på venteværelset, og jeg vil tro (håper!) at de har blitt bedre på dette. Skal se om jeg greier å finne det igjen, jeg husker ikke detaljer.



Vi har bare gode erfaringer med Oslo Legevakt. Vi har opplevd å måtte vente lenge, men vi har jo sett at alle de som kom inn før oss sto det adskillig verre til med. En gang ville legevakta egentlig sende oss videre til Ullevål, men Ullevål ville ikke ta oss i mot før legevakten hadde gjort en rekke undersøkelser. Vi endte til slutt opp på Ullevål med en ukes innleggelse, men da var det altså Ullevål som var proppen, ikke legevakta.

Vi har aldri benyttet oss av privat legevakt, og jeg mener også selv at vi ikke har benyttet oss unødig av offentlig legevakt.

Det har jo vært skrevet en god del om problemene der, selv om det er kjempeflinke mennesker som jobber der, så er det for lite ressurser, særlig helg og natt. Som sagt, fra 23 til 4, da vi gikk, var det så vidt jeg kunne se ikke ett menneske som ble ferdig utenom de som kom på båre i en ambulanse. Og dette var altså torsdag til fredag.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nei, nei. Du misforstår. Jeg synes bare det er tragisk at slike mekanismer finnes.

Ja, det er det virkelig. Men det trenger ikke først og fremst å være rasistiske mekanismer, det er virkelig veldig vanskelig å få klarhet i hva som er problemet hos innvandrere som ikke kan språket og kommer fra en helt annen kultur. De har ofte så vag tidsangivelse og så rare teorier på hva som har skjedd og så lite trent i å si ting presist (det er jo en av de tingene som kommer med skolegang og mange av dem har i praksis lite av det) at det er virkelig duket for misforståelser. Og siden det pasienten har å fortelle er så utrolig viktig for diagnostiseringen så er disse pasientene utsatt for å få dårligere helsehjelp.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er det virkelig. Men det trenger ikke først og fremst å være rasistiske mekanismer, det er virkelig veldig vanskelig å få klarhet i hva som er problemet hos innvandrere som ikke kan språket og kommer fra en helt annen kultur. De har ofte så vag tidsangivelse og så rare teorier på hva som har skjedd og så lite trent i å si ting presist (det er jo en av de tingene som kommer med skolegang og mange av dem har i praksis lite av det) at det er virkelig duket for misforståelser. Og siden det pasienten har å fortelle er så utrolig viktig for diagnostiseringen så er disse pasientene utsatt for å få dårligere helsehjelp.

Den ser jeg. Jeg syns det var vanskelig nok den gangen jeg kom til en dansk legevaktslege, og der var det jo ingen andre barrierer enn de rent språklige, små som de var.

Det er klart det er vanskelig å kommunisere på tvers av både språk og kultur om noe som er så vanskelig definerbart som sykdom (for lekfolk altså).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det har jo vært skrevet en god del om problemene der, selv om det er kjempeflinke mennesker som jobber der, så er det for lite ressurser, særlig helg og natt. Som sagt, fra 23 til 4, da vi gikk, var det så vidt jeg kunne se ikke ett menneske som ble ferdig utenom de som kom på båre i en ambulanse. Og dette var altså torsdag til fredag.

Nei, jeg har ikke noe behov for å skulle betvile at de har problemer altså. Det er jeg jo veldig klar over. Men jeg syns også det er verdt å få fram de gode tingene med Oslo Legevakt.

[Nextlife]

[quote=rine;3947979]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og da slår det meg jo: er det virkelig noe mer høyverdig og sosialt rettferdig å bruke sine mentale ressurser til å forkorte ventetiden enn sine økonomiske? Jeg synes jo ikke det? Eller?

quote]

Nei, det synes jeg ikke. Å hjelpe barna sine med skolearbeid, følge opp fritidsinteresser, motivere og støtte, det er en ting, og selvsagt at man gjør for sitt barn hvis man kan. Å bruke sine mentale ressurser til å hoppe over mindre ressurssterke barn og foreldre i diverse offentlige køer, det er ikke greit. Dessverre ser vi jo daglig at det skjer: Sinte brev til rektor, avisinnlegg, masemasemase på BUP og PPT, og vips har man rykket fram i køen. Ideelt sett burde jo ikke ledelsen ved disse institusjonene latt seg rikke, og de som virkelig har bein i nesa gjør jo ikke det, men altfor mange lar seg påvirke/presse til å hjelpe de som maser mest (eller argumenterer best) først.
Et bedre alternativ er at disse ressurssterke folkene kjøper private tjenester, ikke sniker forbi andre i køen.

Nå har jeg veldig liten erfaring med BUP, PPT og andre instanser innenfor hjelp til skolebarn, og vet ikke om det der er frister å forholde seg til, eller om det anbefales hjelp innenfor så og så lang tid?
I så fall er det sammenliknbart med helsevesenet.
Er det ikke det blir det en vanskelig sammenlikning i og med at man i helsevesenet opererer med helt klare rettigheter når det gjelder tid innenfor de fleste områder.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Nå har jeg veldig liten erfaring med BUP, PPT og andre instanser innenfor hjelp til skolebarn, og vet ikke om det der er frister å forholde seg til, eller om det anbefales hjelp innenfor så og så lang tid?
I så fall er det sammenliknbart med helsevesenet.
Er det ikke det blir det en vanskelig sammenlikning i og med at man i helsevesenet opererer med helt klare rettigheter når det gjelder tid innenfor de fleste områder.

BUP har frister. PPT (eller Barne- og familietjenesten, som det heter i Trondheim) er visst bare en eviglang kø, uten noen garantier overhode.

BUP har garanti på tre måneder, fikk vi beskjed om. For å komme inn i køen til BUP, må man først stå seks måneder i kø hos BFT, selv om både skole, fastlege og foreldre sier at det er BUP man skal til i siste instans. Akkurat dette er visst spesielt og veldig tunggrodd for vår kommune, har jeg skjønt.

Ellers er visst den BUP-ventelistegarantien litt bob-bob. Garantien gjelder nemlig tiden fra man havner i køen til man blir innkalt til inntakssamtale. Etter inntakssamtalen er det fler ukers ventetid før man faktisk kommer i gang med behandlingen, men dette plukkes ikke opp av ventelistekontrollen og er en måte for BUP å "trikse" med køsystemet, for å kjøpe seg bedre tid. Har jeg hørt fra noen som kjenner systemet fra innsiden. Foreløpig stemmer det godt med våre observasjoner. :venter fortsatt på at behandling skal starte:

[Koma]

Når det gjelder ortopedisk undersøkelse av barn, for å vurdere fotsenger har vi blitt henvist til privat ortopedisenter med driftsavtale.
Med henvisning i hånda fungerer det omtrent sånn (og jeg har gjort dette flere ganger).

Jeg: Jeg har henvisning til ortoped for barnet mitt. Når kan jeg få time?
Ortopedisenter: Skal vi se ... Første ledige time er om 3 måneder.
Jeg: Det var lenge, har du ikke noe før?
Ortopedisenter: Du kan få neste uke hvis du betaler 750kr, for legen jobber bare en dag i uka med driftsavtalepasienter, og resten av uka privat.

For de fleste er det helt sikkert fra ett medisinsk synspunkt uproblematisk å vente 3 mnd på en slik utredning, men her det helt sikkert en kombinasjon av lukrativ monopolisme og betalingsvillighet hos pasientene som styrer fordelingen mellom offentlig og privat tilbud.