Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Da vil jeg ha en liste over hva som er greit å spørre om når man møtes. For det er vel ikke stuereint å bare snakke om seg selv heller?

Jeg har fått med meg: Ikke spørre om hvor man kommer fra (i hvert fall ikke med noen oppfølgingsspørsmål), ikke spørre om jobb, ikke spørre om helse, ikke spørre om utdanning, ikke spørre om man har barn.

Hva med spørsmål om klær og hvor de er kjøpt? Er det invaderende? Hus? Kanskje kjipt for en som leier en liten hybel? Interesser? Ikke så kult for en som ikke har noe spesielt de er opptatt av? Ferier? Hva med dem som ikke har råd til å reise noen steder? Dyr? Kan det være sårt for allergikere?

Alt kan jo være sårt for noen, så løsningen blir kanskje å bare holde kjeft?

Dette synes jeg blir for dumt. Mange av oss har sagt det er greit å spørre hvor man kommer fra. Men hvis folk gir et svar, - hvorfor i alle dager skal man ikke godta det svaret som man ville ha gjort med alle andre mennesker? Mener du seriøst at det er greit å ikke godta svaret et menneske gir med utgangspukt i at "jeg godtar ikke svaret, vedkommende er brun og kan umulig komme fra X". Det er jo denne forskjellen vi snakker om her, vi snakker om de som ikke godtar svaret de får men må argumentere med vedkommende og putte de i en eller annen bås de har inne i sitt hode.

Jeg vil si det motsatt av det du sier. Du trenger ikke ha en liste over ting du ikke kan spørre folk men derimot, behandle alle folk likt. Dvs spør du noen om hvor de kommer fra og de svarer, godta svaret du får unasett om folk er hvite, brune, grønne eller blå.