Alt det fine med korps!

[Pøblis]

Fint innlegg, Tally!
Jeg er ikke korpsunge selv, men jeg sang derimot i kor i hele oppveksten sammen med lillesøster, og hadde to korsyngende foreldre. Det er utrolig fint å lage vakker musikk sammen med andre.

Da pøbelprinsessen ville begynne i korps, var jeg hoppende glad for det. Hun spiller fløyte og har en fantstisk dyktig og meget velutdannet fløytelærer på kulturskolen. I tillegg har de en super dirigent i korpset, og det er utrolig gøy å se hvor flinke de er blitt på et par år som musikere. Hun lærer noter, hun er helt rå til å spille fra bladet, hun lærer å spille sin egen stemme, men sammen med andre, det er vennskap på tvers av alder i korpset, og det er et utrolig fint miljø hos oss. Vi er et stort korps og vi arrangerer to loppemarkeder i året. Da sjauer store og små sammen, vi har folk som jobber på de samme postene år etter år, vi tjener masse penger og det er en sosial happening. Vi prøver også å gi debuterende loppisforeldre faddere blant de mer erfarne, slik at de skal bli inkludert i fellesskapet. Det funker bra.


Det er tur en gang i året, og vanligvis er det mange flere foreldre som melder seg som reiseledere enn det faktisk er behov for. Vi har heller ikke vært plaget med at folk ikke stiller på loppemarkedshelgene.

Jeg blir også uendelig stolt og kry og veldig rørt når den lille pøbelprinsessen min marsjerer forbi i fin uniform med fløyten sin.