Hund på flyplass?

[Hyacinth]

Ja, jeg er virkelig betatt av nurket mitt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli sånn. Var ikke overvettes begeistret for andres hunder før jeg fikk min egen. Nå er jeg hønemor verre enn jeg noensinne har vært med ungene mine, og jeg tror jo at alle elsker hunden min. Jeg vet jeg er hjernevasket eller noe, jeg er sånn som kan irritere meg over det andre gjør helt til jeg havner i samme situasjon selv og da tror jeg jo at alle skjønner hvordan det er...

[Malama]

Om du klarer å tenke tilbake til før du fikk denne hunden, og noen andre hadde lurt på dette om sin hund, hva hadde du tenkt da? antakelig tenker flertallet av de andre på flyplassen det, nemlig.

*godt fornøyd med å ha en hund jeg liker, som liker meg, men helt uten forelskelse og hjernevask*

[Malama]

(Ikke helt, forresten, jeg klarer stadig å glemme at min brors barn, særlig den eldste, er redd hund. De har hund selv, så jeg tenker ikke på at han er redd for vår. Sånn siden vår er sånn ca 100% mer barnevennlig enn deres, og mine aldri har vært redd for den, så tenker mitt nittelitt hjernevaskede hode at det skal heller ikke hans være...)

[Sneglo]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

( A propos løpetid: den første merket jeg ikke noe til blod og sånt, vi var veldig mye utendørs, og hun var dessuten flink til å holde seg ren. Men hun stakk av for et godt ord da Den andre var ei kløne på det der og fytti rakkern som det så ut etter henne hvis vi ikke brukte bind og sånt. Alle forsøk på å "la henne lære det selv" var heller udelikate, for å si det forsiktig. Vi var også litt mer innendørs enn med den første hunden så det merktes jo også bedre.)

Nei noen lærer det aldri.
Men og gi de første løpetiden de får på å skjønne greia kan være en ide. Får de det ikke DA til så er det jo en annen sak, men det er jo greit å prøve å slippe unna alt det styret med truse og drit 2ganger i året. D syns hvertfall jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Om du klarer å tenke tilbake til før du fikk denne hunden, og noen andre hadde lurt på dette om sin hund, hva hadde du tenkt da? antakelig tenker flertallet av de andre på flyplassen det, nemlig.
*

Hm, tja. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt så veldig. Hadde nok ikke lagt merke til det. Men jeg virkelig misliker hunder som hopper og sleiker. Jeg kjenner noen som gjør sånn. Jeg fikser ikke så godt gneldring heller. Heldigvis gjør ikke min hund noen av de tingene.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

(Ikke helt, forresten, jeg klarer stadig å glemme at min brors barn, særlig den eldste, er redd hund. De har hund selv, så jeg tenker ikke på at han er redd for vår. Sånn siden vår er sånn ca 100% mer barnevennlig enn deres, og mine aldri har vært redd for den, så tenker mitt nittelitt hjernevaskede hode at det skal heller ikke hans være...)

Jeg har hatt ei jente med behandlingstrengende hundeangst, så jeg vet hvordan det er. Nå er hun ikke redd hunder overhodet, men jeg kjrnner veldig godt på den angsten hun har hatt.

[Malama]

Har heldigvis også en hund som ikke slikker. Det liker jeg virkelig ikke. Hopper ikke annet enn når mannen skal ha henne til å "danse" for godbiter (men da danser hun på to bein, ja! lang som hun er)

Hun er nå ikke så dum å ha i hus, der hun ligger og sover nå. Vi glemte å feste henne før vi la oss på fredag (nooooooe å gjøre med at vi kom hjem halv tre etter fest og, ehh, det med å mate henne og feste henne pleier mannen ta seg av. Han... hadde nok med å legge seg selv....) og hun hadde nå etter alt å tyde lagt fint på stuegulvet på alle teppene sine likevel. (Da vi fikk henne var hun ram på å snike seg opp i sofaen om vi ikke så henne, så vi pleide sette barneleker (store ting) i sofaene. Men det har hun altså tydeligvis sluttet med. Heldigvis.

