Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

[tinkadott]

Jeg kunne ikke gått hjemme uten jobb. Jeg elsker jobben min, og har lagt ned masse innsats for å komme dit jeg er nå. Jeg jobber riktignok redusert, men tjener bra så med å jobbe noen og 60 % føler jeg at jeg også har masse fritid. Jeg jobber turnus, og bruker egentiden på dagtid til å lese, trene, dra på badeland/spa, og gjøre det jeg vil. Vaske etc tar jeg gjerne ellers når de andre er hjemme....

[Guttemammis]

Jeg kunne nok også ha hatt et friår eller to, merker tidsklemma veldig og skulle gjerne ha hatt roligere morgener
og vært hjemme når ungene kommer hjem fra skolen for å hjelpe med lekser og ha god til tid fritidsaktiviteter.
Hadde nok blitt tungt i lengden, for jeg har behov for å gjøre nytte for meg,
mer enn husarbeid og lignende, og det sosiale med kollegaene ville jeg savne mye.
Skulle gjerne hatt råd til å studere, så det ville jeg nok kanskje ha prøvd å få realisert.

Nå har vi ikke sjans i havet til at jeg jobber 90% engang.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Min mor har også alltid jobbet og videreutdannet seg. Min far var lærer. Jeg husker vi alltid ventet på mamma. Skulle gjerne hatt henne mer hjemme. Som barn var aldri jobben hennes noe positivt. Da jeg var 14 fikk jeg en bror, og hun var hjemme i permisjon. Jeg husker fortsatt hvor deilig det var å komme hjem til noen. Selv som ungdom opplevde jeg det som veldig fint.

Jeg forstår driven hennes. Hun er yrkesaktiv så det holder den dag i dag. Men da jeg var barn var ikke det viktig. Da var tid og mulighet til å være sammen viktig.

Det har kanskje noe med hvordan man balanserer hverdagen å gjøre. Å være tilstede betyr mer enn fysisk tilstedeværelse, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har savnet mamma, på noe plan.

Når det er sagt, så er barns behov ulike også, og jeg velger bort jobber som innebærer mye reising akkurat nå, nettopp fordi jeg ser at barna mine trenger oppfølging i hverdagen.

[Bokormen]

Jeg elsket de timene jeg hadde alene hjemme etter skolen. Da mamma jobbet skift en periode, og var hjemme annenhver uke da jeg kom hjem savnet jeg de timene husker jeg.

Eldste vår er også slik, ringer jeg og sier at jeg må jobbe litt lenger er hun bare fornøyd. Vi høres ut som den dysfunksjonelle familien.

[GinaK]

Nei, jeg ville blitt apatisk av å gå hjemme på dagtid.

[ingling]

Jeg kan virkelig aldri huske å ha ønsket at mamma skulle være hjemmeværende eller følt at jeg manglet noe som helst av kjærlighet eller oppmerksomhet fordi foreldrene mine jobbet, altså. Jeg gikk hos dagmamma til jeg begynte på skolen, og var der en del etter skolen det første året, men etter det var jeg hjemme aleine eller med søstrene mine, og det var kjempefint. Vi ble også veldig selvstendige av det, og lærte oss å lage i stand mat og fikse ting sjøl. Det har kun vært positivt.

[Katta]

Jeg hadde også jobbemamma og husker heller ikke noe negativt med det. Det er klart, mine foreldre hadde relativt fleksible jobber, men jeg hentet jo søsken i barnehagen og laget middag før de kom hjem. Det opplevde jeg som helt greit. Det var også godt å være alene hjemme av og til. Jeg vet imidlertid at mamma fikk endel kommentarer på at hun ikke valgte å være hjemme med oss da vi var i skolealder. Vi savnet kanskje litt kakao og bollebaking, men det var vi veldig klar over at på ingen måte hadde kommet om hun hadde vært hjemme på heltid. Jeg husker at hun spurte oss en gang om hvordan vi syntes det var at hun jobbet. Vi svarte spontant og unisont at vi heller ville ha glad jobbemamma enn sur hjemmemamma.

[Guttemammis]

Jeg hadde en mamma som var hjemmeværende til jeg var 12 år og jeg husker godt da
hun begynte å jobbe, jeg syntes det var bedre da hun var hjemme.

[Karima]

Jeg lurer på om det er sånn at hvis man føler seg grunnleggende elsket som barn, så knytter man kjærligheten til det som er realiteten i egen tilværelse? Jeg tror ikke det falt meg inn et sekund at andre mammaer kunne være mer glad i sine barn enn min var i meg. Tvert imot husker jeg at syntes andre mammaer ofte var så strenge og smilte så lite sammenlignet med min, og så følte jeg at jeg hadde trukket det absolutte vinnerloddet.

Hvor mye mammaer jobbet var ikke med i kalkylen i det hele tatt da jeg var liten, antakelig fordi jeg som noen her skrev aldri følte meg forsømt eller uelsket. Men som voksen tenker jeg jo på mammas valg med utrolig stor takknemlighet og som et uttrykk for kjærlighet. Tenk, hun demonstrerte på en overbevisende måte at utdanning, karriere og økonomisk uavhengighet er lurt og fint og selvfølgelig, samtidig som hun tok seg av hjem og tre barn mer eller mindre på egenhånd (jeg har noen flere kritiske bemerkninger til min fars valg, for å si det forsiktig). Uten å noen sinne gi oss følelsen av noe annet enn at vi var det beste som hadde skjedd henne, liksom.

[Maverick]

Jeg har en mor som begynte å jobbe igjen da jeg begynte i barnehagen, og en far som jobbet hjemmefra, laget middag og ryddet. Konservative kjønnsroller mtp. familiekonstellasjon har liksom aldri vært et tema.

