Får noen spesialkost på SFO?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

Der min 8-åring gikk på SFO (hun har sluttet) brukte de en butikk som så og si ikke hadde glutenfritt sortiment. Jeg måtte dermed kjøpe alt hun skulle spise selv. I tillegg følte jeg vel at jeg ble møtt med en litt dårlig holdning, da de ble oppgitt når jeg sa hun måtte ha egen skjærefjøl, kniv osv... de hadde nemlig hatt cøliakere der før - men de(cøliakerne) var ikke så ille rammet da.... Vel, har man cøliaki så har man det - det er ikke gradert sykdom (ok, noen må til og med ha naturlig glutenfri diett - fordi de ikke tåler produkter som hvetestivelse osv). Man skal ha glutenfri diett - vs en smule er en smule for mye. Sånn er det for alle med sykdommen cøliaki - skade på tarmtottene skjer uavhengig om man får symptomer eller ei.

Nå går hun hjem etter skolen, der har hun eget glutenfritt skap, og kan lage seg mat når hun kommer hjem selv - og det fungerer flott.


Apropos dette med mel og slikt kontra cøliakere på skolekjøkken... Det er jo ikke helt greit å feks bake boller (eller pepperkaker) når barn med cøliaki skal lage mat i samme rom, samtidig. Da virvles det mye melstøv opp og dette tåler ikke cøliakere. Det må kunne gå an å finne en vri på det?

Hvordan gjør dere det hjemme? Jeg syntes det var vanskelig må jeg innrømme. Cøliakikeren kan selvsagt lage mat et helt annet sted enn resten, men så er det det sosiale og samarbeidet med andre elever da. Jeg vet at den foreldreren jeg har brukt som eksempel her ikke ville godtatt det - så da måtte vi bare lage mat hvor det ikke ble brukt mel resten av det skoleåret (foreldrene kom ikke på at det var dumt at barnet var i rom med mel før i april, så fram til da var det ikke noe problem - barnet hadde jo heller ikke cøliaki, og derfor syntes jeg det ble unødvendig mye belastning på både oss lærere og forsakelser fra resten av barna for å følge en kost"dille" når det ikke var verken konsentrasjonsmessige eller fysiske årsaker til dette).

Skolen har ikke budsjett til å kjøpe glutenfritt mel til alle elevene, ellers kunne vi selvsagt gjort det.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Cøliakikeren kan selvsagt lage mat et helt annet sted enn resten, men så er det det sosiale og samarbeidet med andre elever da.

Som mor til en cøliakiker vil jeg si at skadd tarm som tar flere uker å lege, tilhørende smerter og dårlig nattesøvn nok "trumfer" det sosiale og samarbeidet med andre elever i matlagingstimen.

Måter å løse det på er å lage deigen ferdig på forhånd så det ikke blir så mye støv virvlende rundt i rommet ved utbaking - gitt at det ikke blir masse melstøv av melet man trenger til utbakingen eller sende barna på separat rom når de skal kjøre kjøkkenmaskina og blande sammen deigen, kjøpe glutenfritt mel (_så_ stor ekstrakostnad blir det ikke for etpar matlagingstimer i året lsm), kjøpe ferdig deig (f.eks pepperkakedeig), og å lage mat uten gluten rett og slett. Det er utrolig mye "normal" mat det går an å lage som ikke har antydning til gluten i seg, eller hvor glutenholdige ingredienser kan byttes mot noe annet som gir like godt resultat og ikke er store forskjellen i kostnad. Men det kan fordre god kunnskap til både matlaging og hva som er å få tak i. Ofte er dette noe foreldrene er svært godt inne i, så der lønner det seg jo med et spørsmål. F.eks kan "hvor får jeg tak i glutenfritt xxx til vi skal lage yyy" veldig ofte avstedkomme en "du, ikke bry deg med det - det har vi liggende hjemme, så jeg sender med", eller god hjelp ift å få tak i og bruke.

Når det gjelder ekstra sett med utstyr til cøliakikeren holder det med kjøkkenutstyr som har gått i oppvaskmaskinen og blitt skikkelig reint. Eller be foreldrene sende med hvis de er av den samarbeidsvillige sorten. (vi sendte med glutenfritt vaffeljern på skolen til lillegutt siden de var redde de ikke skulle få det de hadde rent nok, og pepperkakeformer siden vi hadde kule og de ikke hadde så mange, og kjevle siden det er vanskelig å få rent).

