Hvilket kjønn ønsket du helst?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Hehe, vel, for min del må du ikke ta det så veldig seriøst, jeg ville jo ikke for mitt bare liv tørre å innrømme da jeg var gravid at jeg ønsket meg det ene eller det andre, det viktigste var jo friskt barn etc ... Det er ikke snakk om noe sterkt ønske, og jeg hadde ikke blitt skuffet om jeg hadde fått det motsatte heller. Så det stikker ikke så djupt akkurat. Det er vel mer hva jeg så for meg at jeg skulle få.

Men det er vel derfor det er så risikabelt å innrømme det, fordi folk legger alt for mye i det, og tror at man går rundt og blir lei seg eller at barnet ikke er ønsket om man ikke får et bestemt kjønn. Men det er jo ikke det det handler om. Jeg tror det er mye vanligere å ønske seg et bestemt kjønn enn hva det ser ut som, og jeg tror det er helt naturlig. Det "riktige" svaret er jo selvsagt at man blir like glad uansett, så det er det de fleste svarer, selv om de innerst inne håpet på det ene.

Jeg legger ikke så mye i hva den enkelte har svart, siden det er mange grunner og grader av å ønske seg jente eller gutt. Flere har jo også skrevet at de ser annerledes på det nå enn da de hadde disse tankene. Og at de ikke har blitt lei seg om for at det ikke ble det man ønsket.

Det jeg synes er litt leit er at det må jo ligge noe for meg misforstått bak at så mange ønsker seg det ene eller det andre. At man forestiller seg noe om jenter som gruppe eller gutter som gruppe som gjør at man ønsker seg det ene foran det andre. Barn er små mennesker som må få sjansen til å forme seg selv i større grad enn det som er tilfelle i dag, mener jeg. Og da burde vi være flinkere til å undertrykke og utslette tanker som "jeg ønsker meg jente fordi jeg som kvinne skjønner jenter bedre enn gutter" eller "jeg ønsker meg en gutt for å slippe jenteintriger og drama" eller "jeg ønsker meg en av hver". I 99 % av tilfellene der man har tenkt at man ønsker seg det ene framfor det andre må det jo skyldes at man har noen kjønnsstereotypier inne i hodet sitt som man burde gjøre alt for å kvitte seg med.

Og jeg sier ikke at jeg alltid klarer å løsrive meg dette selv, men jeg har fra jeg var ganske ung prøvd å gjøre det, og det tror jeg de to barna mine har hatt nytte av i forhold til hvordan jeg ser på dem og behandler dem.