[ingling]

Ja, jeg hadde også en pappa som hentet tidlig, lagde middag og sånt, det glemte jeg rent å nevne. Sikkert fordi det var så mye snakk om mødrene her. Foreldrene mine var nok mer likestilte da vi var små enn de er nå, faktisk.

Jeg har vært hjemmeværende en stund og har det fint. Men det passer nok ikke for alle. Jeg har ikke enormt sosialt behov (introvert) og trives godt i mitt eget selskap. Også er jeg flink til å aktivisere meg selv. Jeg elsker å lære meg nye ting og har fått mange nye hobbyer (noen jeg også tjener litt på). Husarbeid er jeg ikke spesielt glad i, så det deler vi på som alle andre. Istedet for standard husarbeid gjør jeg litt andre ting i huset på dagtid, pusser trapp, maler, diverse oppussing og nå prøver jeg også å få skikk på hagen. Men etter at barna kommer hjem ca kl. 13 så går timene fort. Det er formiddagsmat og lekser, faktisk går det veldig mye tid til lekser synes jeg, men jeg har barn med litt ekstra utfordringer.

Ellers er jeg ganske flink til å melde meg frivillig til verv og oppgaver i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Bl.a. har jeg vært styrer i en barnehage som var i en vanskelig situasjon, med hyppig møtevirksomhet på dagtid over en lang periode. Det ville vært vanskelig for en utearbeidende forelder å fylle dette vervet. Jeg er også en del på skolen og hjelper til, har vært med på alle ekskursjoner, dessuten høytlesing, juleverksted, matlaging, og diverse arrangementer (dette foregår altså i skoletiden og kommer i tillegg til arrangering av 17. mai og slikt som de fleste foreldre bidrar til). Jeg har dog ikke bakt en eneste cupcake i mitt liv, ikke har jeg blogg, jeg liker ikke å sitte å glo på café og jeg interesserer meg ikke for manikyr og designervesker. Jeg føler at jeg har mer enn nok å henge fingrene i, og jeg føler ikke at jeg snylter på samfunnet selv om mitt bidrag er ulønnet (for en periode). Dette ble jo nesten en forsvarstale, men jeg vet at noen her inne mener man ikke bidrar når man er hjemmeværende og det er jeg ikke nødvendigvis enig i.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Hvis hjemme på heltid betød at jeg kunne realisere andre prosjekter jeg brenner for og som jobben gjør at jeg ikke får nok tid til, så ja, definitivt.

Døgnet har jo ikke mer enn 24 timer og det hadde vært fantastisk å kunne bruke alle timene til å realisere tanker og ideer.
I dag er det mest jobb og barn, lite tid tid egen kreativitet og aktivitet.

[Anne C]

Nei det er ikke noe for meg. Men jeg kunne godt hatt fri en dag i uka.

[Chanett]

Jeg hadde elsket det. Rett og slett.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Hvis hjemme på heltid betød at jeg kunne realisere andre prosjekter jeg brenner for og som jobben gjør at jeg ikke får nok tid til, så ja, definitivt.

Ja, det kunne jeg også godt ha tenkt meg. Men jeg er usikker på om det er det HI mener med hjemme på heltid.

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Og hun har jo rett - jeg vet ikke om noen klokere enn mamma...

Vi er jo fra samme sted, og da vi vokste opp var det jo vanlig med hjemmeværende mødre (jeg hadde både hjemmeværende mor og far! Ikke samtidig da, men moren min begynte å jobbe da faren min ble hjemmeværende.) For meg er egentlig hovedproblemet med å være hjemmeværende at det ikke eksisterer noe sosialt nettverk der i dag. Jeg tror jo det gjorde det tidligere (om ikke i alle miljøer).

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har en mor som begynte å jobbe igjen da jeg begynte i barnehagen, og en far som jobbet hjemmefra, laget middag og ryddet. Konservative kjønnsroller mtp. familiekonstellasjon har liksom aldri vært et tema.

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Ja, jeg hadde også en pappa som hentet tidlig, lagde middag og sånt, det glemte jeg rent å nevne. Sikkert fordi det var så mye snakk om mødrene her. Foreldrene mine var nok mer likestilte da vi var små enn de er nå, faktisk.

Er det her alle feministbarna er havnet.
For å sitere litjtausa; "det er litt dumt at du og bestemor er så mye borte. Men det går bra, for pappa og bestefar er alltid hjemme, de".

[Anne C]

Mamma sluttet i jobben sin når jeg heller ville være i parken enn å bli med henne hjem. Hun var hjemme til jeg gikk på ungdomsskolen. Pappa var aldri hjemme. Jeg var misunnelig på de som fikk være litt alene hjemme etter skolen. Jeg fikk egen nøkkel når jeg gikk andre året på ungdomsskolen.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg hadde elsket det. Rett og slett.

Synes det er litt merkelig at man antar at hjemmeværende = se på Glamour og vaske dagen lang. Når det gjelder det å være hjemme er det voldsomme generaliseringer ute og går, ser jeg. Jeg er ikke hjemmeværende selv, men hadde jeg vært det, hadde i hvert fall ikke dagene mine bestått i kun rydding og vasking, tror faktisk livet mitt hadde vært hakket mer interessant enn å sitte foran pc-skjermen i 8 timer daglig. Men det er jo "smak og behag".

[Tallulah]

Jeg syns tankegangen om å skulle være hjemme for å pusle med hobbyer er helt kårni. Da har man tydeligvis valgt feil jobb og bør heller etterutdanne seg, tenker jeg.

Jeg syns også det er naturlig at den som er hjemme er den som gjør husarbeidet. Noe annet er da veldig urettferdig.