Hjemme spiser har jeg separate skap, separate benker og separate skjærefjøler til glutenholdig og ikke-glutenholdig. Jeg lager heller ikke glutenholdig bakst samtidig som jeg driver med glutenfri mat på kjøkkenet. Faktisk er det sjelden jeg lager mat med gluten i siden det er enklere å bare holde seg unna (vi er bare 2)

[Imma]

Det er mye Vesla ikke skal ha. Hun har med egen mat på SFO. Egen kurv i kjøleskapet, med sitt pålegg også supplerer hun med det hun kan spise fra SFO sitt utvalg.
Etter mye om å men fikk jeg krangla meg til en plass i fryseren til noen kakebiter, muffins og vaffelrøre som hun kan spise, etter at hun gjentatte ganger generøst ble tilbudt grovbrød med syltetøy på mens de andre spise nystekte vaffler, muffins eller sjokoladekake .
Dersom de lager varm mat lager de aldri til Vesla, greit nok, men jeg forventer å f beskjed om det, så hun kan ha med noe tilsvarende. Ikke greit å være eneste som ikke får av den rykende ferske suppa. Eller av de duftede bollene. Det gjør noe med følelsen av å være utenfor, og ikke minst er det fryktelig fristende med alle godsaker når det man selv får tilbudt ikke er i nærheten så godt.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Som mor til en cøliakiker vil jeg si at skadd tarm som tar flere uker å lege, tilhørende smerter og dårlig nattesøvn nok "trumfer" det sosiale og samarbeidet med andre elever i matlagingstimen.

Måter å løse det på er å lage deigen ferdig på forhånd så det ikke blir så mye støv virvlende rundt i rommet ved utbaking - gitt at det ikke blir masse melstøv av melet man trenger til utbakingen eller sende barna på separat rom når de skal kjøre kjøkkenmaskina og blande sammen deigen, kjøpe glutenfritt mel (_så_ stor ekstrakostnad blir det ikke for etpar matlagingstimer i året lsm), kjøpe ferdig deig (f.eks pepperkakedeig), og å lage mat uten gluten rett og slett. Det er utrolig mye "normal" mat det går an å lage som ikke har antydning til gluten i seg, eller hvor glutenholdige ingredienser kan byttes mot noe annet som gir like godt resultat og ikke er store forskjellen i kostnad. Men det kan fordre god kunnskap til både matlaging og hva som er å få tak i. Ofte er dette noe foreldrene er svært godt inne i, så der lønner det seg jo med et spørsmål. F.eks kan "hvor får jeg tak i glutenfritt xxx til vi skal lage yyy" veldig ofte avstedkomme en "du, ikke bry deg med det - det har vi liggende hjemme, så jeg sender med", eller god hjelp ift å få tak i og bruke.

Når det gjelder ekstra sett med utstyr til cøliakikeren holder det med kjøkkenutstyr som har gått i oppvaskmaskinen og blitt skikkelig reint. Eller be foreldrene sende med hvis de er av den samarbeidsvillige sorten. (vi sendte med glutenfritt vaffeljern på skolen til lillegutt siden de var redde de ikke skulle få det de hadde rent nok, og pepperkakeformer siden vi hadde kule og de ikke hadde så mange, og kjevle siden det er vanskelig å få rent).

Hjemme spiser har jeg separate skap, separate benker og separate skjærefjøler til glutenholdig og ikke-glutenholdig. Jeg lager heller ikke glutenholdig bakst samtidig som jeg driver med glutenfri mat på kjøkkenet. Faktisk er det sjelden jeg lager mat med gluten i siden det er enklere å bare holde seg unna (vi er bare 2)

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Jo, men dette er jo ikke snakk om det som endel andre snakker om, nemlig manglende tilrettelegging for de som faktisk har cøliaki. Jeg skjønner at dette er frustrerende, og ville faktisk bedt om legeerklæring i et slikt tilfelle.

Jeg skjønner forøvrig at jeg i mine 20 år som førskolelærer har vært ekstremt heldig, for jeg har aldri opplevd slike ting som beskrives her. Joda, vi har hatt allergikere, men da har det vært unger som faktisk er allergisk. Også har vi hatt noen som ikke har ønsket at ungene skal spise ubegrenset med prim, men det er heller ikke noe stort problem.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Men jeg skrev da ikke at du var VRANG? Jeg kom med konstruktive forslag til hvordan problemstillingen kunne løses ift barn med cøliaki - som tross alt har en medisinsk beviselig grunn til at de ikke skal få i seg mel og melstøv.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Er det virkelig slik at lærere bare må finne seg i å tilpasse undervisningen utifra foredrenes diller og niller? Kreves det ikke en diagnose med medfølgende legeattest ellernoe. I hvert fall om det er snakk om tilpasninger som gjør store inngrep i resterende elevers undervisning?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Er det virkelig slik at lærere bare må finne seg i å tilpasse undervisningen utifra foredrenes diller og niller? Kreves det ikke en diagnose med medfølgende legeattest ellernoe. I hvert fall om det er snakk om tilpasninger som gjør store inngrep i resterende elevers undervisning?

