Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Dette synes jeg blir for dumt. Mange av oss har sagt det er greit å spørre hvor man kommer fra. Men hvis folk gir et svar, - hvorfor i alle dager skal man ikke godta det svaret som man ville ha gjort med alle andre mennesker? Mener du seriøst at det er greit å ikke godta svaret et menneske gir med utgangspukt i at "jeg godtar ikke svaret, vedkommende er brun og kan umulig komme fra X". Det er jo denne forskjellen vi snakker om her, vi snakker om de som ikke godtar svaret de får men må argumentere med vedkommende og putte de i en eller annen bås de har inne i sitt hode.

Jeg vil si det motsatt av det du sier. Du trenger ikke ha en liste over ting du ikke kan spørre folk men derimot, behandle alle folk likt. Dvs spør du noen om hvor de kommer fra og de svarer, godta svaret du får unasett om folk er hvite, brune, grønne eller blå.

Jeg pleier å stille oppfølgingsspørsmål hvis det er naturlig til både hvite, brune, grønne eller blå, jeg. Jeg synes samtaler som "hvor kommer du fra" "Toten" "Hva liker du best å spise" "Lasagne", osv blir temmelig traurige. Det er mer naturlig for meg å snakke litt lengre om hvert emne - hvis man nå kommer inn på et emne - ansett hudfarge. Om emne er opprinnelsessted, barnehagen på stedet, felles jobb eller noe annet spiller for meg ikke så stor rolle.

Og hvis du leser tråden, ser du ganske mange eksempler på ting NOEN synes det er kjipt å bli spurt om. At jeg da konkluderer med at det jammen er mange emner som ser ut til å bli skumle dersom man spør feil person om dem, synes jeg ikke er "for dumt". Jeg er for eksempel ganske lei av å snakke om arbeidstidsavtalen til lærere, men jeg forstår jo at det tydeligvis er noe mange synes det er naturlig å spørre meg om, så da blir jeg da ikke sår, fornærmet og avmålt om det skulle komme opp.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

[/b]

Jeg pleier å stille oppfølgingsspørsmål hvis det er naturlig til både hv
ite, brune, grønne eller blå, jeg. Jeg synes samtaler som "hvor kommer du fra" "Toten" "Hva liker du best å spise" "Lasagne", osv blir temmelig traurige. Det er mer naturlig for meg å snakke litt lengre om hvert emne - hvis man nå kommer inn på et emnt. Uansett hudfarge.

Og hvis du leser tråden, ser du ganske mange eksempler på ting NOEN synes det er kjipt å bli spurt om. At jeg da konkluderer med at det jammen er mange emner som ser ut til å bli skumle, synes jeg ikke er "for dumt".

Jeg synes det for altfor svart-hvitt slik du fremstilte det. Mange i tråden har fremhevet at det er det "obligatoriske" oppfølgingsspørsmålet som blir for dumt, for det kommer så godt som utelukkende kun for en kategori nordmenn, de som ikke er hvite i huden. Det er ikke noe jeg må leve med i alle fall slikt som mitt barn gjør.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes det for altfor svart-hvitt slik du fremstilte det. Mange i tråden har fremhevet at det er det "obligatoriske" oppfølgingsspørsmålet som blir for dumt, for det kommer så godt som utelukkende kun for en kategori nordmenn, de som ikke er hvite i huden. Det er ikke noe jeg må leve med i alle fall slikt som mitt barn gjør.

Jeg haddevel et slikt spørsmål senest til Ulvefar tror jeg.

[oslo78]

r

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes det for altfor svart-hvitt slik du fremstilte det. Mange i tråden har fremhevet at det er det "obligatoriske" oppfølgingsspørsmålet som blir for dumt, for det kommer så godt som utelukkende kun for en kategori nordmenn, de som ikke er hvite i huden. Det er ikke noe jeg må leve med i alle fall slikt som mitt barn gjør.

Javel. Jeg synes det er naturlig å komme med oppfølgingsspørsmål til alle. Det blir da en utrolig kjedelig samtale med kun spørsmål - svar - spørsmål om nytt emne - svar, osv. Men oppfølgingsspørsmålene kan jo være så mangt, som "Hvor i Oslo er du fra?", " Er familien din fra Oslo, eller er dere innflyttere sånn som vi?"eller lignende. Men på et eller annet tidspunkt (gjerne et stykke ut i samtalen) kunne jeg sikkert funnet på å spørre om vedkommende var født i Norge eller hadde bodd i et annet land før - hvis det falt seg slik. Det avhenger blant annet av hvor personlig motparten hadde vært i sine svar eller i spørsmål til meg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Javel. Jeg synes det er naturlig å komme med oppfølgingsspørsmål til alle. Det blir da en utrolig kjedelig samtale med kun spørsmål - svar - spørsmål om nytt emne - svar, osv.

Da blir det i alle fall lett inntrykk av kryssforhør.

Det beste er en dialog hvor spørsmål og svar kommer naturlig. Der er det alltid en risiko å trå feil, men jeg synes ofte det er bedre å ta den risken enn å ha mange bånd på seg. Da risikerer man lett å bli kunstig. Jeg vet jo at man er ulike på dette, men personlig liker jeg bedre at folk tråkker i "salaten" når de møter meg enn at de har masse hemninger og bånd og tror de ikke kan snakke om det ene eller andre. Da får jeg helt hetta.

[oslo78]

Jeg glemte å si at jeg uansett ikke spør barn dette spørsmålet, verken lyse eller mørke. I forhold til barn synes jeg det som regel er irrelevant, de er jo som regel fra det stedet vi er på.

