Sv: Hallovenn vs Halloween? (med poll)
Det ringer på døren om kvelden 31. oktober.
'Åh hjelp så overrasket og redd jeg ble over utkledte barn'. 
Nei som mange sier så varierer det veldig hvor vanlig dette er over landet. Her er det veldig vanlig, og området kryr av barnefamilier. Hadde jeg hatt noen sterke prinsipper i forhold til dette, så hadde de blitt utrolig skuffet. Jeg hadde virkelig holdt dem utenfor. Men det motsatte: Å glede seg med dem i deres forventninger, snakke om hva vi skal ordne, være med å sminke og fikse dem, og delta i deres verden - ja det ser jeg på som en del av det å være en viktig person for dem, og 'å se dem' der de er. Jeg reflekterer ofte over hvem jeg vil være. Hva slags mor vil jeg være. Hva skal jeg stå for? Hvilke prinsipper skal jeg være en forkjemper for. Men også de andre rollene jeg skal ha. Å se hva som er viktig for dem er en av de tingene jeg vil være god på. Å dele det som er gøy, det være seg bursdagsforberedelser, karnevalsordning, adventsysler, påskepynting ( det var ikke spesielt vanlig her før nei), og andre ekstraordinære ting. Jeg ser at de liker dette så godt. det som skiller seg ut i hverdagen.
Utkledningen på Halloween her variererer fra typiske karnevalsklær, til mer dedikerte 'skumle' klær. Noen pynter litt på trappa, mens andre gjør det ikke. Hvor langt man tar det er jo opp til den enkelte. Vi har mange utkledningsklær fra før av. Det er en prioritert 'leke' hos oss, og brukes både når det er 'Skal vi danse på tv' (for da skal man jo også danse i stua), ved besøk, ved karneval, et.c. Vi har spedd på litt i ny og ne, og de har hver sine orange bøtter. Men så veldig voldsomt er det jo ikke. De går i mørket, og de har ytterjakker på seg (og sikkert luer også i år).
I fjor var første gang de gikk sammen alle tre, og at jeg var med. Tidligere har de to eldste gått med andre. Jeg var veldig spent på forhånd. Faktisk ganske nervøs. Mest fordi jeg visste hvor utrolig mye de hadde gledet seg til dette, og jeg var så redd vi skulle møte på noen uhøflige/ufine folk, som ikke så barna i dette. Heldigvis gjorde vi ikke det. En eldre mann sa at de var sluttet med sånt, og det var jo helt greit. Ungene sa 'tusen takk' hvert sted de fikk noe og 'hadet', og det var utrolig mange hyggelige og fine folk, som var med på å gjøre denne kvelden akkurat sånn det skulle være.
Jeg har heller ingen problemer med å dele ut godteri til andres barn, for de deler jo ut til mine. Totalt sett bidrar alle til at både egne og andres barn har en fin kveld, og med det perspektivet skal vi ut og handle spennende godtesaker på lørdag. 
Sist redigert av Dronningen : 25-10-12 kl 11:36.
|
Det var nesten jeg daua. Skvetten har jeg alltid vært så jeg hylte og småttingene lo så de grein. Jeg måtte jo bare le da jeg skjønte sammenhengen, men herregud så redd jeg ble da alt ble mørkt og det eneste jeg så var de maskene. 
når det blir hintet til at vi som velger Hallovenn vil beskytte barna fra alt skummelt og farlig, det er virkelig langt fra sannheten. (Men samtidig har jeg sittet med to barn som ikke fikk sove uten mareritt på mange netter fordi enkelte ikke respekterte at lyset var av og ringte på midt i leggetiden, og skremte vettet av to gutter som var raskere enn meg til døra.)
Linjær visning
