Takk for meg

[kie]

Jeg kan forstå at det for noen tredjepersoner kan føles sårt å fortsatt sitte igjen alene i veikanten og slikke sårene mens festen skramler videre. Jeg skjønner at det kanskje må bli sånn, men det blir ikke mindre sårt.

Jeg er en av tredjepersonene. Og jeg har det litt kjipt i forhold til akkurat det om dagen. Jeg kan ikke snakke om det uten å oute mer av noe jeg ikke ønsket skulle komme ut, jeg kan ikke avkrefte usannheter uten å spre dem og jeg ville ikke spre uhygge på et sted jeg er veldig glad i ved å hinte. Og da må det jo nødvendigvis bli sånn at man holder kjeft og dealer med det. Eventuelt tar det direkte med ledelsen. Jeg skjønner behovet for å gå videre og legge dette bak seg, men får ikke helt til å bli helhjertet med og le av situasjonen riktig ennå.

Hadde jeg trukket meg ville det vært fordi det ble for vondt. Ikke fordi jeg var hevngjerrig, utspekulert eller noe annet som man spekulerer i. Men alle som har vært med på brudd i en eller annen form vet vel at sinne noen ganger kan gi energien som trengs for å bryte. Jeg tror det allikevel kan være greit å ha i bakhodet at det også kan være ganske vondt for de som tramper ut under alt det sinnet. Det er jo tross alt folk som har hatt dette som et "netthjem" i mange år og med tusenvis av innlegg.

Det jeg vil frem til er at det er en del som ikke melder seg ut, men som kanskje må komme etter som baktropp etterhvert som dere går videre nå. Og det er lett å føle at når dere omtaler de som er synlige i terrenget og forlater forumet, så omtaler dere oss i "baktroppen" også.