Ja, i hvert fall i vår kommune hvor rektors lønn fastsettes blant annet på grunnlag av resultater på foreldreundersøkelser. Der er rektorer (i hvert fall de jeg har hatt) livredde for å få misfornøyde foreldre, og lærerne må bare pent føye seg nesten uansett hvor urimelige kravene er.

Har barnet virkelig cøliaki, må man selvsagt tilrettelegge. Men da er erfaringen at foreldrene er på en helt annen planet når det gjelder realitetsorientering og helt sikkert ville godtatt undervisning i enerom de gangene man skulle bake brød eller annet med mye melstøv involvert.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg faktisk sagt at du er vrang her, Evt ikke forstår alvoret.

Siden eleven IKKE har cøliaki, stiller jo saken seg annerledes, men jeg sliter likevel med å skjønne hva som er tilfellet. Jeg forstår ikke hvorfor foreldrene argumenterer slik som du forteller, og jeg tenker det må ligge rn annen turistveg bak som skolen ikke har forstått. Ingen holder ungene borte fra melstøv hvis de tåler gluten. Heller ikke uten å ikke ha prøvd, og uten konsentrasjonsproblemer eller noe annet. Jeg tipper foreldrene enten har en grunn som du ikke har skjønt, ellers må de være sprut gærne.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg faktisk sagt at du er vrang her, Evt ikke forstår alvoret.

Siden eleven IKKE har cøliaki, stiller jo saken seg annerledes, men jeg sliter likevel med å skjønne hva som er tilfellet. Jeg forstår ikke hvorfor foreldrene argumenterer slik som du forteller, og jeg tenker det må ligge rn annen turistveg bak som skolen ikke har forstått. Ingen holder ungene borte fra melstøv hvis de tåler gluten. Heller ikke uten å ikke ha prøvd, og uten konsentrasjonsproblemer eller noe annet. Jeg tipper foreldrene enten har en grunn som du ikke har skjønt, ellers må de være sprut gærne.

De er sprut gærne på dette feltet... Ikke spør meg hvordan jeg vet det - det kan jeg ikke si da de ikke lenger ville være anonyme nok. Og nei, de er ikke kjendiser.

Problemet er at det er ganske mange foreldre som har sine hang ups på det ene eller andre feltet. Og det er temmelig krevende og faktisk problematisk å føye alle dem som har spesialkrav på akkurat sitt felt. Dersom det bare hadde vært medisinske og pedagogiske hensyn å ta, ville skoledagen for alle elevene og ikke minst tiden min bli veldig mye mer hensiktsmessig brukt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

De er sprut gærne... Ikke spør meg hvordan jeg vet det - det kan jeg ikke si da de ikke lenger ville være anonyme nok. Og nei, de er ikke kjendiser.

Hehe. Ja, det finnes jo slike også.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

De er sprut gærne på dette feltet... Ikke spør meg hvordan jeg vet det - det kan jeg ikke si da de ikke lenger ville være anonyme nok. Og nei, de er ikke kjendiser.

Problemet er at det er ganske mange foreldre som har sine hang ups på det ene eller andre feltet. Og det er temmelig krevende og faktisk problematisk å føye alle dem som har spesialkrav på akkurat sitt felt. Dersom det bare hadde vært medisinske og pedagogiske hensyn å ta, ville skoledagen for alle elevene og ikke minst tiden min bli veldig mye mer hensiktsmessig brukt.

Men må man føye alle? Går det ikke an å si "nei, beklager, det kan vi ikke gjøre ut i fra hele gruppas behov"? Jeg skjønner ikke at enkelte foreldre kan legge så store føringer på undervisningen uten at det foreligger helserklæring.

Man kan da ikke det i andre fag. Jeg kan ikke legge føringer på hva mitt barn skal lære innenfor norsk, nasa eller matte osv, ei heller hvordan lærerene underviser. Jeg kan kreve tilrettelagt undervisning dersom det foreligger dokumentasjon på at dette er nødvendig, ja, men ikke sånn helt uten videre.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men må man føye alle? Går det ikke an å si "nei, beklager, det kan vi ikke gjøre ut i fra hele gruppas behov"? Jeg skjønner ikke at enkelte foreldre kan legge så store føringer på undervisningen uten at det foreligger helserklæring.