Men hun sover nå likevel fast i kjelleren sammen med oss videre også da. Hun er festet med langt bånd så hun kan nå mat og drikke og sengen sin, eller ligge på gulvet forran trappa slik hun foretrekker.

Det var dog langt, langt, langt fra trådens tema.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg har hatt ei jente med behandlingstrengende hundeangst, så jeg vet hvordan det er. Nå er hun ikke redd hunder overhodet, men jeg kjrnner veldig godt på den angsten hun har hatt.

Sånn behandlingstrengende er det ikke snakk om for noen av de involverte i min familie da, men jeg har selv vært ei lita jente som var veldig, veldig redd for hund, så jeg kjenner godt til den følelsen, altså.

Det med min nevø er mer det at deres hund ikke viser omsyn for barn, tvert imot er hun en anelse sjalu eller hva jeg skal si, og går bevisst rett på ham og har veltet ham ved noen anledninger. Han tenker derfor som treåringer lett gjør, at det kan jo fort vår finne på å gjøre også... Han har nå etterhvert vennet seg til henne, og bryr seg ikke så mye om henne lenger. Hun bryr seg slett ikke, og legger seg nå bare ned i en krok og sover mens ungene herjer rundt henne.

[nokon]

Eg er irrasjonelt redd for hundar og synest det er svært ubehageleg med folk som drar hundene sine med overalt. Eg går i lang sirkel utanom, når eg møter dei og blir sur på eigarar som står og roper "Jammen ho er ikkje farleg, ho vil bare helse på!". Eg synest hundar på slike stader er ein ordentleg uting. Eg forstår at det er nødvendig å ha med hundar, når dei skal vere med ut og reise. Men eg synest hundeeigarar bør begrense seg til å ta med hundar slike stader, kun når det er nødvendig. Når vi blir invitert til venner med hund, prøver eg å finne ein god grunn til å sleppe. Eg slapper ikkje av med (framande) hunder rundt meg.

Eg vil og råde deg til å skaffe ein truseløysning som hunden ikkje blir flau av å bruke.

Polyanna, eg hadde same reaksjon som deg, då vi kom til eit vennepar som slapp oss inn og sa "Trø forsiktig, DenBortskjemdeEngelensNamn har løpetid, så det er litt griseri på stovegulvet. At folk drar slikt inn i huset, frivillig... (Sjølvsagt hadde eg høyrd om løpetid, sjokkopplevinga kom av at eg ikkje hadde visualisert det og tenkt på konsekvensene av konseptet).

[Avatar]

Nå har jeg leste denne feil mage ganger. "Hund på flyttelass" og tenk; hva er problemet, la hunden være i buret/plassen sin i bilen som den pleier.

[gajamor]

Jeg foretrekker å møte hunder på steder der jeg kan unngå dem. T-banen og busser er ikke noe kjekt, fordi det ofte er vanskelig å flytte seg unna. Velkomsthaller er både og, der kan jeg ofte gå utenfor og vente.

[Billa]

Sitter i skrivende stund på politistasjon og venter i passkø. En dame prøvde jammen å ta med en hund inn her også.

[Polyanna]

Jeg visste om løpetid, altså, jeg bare trodde at det kun involverte at de løp etter hannbikkjer. Ikke gris.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg er irrasjonelt redd for hundar og synest det er svært ubehageleg med folk som drar hundene sine med overalt. Eg går i lang sirkel utanom, når eg møter dei og blir sur på eigarar som står og roper "Jammen ho er ikkje farleg, ho vil bare helse på!". Eg synest hundar på slike stader er ein ordentleg uting.

Veldig enig. Jeg har roet meg ned ift. redselen de siste årene og får ikke lenger fullstendig panikk, men jeg kjenner at pulsen øker hvis jeg ser en hund, særlig hvis den er løs eller hvis eieren har den i langt band og ikke viser mine til å korte det inn når han ser det kommer folk (= ikke full kontroll, i min (sikkert irrasjonelle) verden).

