Julaftendilemma

[Katta]

Mamma sa engang, jeg husker ikke sammenhengen, at "det kan du gjøre hos din datter, ikke hjemme hos din svigerdatter": Den setningen viser noe som ganske mange i generasjonen over og tildels i vår generasjon tenker, at det er kvinnens hjem i mye større grad enn mannens. Kvinnen ses tradisjonelt på som kulturbærer og forventes å være en del av et kvinnefellesskap. Dette fellesskapet varierer veldig fra familie til familie, og det er ikke alle som har like lett for eller ønsker å tilpasse seg nye roller i nye familier. Og da kan det bli kræsj. Den tradisjonelle mannsrollen er i slike sammenhenger enklere, jeg tror ikke det hadde vært noe problem for de fleste damer heller å fylle den.

Og jeg synes jo jeg observerer at de fleste lager seg tradisjoner som ligner mer på kvinnens hjem enn på mannens, og man tilgir ofte sin egen mor litt flere nykker enn en fremmed kvinne (man har tross alt vokst opp med de nykkene og er vant til dem). På den måten stiller svigermor med handicap i utgangspunktet, og er hun da av den litt mer firkanta og stressa typen kan jeg jo godt skjønne at det kræsjer nå og da. Jeg har en svigermor fra en annen galakse. Hun er snill, men det hjelper liksom ikke. Vi vil aldri forstå hverandre, og hun forstår ikke at vi ikke forstår hverandre, jeg er forventet å gå inn i en rolle som over hodet ikke passer. Og vil ikke det, så da er det beste man kan håpe på kjølig avstand.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Og jeg synes jo jeg observerer at de fleste lager seg tradisjoner som ligner mer på kvinnens hjem enn på mannens, og man tilgir ofte sin egen mor litt flere nykker enn en fremmed kvinne (man har tross alt vokst opp med de nykkene og er vant til dem).

Jeg er ikke helt enig. Jeg vet at for min egen del så er det motsatt, og jeg tror ikke jeg er så unik. Etter et langt liv med samme dramaet om igjen og om igjen, så har jeg langt mindre tålmodighet med min mors nykker.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Vi vil aldri forstå hverandre, og hun forstår ikke at vi ikke forstår hverandre, jeg er forventet å gå inn i en rolle som over hodet ikke passer. Og vil ikke det, så da er det beste man kan håpe på kjølig avstand.

Jeg tror dette er grunnen til mange svigermor-svigerdatter-konflikter. Jeg kan ikke fylle "svigerdatter som tar hånd om mann og barn og hus og baker og vasker og er opptatt av matlaging og detaljer rundt andres helse og deler med svigermor om alt smått og stort rundt svangerskap og fødsel og barn og hjem"-rollen. Det tok ganske lang tid før svigermor skjønte det, og den perioden opplevde jeg som veldig ubehagelig. Jeg oppfylte ikke på noen måte hennes forventninger om hvem/hva jeg skulle være. Når vi til slutt fikk en slags felles forståelse for at vi er fra ulike planeter (og fram til dette opplevde jeg at jeg måtte sette veldig klare grenser), så gikk det seg til. Vi har ikke mye kontakt, mannen og ungene drar gjerne på besøk uten at jeg er med.

Jeg kjenner mange svigermorhistorier der det er liten tvil om at det er svigermor som har skapt det problematiske forholdet. Gjerne fordi svigerdatter ikke har oppfylt svigermors forventninger. Jeg har noe skikkelig grelle eksempler fra kvinner som har giftet seg med odelsgutter.