Man kan da ikke det i andre fag. Jeg kan ikke legge føringer på hva mitt barn skal lære innenfor norsk, nasa eller matte osv, ei heller hvordan lærerene underviser. Jeg kan kreve tilrettelagt undervisning dersom det foreligger dokumentasjon på at dette er nødvendig, ja, men ikke sånn helt uten videre.

Å jo da. Men det er fint at ikke alle gjør det altså.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

De er sprut gærne på dette feltet... Ikke spør meg hvordan jeg vet det - det kan jeg ikke si da de ikke lenger ville være anonyme nok. Og nei, de er ikke kjendiser.

Problemet er at det er ganske mange foreldre som har sine hang ups på det ene eller andre feltet. Og det er temmelig krevende og faktisk problematisk å føye alle dem som har spesialkrav på akkurat sitt felt. Dersom det bare hadde vært medisinske og pedagogiske hensyn å ta, ville skoledagen for alle elevene og ikke minst tiden min bli veldig mye mer hensiktsmessig brukt.

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Men må man føye alle? Går det ikke an å si "nei, beklager, det kan vi ikke gjøre ut i fra hele gruppas behov"?

Jeg har ofte tenkt på samme vis som Meissa når jeg leser innleggene dine, Oslo78. Mange ganger får jeg ut i fra det du beskriver inntrykk av at lærerrollen besittes til dels vilje- og grensesettingsløst. Som om foreldrene er hensynsløse gribber på barnas vegne, og hvor lærerrollen er å tilfredsstille disse til det ytterste. Satt litt på spissen.

Jeg kan sikkert framstå som hensynsløs, men jeg skriver ut i fra egne erfaringer i en jobb hvor man møter mange klager, frustrasjoner, trusler, rasende folk og innimellom klin kokos hakkende gale mennesker. (Heldigvis mange hyggelige også, altså. For all del.)

Krevende mennesker vil man møte i de fleste jobber, det være seg som butikkansatt, frisør eller bussjåfør. I yrker hvor man har makt over folks liv og hverdag, og hvor man har nære relasjoner til folk - så vil det å møte urimelige og utfordrende folk kreve en del ekstra. Og i slike situasjoner tenker jeg det er desto viktigere at man er drillet på hvordan kommunisere på en god måte. Min erfaring er at det er viktig å være grensesettende og tydelig. Men enda viktigere - måten man kommuniserer grensesettingen på bør være gjennomtenkt og konfliktdempende. Det er etter min opplevelse viktig at man i møte med krevende folk ikke bare retter blikket mot det motparten gjør av urimelig oppførsel og galskap, men også tar runder med seg selv i forhold til hva man selv sier og gjør, og hvordan man selv påvirker relasjonen. Skal man gjøre dette kan man ikke sette seg utenfor relasjonen og konkludere med "håpløse folk!", man må se på seg selv som en del av relasjonen, med det ansvar som det medfølger som den profesjonelle part.

Nå prater jeg meg helt bort fra trådens tema her, men dette er altså et område som engasjerer meg, og som har vært viktig for meg i min jobbhverdag. Tidligere i tråden leste jeg om foreldre som klager videre opp i systemet, og sånt. Og da tenker jeg litt sånn: Ja, hva så? Hvis man selv mener at man har gjort en god jobb, så vil en klage videre spille liten rolle? Det å klage på feil man mener at har blitt gjort i skolen eller hos NAV eller hva det måtte være er jo folks fulle rett, og noe som gjør at systemet fungerer demokratisk, og at kvaliteten på en tjeneste følges opp.

Som sagt, dette er ment vennligsinnet. Jeg betviler ikke at det finnes irriterende og arbeidskrevende foreldre i alle landets klasser, og jeg betviler ikke at det kan være svært krevende både i forhold til tid og energi. Men jeg tror at man selv i en viss grad kan styre hvor mye man skal la det gå inn på seg, og hvor mye krefter og irritasjon man legger i det.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg faktisk sagt at du er vrang her, Evt ikke forstår alvoret.