Noe av det mest provoserende jeg vet om er hundeeiere som ikke anerkjenner andres redsel fordi de selv mener de har "verdens snilleste hund" som bare vil "hilse på". Jeg er faktisk ikke redd hunder fordi jeg tror de skal gå i strupen på meg og drepe meg, redselen er irrasjonell (og irriterende). Den er også knyttet til hvor mye lyd de lager, og derfor er små hunder ofte minst like skremmende for meg som store.

Dette er ikke myntet på hovedinnlegger altså, bare en generell betraktning siden tråden etter hvert begynte å handle om litt mer enn den spesifikke situasjonen.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg visste om løpetid, altså, jeg bare trodde at det kun involverte at de løp etter hannbikkjer. Ikke gris.

Eg hadde heller ikkje tenkt over det før eg faktisk såg griseriet.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Veldig enig. Jeg har roet meg ned ift. redselen de siste årene og får ikke lenger fullstendig panikk, men jeg kjenner at pulsen øker hvis jeg ser en hund, særlig hvis den er løs eller hvis eieren har den i langt band og ikke viser mine til å korte det inn når han ser det kommer folk (= ikke full kontroll, i min (sikkert irrasjonelle) verden).

Noe av det mest provoserende jeg vet om er hundeeiere som ikke anerkjenner andres redsel fordi de selv mener de har "verdens snilleste hund" som bare vil "hilse på". Jeg er faktisk ikke redd hunder fordi jeg tror de skal gå i strupen på meg og drepe meg, redselen er irrasjonell (og irriterende). Den er også knyttet til hvor mye lyd de lager, og derfor er små hunder ofte minst like skremmende for meg som store.

Dette er ikke myntet på hovedinnlegger altså, bare en generell betraktning siden tråden etter hvert begynte å handle om litt mer enn den spesifikke situasjonen.

Jeg skjønner deg godt jeg, og min min, muligens også noe irrasjonelle verden, har ikke hundeeiere som ikke strammer inn båndet på sin hund når de møter meg med barnevogn og hund (med løpetid, i kort bånd av logiske årsaker) helt kontroll heller. Jeg går med henne i langt bånd når jeg går uten vogn (med vogn er det bare pes å holde det løpebåndet, og et styr å stramme henne inn stadig vekk, så da brukte jeg kort hele veien, men strammet det også inn ytterligere ved behov) Jeg trekker henne alltid inn når vi møter folk, og lar henne ikke hilse på hverken hunder eller folk uten at de selv viser interesse for det. Hun ER virkelig veldig snill, barnevennlig og grei, og som min svigerfar (som egentlig eier henne) sa, den farligste delen av henne er halen. Når hun er glad og ivrig så logrer hun, fint i hodehøyde for en liten småtass...

Men det er jo totalt irrelevant at hun er snill og barnevant og glad i unger, om ikke andre vil hilse på henne, så vil de ikke det, og det har de all rett til. Jeg tar som utgangspunkt at ingen andre har det minste lyst til å hilse på hunden, inntil de viser det motsatte.

Jeg ser at dette står litt i motsetning til uttalelsen min om at jeg stadig glemmer at min tre år gamle nevø er redd henne. Det er dog en noe annen situasjon, som ikke handler om REDD sånnsett, og som egentlig forandrer seg fra dag til dag, noen ganger vil han klappe henne, men dagen etter at deres hund har veltet ham er han mer skeptisk igjen. All den tid foreldrene heller ikke synes det er noen grunn til å holde dem fra hverandre lar jeg henne gå like fritt som vanlig (inne er hun fri, ute alltid i bånd, gjerne festet i langt bånd i hagen f.eks) men dersom jeg ser at han er skeptisk holder jeg henen unna ham inntil han viser interesse igjen. (egentlig veldig lite problematisk, hun legger seg gjerne bare ned og sover et sted uansett)

Nei, andre folk skal få slippe å forholde seg til vår hund på nært hold om de ikke vil. Naboer som gir henne en godbit hver gang de ser henne må dog forvente at hun ivrig vil hilse på dem etterhvert....