Alt det fine med korps!

m^2 · 28-08-12, 13:52

Jeg er korpsmusiker på min hals og har elsket hvert sekund av det! Nå har jeg dessverre ikke tid nok (til å øve) lengre, men hornet står og roper på meg i skapet sitt, og jeg spilte jo til jeg var voksen og vel så det (måtte slutte da jeg fikk barn).

En ting som ikke er nevnt (eller jo kanskje tally sa noe om det i HI? aldersmessig hvertfall?), og som jeg opplevde både som barne-, tenårings-, og voksenkorspsmuisker er samholdet og omsorgen på tvers av både alder, kjønn, kulhetsfaktor og form/fasong/klesdrakt/bakgrunn/osv.
Selvsagt fantes det noen snuppete, blonde, pene førstefløytister og noen bråkjekke trommisgutter og sånt, men grunntanken jeg opplevde hvertfall var allikevel at man ble kjent med alle rundt seg - og alle var åpne for å bli kjent med hverandre. Litt sånn "storesøsken"-tendenser lsm, på en god og trygg måte. Det sosiale rundt var supert, og rom for alle - der jeg var hvertfall.
Jeg fikk jo også anledning til å gå masse kurs, og undervise/dirigere som eldre tenåring/ung voksen - noe jeg lærte mye av og fikk mye igjen for.

Og at jeg gjennom mange år bygget meg opp et nettverk jeg nyter godt av både sosialt og ellers helt fram til idag.

28-08-12, 13:52	#11
m^2 Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 14.069 Blogginnlegg: 122	Sv: Alt det fine med korps! Jeg er korpsmusiker på min hals og har elsket hvert sekund av det! Nå har jeg dessverre ikke tid nok (til å øve) lengre, men hornet står og roper på meg i skapet sitt, og jeg spilte jo til jeg var voksen og vel så det (måtte slutte da jeg fikk barn). En ting som ikke er nevnt (eller jo kanskje tally sa noe om det i HI? aldersmessig hvertfall?), og som jeg opplevde både som barne-, tenårings-, og voksenkorspsmuisker er samholdet og omsorgen på tvers av både alder, kjønn, kulhetsfaktor og form/fasong/klesdrakt/bakgrunn/osv. Selvsagt fantes det noen snuppete, blonde, pene førstefløytister og noen bråkjekke trommisgutter og sånt, men grunntanken jeg opplevde hvertfall var allikevel at man ble kjent med alle rundt seg - og alle var åpne for å bli kjent med hverandre. Litt sånn "storesøsken"-tendenser lsm, på en god og trygg måte. Det sosiale rundt var supert, og rom for alle - der jeg var hvertfall. Jeg fikk jo også anledning til å gå masse kurs, og undervise/dirigere som eldre tenåring/ung voksen - noe jeg lærte mye av og fikk mye igjen for. Og at jeg gjennom mange år bygget meg opp et nettverk jeg nyter godt av både sosialt og ellers helt fram til idag.

Alt det fine med korps!

Sv: Alt det fine med korps!