Edit: Jeg har oppfølgingsspørsmål til alle om de aller fleste emner. Å bare spørre et spørsmål om et emne synes jeg høres latterlig ut og som en svært lite fruktbar samtale. Jeg bare flirer. "Hvor er du fra?" Svar. "Hva er favorittmaten din?" Svar. "Hvordan trives du her i bydelen?" Svar. "Hva synes du om statsministeren vår?" Svar.

Det må da være helt vanlig med oppfølgingsspørsmål innenfor samme tema? Det praktiserer i hvert fall de fleste jeg møter, og det er jeg glad for. Ellers ville jeg følt stemningen som svært trykket.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg glemte å si at jeg uansett ikke spør barn dette spørsmålet, verken lyse eller mørke. .

Joda, innrøm det nå:
Per, hva er hovedstaden i Belgia?
Ali, hvor kommer du fra, egentlig?

[Skilpadda]

rine: Den prikken var sikkert ganske meningsløs for deg, ja. Den skulle, som du gjettet, egentlig til noen andre. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg glemte å si at jeg uansett ikke spør barn dette spørsmålet, verken lyse eller mørke. I forhold til barn synes jeg det som regel er irrelevant, de er jo som regel fra det stedet vi er på.

Edit: Jeg har oppfølgingsspørsmål til alle om de aller fleste emner. Å bare spørre et spørsmål om et emne synes jeg høres latterlig ut og som en svært lite fruktbar samtale. Jeg bare flirer. "Hvor er du fra?" Svar. "Hva er favorittmaten din?" Svar. "Hvordan trives du her i bydelen?" Svar. "Hva synes du om statsministeren vår?" Svar.

Det må da være helt vanlig med oppfølgingsspørsmål innenfor samme tema? Det praktiserer i hvert fall de fleste jeg møter, og det er jeg glad for. Ellers ville jeg følt stemningen som svært trykket.

"Jeg glemte å si" ....
Jeg prøver å unngå og være personlig men har vært det gjennom hele tråden med utangspunkt i situasjonen til min datter, dvs jeg har diskutert på grunnlag av hvordan det oppleves for "brune" norske å bli spurt dette kontinuerlig og ikke få godkjent svaret de gir. Så sier du da helt tilfeldig at du ikke spør barn om dette, så da har vi jo bare snakket forbi hverandre, egentlig.

Dette er vel nok igjen et prakteksempel av en FP tråd der man stort sett har en diskusjon for the sake of having it. - Og midt i et jobbmøte ser jeg Skilpadda gå forbi utenfor vinduet til der vi sitter å spiser. Jeg kjenner ikke Skilpadda (men kjente henne igjen fra bilder her på FP) men ble nok tydlig distrahert for jeg falt helt ut av samtalen og ble spurt flere ganger "går det bra Lisa".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

"Og ikke nok med at jeg har innrømmet at jeg egentlig er Totning, - midt i et jobbmøte ser jeg Skilpadda gå forbi utenfor vinduet til der vi sitter å spiser. Jeg kjenner ikke Skilpadda (men kjente henne igjen fra bilder her på FP) men ble nok tydlig distrahert for jeg falt helt ut av samtalen og ble spurt flere ganger "går det bra Lisa".

Og ikke nok med det - da jeg skulle prikke deg og bekrefte at joda, det var meg du så, så greide jeg å prikke rine i stedet. Er det rart det blir misforståelser (og krig) i verden, sier jeg bare!

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

"Jeg glemte å si" ....
Jeg prøver å unngå og være personlig men har vært det gjennom hele tråden med utangspunkt i situasjonen til min datter, dvs jeg har diskutert på grunnlag av hvordan det oppleves for "brune" norske å bli spurt dette kontinuerlig og ikke få godkjent svaret de gir. Så sier du da helt tilfeldig at du ikke spør barn om dette, så da har vi jo bare snakket forbi hverandre, egentlig.

Dette er vel nok igjen et prakteksempel av en FP tråd der man stort sett har en diskusjon for the sake of having it. Og ikke nok med at jeg har innrømmet at jeg egentlig er Totning, - midt i et jobbmøte ser jeg Skilpadda gå forbi utenfor vinduet til der vi sitter å spiser. Jeg kjenner ikke Skilpadda (men kjente henne igjen fra bilder her på FP) men ble nok tydlig distrahert for jeg falt helt ut av samtalen og ble spurt flere ganger "går det bra Lisa".

Ja, det var liksom det jeg plutselig kom på - at du hadde snakket om barnet ditt. Resten av diskusjonen har jeg oppfattet at dreier seg om voksne mennesker i "smalltalk", og det var derfor jeg følte for å presisere at dette er et tema jeg ikke snakker med barn om med mindre de er elever av meg og jeg må vite det pga bestilling av tolk til utviklingssamtale eller noe sånt.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Javel. Jeg synes det er naturlig å komme med oppfølgingsspørsmål til alle. Det blir da en utrolig kjedelig samtale med kun spørsmål - svar - spørsmål om nytt emne - svar, osv.

**slettet**

[oslo78]

Tror jeg har svart i forrige innlegg, hvis du leser det. Redigerte det etter første posting.

[Madicken]

Jeg kan finne på å spørre om dette og hint fordi jeg er oppriktig interessert, og selvsagt risikerer jeg da at enkelte blir støtt selv om jeg, synes jeg selv i hvert fall, gir uttrykk for min interesse på en imøtekommende måte. Alternativet er å forsøke å ta hensyn til alt og alle, og da blir det ikke mye igjen å spørre om, noe som kan gjøre meg tilsynelatende uinteressert og ikke-inkluderende. Og skulle noen bli støtt av mine i utgangspunktet vennlige spørsmål, vil de forhåpentligvis uttrykke dette på en måte som gjør at jeg kan utdype at hensikten er god.