NRK nå: Barnets beste

[kie]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det biologiske prinsipp handler selvsagt om mer enn foreldrevern. Det er jo derfor vi som skole kan melde saker til vi blir blå uten at det skjer noe som helst (joda, det skjer sikkert noe innad i familien, men ikke i form av at barnet flytter derfra) fordi de jo absolutt ikke ønsker å ta barnet bort fra familien sin hvis det på noen som helst måte kan fungere i den familien de har.

Men for meg blir dette prinsippet helt hinsides når barnet har en familie (fosterfamilien altså) som fungerer, hvor han er elsket, med søsken og foreldre som han har kjent siden han ble født og som er den eneste tilværelsen han noen gang har hatt. Da synes jeg faktisk det blir helt uvesentlig hva far føler - som var det de satt og snakket om på barnevernsmøtet.

Joda. Jeg ser hva du sier. Og det er lett å være enig med deg. Men jeg tenker man ikke skal undervurdere hvilken betydning en relasjon til far kan ha for barnet også. Jeg synes pendelen fort kan svinge andre veien også, og at man kanskje kan gå fra å overvurdere biologiske slektsbånd til å undervurdere dem.

Jeg synes det er fint om barnevern og andre ser utover de første 18 årene av et menneskes liv. Følelsen av å ikke høre til noe sted kan plage folk lenge, altså. Kanskje spesielt i forbindelse med dødsfall etc. senere når den som valgte relasjonen til barnet ikke er der lenger for å definerer relasjonen og barnet dermed "ramler av lasset" og plutselig blir stående uten familie. Eller rett og slett kjenne sin historie. En grunnleggende følelse av rotløshet er ikke noe særlig i ungdoms- og voksenalder. Det er greit å huske på at dette ikke dreier seg om adopsjon, men fosterforelder.

Aller mest skulle jeg ønske far og fosterforeldre kunne slå ring om ungen sammen. It takes a village og alt det der. Hovedbase hos fosterforeldre og etterhvert omfattende samvær med far. Det er jo ikke så ulikt hva barn av skilte foreldre angår.