Siden eleven IKKE har cøliaki, stiller jo saken seg annerledes, men jeg sliter likevel med å skjønne hva som er tilfellet. Jeg forstår ikke hvorfor foreldrene argumenterer slik som du forteller, og jeg tenker det må ligge rn annen turistveg bak som skolen ikke har forstått. Ingen holder ungene borte fra melstøv hvis de tåler gluten. Heller ikke uten å ikke ha prøvd, og uten konsentrasjonsproblemer eller noe annet. Jeg tipper foreldrene enten har en grunn som du ikke har skjønt, ellers må de være sprut gærne.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg også syntes jeg hadde vært vrang her. Bortsett fra at jeg ville synes det var greit om foreldrene aksepterte undervisning i enerom akkurat de gangene vi skulle bake f.eks. brød - som jeg faktisk mener at de resterende elevene burde få bake med vanlig mel, både fordi det er annerledes bakeegenskaper og fordi vi ikke har råd til glutenfritt mel til alle.

[Hyacinth]

Ja, enig i alt. Og jeg vet virkelig godt at glutenfritt til alle ikke er aktuelt i skolen.

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg også syntes jeg hadde vært vrang her. Bortsett fra at jeg ville synes det var greit om foreldrene aksepterte undervisning i enerom akkurat de gangene vi skulle bake f.eks. brød - som jeg faktisk mener at de resterende elevene burde få bake med vanlig mel, både fordi det er annerledes bakeegenskaper og fordi vi ikke har råd til glutenfritt mel til alle.

Jeg ville akseptert det, om det da dreide seg om at mitt barn også fikk bake noe/ lage mat - bare på et annet rom, akkurat mens melet støver opp. Det er jo viktig at man ikke føler seg helt utenfor hele tiden...

I forfjor før jul skulle de ha tre dager med juleverksted, tre forskjellige verksted - hvor det var rullering. En av verkstedene skulle lage pepperkaker... og selv om jeg tilbød meg å kjøpe glutenfri pepperkakedeig så fikk ikke mitt barn være med på dette verkstedet. Årsak? De hadde ikkeanledning til det akkurat da... Eh? Neivel, men barnet mitt har vel krav på det samme som de andre? Joda, når hun blir så stor at kjøkken er aktuelt så... men slike verksted, der hadde de ikke anledning til å ordne noe ekstra utenom, men det gikk da sååå fint? Hun kunne jo bare ta det ene verkstedet to ganger.


I fjor var det to til i samme klasse som ikke skulle ha gluten/hvete (den ene har ikke cøliaki så jeg vet egentlig ikke hva det er med henne - hun har nøtteallergi, alvorlig sådan, men spiser spelt - så cøliaki har hun i hvertfall ikke) så da fikk e ordnet med glutenfritt bord i eget rom osv... stor suksess for mitt barn. (og jeg sendte med pepperkakedeigen, formene, kjevla osv)

[Sikkasso]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

.
I fjor var det to til i samme klasse som ikke skulle ha gluten/hvete (den ene har ikke cøliaki så jeg vet egentlig ikke hva det er med henne - hun har nøtteallergi, alvorlig sådan, men spiser spelt - så cøliaki har hun i hvertfall ikke)

Hun har nok det samme som meg, hveteinntolleranse. Problemet med hveteinntoleranse er at det ikke er akseptert på samme måten siden man kan spise spelt. Har hørt mange ganger at hvis jeg kan spise spelt så må jeg jo kunne spise hvete, for spelt er en hvetetype. Men nei, jeg tåler ikke hvete, det er ett protein i hveten som man kan reagere på, dette proteinet er ikke i spelt, og derfor er spelt trygt å bruke. Men man kan ikke ukritisk spise glutenfri kost, siden den noengang inneholder hvete.
Man får ikke noe diagnose som ved cøliaki, man kan ikke ta noen prøver for å få ett entydet svar. Det finnes ut ved å utelukke det fra kosten, og så gradevis tilføre det. Får man symptomer da så må man holde seg unna. Man kan da vente ett års tid å prøve å tilføre det igjen. Vet at foreldre som driver med dette, og prøver ut forskjellige matvarer for å kunne finne ut hva som er problemet, siden det ofte er mange forsøk før man finner riktige matgruppen, kan bli sett på som vanskelige fra skolen sin side. Men det er minst like reelt som cøliaki, bare at man ikke kan ta en prøve og få ett entydig svar.

Derfor gjør det meg både trist å sint å se hvordan enkelte lærere forholder seg til dette, for kampen om å bli trodd er hard, det har jeg følt på meg selv. Man kunne fremskaffet en lekeerklæring på at man er i en prøveperiode og at man defor må holde seg unna forskjellige matvarer i perioder og kanskje innføre dem igjen. Så om det skal til for å få respekt fra lærere så syntes jeg det hadde vært fint om det ble innført.