Julaftenproblem

[guttemamma]

Tusen takk for mange ulike tanker og meninger. Jeg har nå lest gjennom alle. Det er visst mange ulike måter å feire jul på. Jeg får gå litt i tenkeboksen på hva vi skal gjøre, har fått mye ulikt å tenkte på når dere har skrevet deres tanker om saken.


Jeg skal prøve å oppsummere litt. Altså meg og min søster har ikke noen konflikter gående. Vi trives godt i lag og det gjør mann og barn også!!!!


I fjor var min søster og famile hjemme hos mine foreldre. Vi var hjemme i vårt hus sammen med svigers.


I år tok foreldrene mine som en selvfølge at de skulle komme til oss i vårt hus! Skulle vi vært hos mine foreldre så ville jeg jo selvsagt aldri nektet min søster å komme.


Jul er innviklete greier. Men saken er den at i fjor skulle min søster ha feiret med hele svigerfamilien sin. Min søster og mannen synes dette blir kaos og ønsket å "snu" på det. Så istedenfor valgte de å være hos foreldrene våre. De hadde nok regnet med at svigers skulle synes det var koselig å ha noen å feire jul med dette året også. Men svigers skal være alene på hytta sin 30 minutt unna der de bor på julaften. Svigermor nekter å være hos barnebarna men holder på sin voksenjul. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg synes svigers kunne vært på hytta sin alle andre kvelder enn julekvelden. Men det kan jo ikke jeg si noe om, det er ikke min svigermor.


Vi tok det vel som en selvfølge at svigers til søsteren min skulle være sammen med dem på jul. Det var først nå for et par uker siden at søsteren min kom og lurte på om vi ikke alle kunne være hos våre foreldre på julaften. Min søster ønsker ikke å feire jul alene.

Meg og mannen kan godt være alene på julaften. Vi er begge oppvokst å feire jul med kun foreldre, søsken og en gammel bestemor. I fjor feiret vi hjemme hos oss med svigers. Det var en stille, rolig og flott julaften. Vi spiste middag, ungene åpnet en pakke og glemte egentlig av resten i en times tid mens de var opptatt med å leke med denne. Vi fikk ryddet bordet, satt på julemusikk og åpnet pakker i rolig tempo. Det var tid til å prøve klær innimellom, åpne esker og ta ut gaver og vi brukte mange timer på åpningen (ikke fordi det var lassevis av pakker, men fordi vi brukte god tid på hver). Midt i dette hadde vi "riskrem og kake-pause". De siste årene har guttene fått spil til jul så på kvelden har vi alle spilt brettspill sammen. Guttene kunne åpne legoesker med en gang og minstemann sovnet til slutt under juletreet!

Jeg ser jo at jeg er den kipe som ikke vil ha jul med "mye" folk og stor ståhei. Vi ønsker ha det rolig og fredelig! Men samtidig har jeg sagt til både mine foreldre og søsken at vi ikke gjør noe av å være bare oss 4. Det er helt greit viss mine foreldre ønsker å være med min søster til jul. Så sånn sett så føler jeg jo ikke at vi er så vanskelige likevel.

Problemet er at ingen av de to andre tar noe initiativ videre på dette. Min søster sukker bare å sier at de får være hjemme alene da..... Hun gidder viss ikke forklare til svigermor at de ikke ønsker den storfamiliejulen annenhvert år. Hun vil heller ikke si til mine foreldre at de skal komme til henne istedenfor til meg. (jeg ser jo at det kan være kinkig).

Mor og far sier ikke så mye, de vil helst være med mine unger i år. Jeg har problem med å forklare mine foreldre at de ikke trenger å komme til oss, uten at de skal føle at de ikke er velkommne. Neste år vil vi jo invitere svigers og mine foreldre til oss. Vi lar jo ikke mine foreldre sitte alene bare de to. Så sånn sett så kunne de jo vært med min søster i år. Min mor blir ganske fort sur og føler hun seg avvist hos noen så er hun sur leeeenge.

Når det gjelder grunn til at vi ikke vil feire jul med min søster så har det litt med at mine unger og hennes = dynamitt! De girer hverandre opp, herjer og styrer. Jeg tror det skjer noe kjemisk når disse søskenbarna er sammen for det blir bare styr. Mine unger er ikke sånn med andre unger, kun disse. (men mine unger har like mye æren av å få det til å bli kaos som hennes unger).

For noen år siden var vi sammen alle sammen hos mine foreldre på jul. Da var jo selvsagt ungene mindre, men likevel. Det ble krangel om presanger, papir føk av pakker, noen legomenner forsvant i papiret. Jenta til søsteren min ble sur for hun ville ha like pakker som mine unger. Ungene til søsteren min har veldig mye større familie enn mine unger så de fikk over 20 pakker flere enn mine (hver av dem). Det at hennes unger fikk veldig mange flere pakker enn mine har ikke noe at vi ikke vil feire med dem, men jeg fikk nesten vondt i magen at alle pakkene under juletreet. (det var ikke alle pakker som var like dyre, men svigermoren liker å pakke inn feks et par sokker i en pakke osv!) Det var lass på lass av pakker under juletreet av deres og vår pakker. (absolutt ikke alternativ for våre foreldre at alle pakker ikke blir pakket opp på julaften!) For meg var dette kaos, for min søster så var sikkert dette kjempekjekt! I tillegg kjemper alle om oppmerksomheten til besteforeldrene, særlig morfar. Og det er alltid mellomstegutten til søsteren min som får/tar all oppmerksomehet.

Lille julaften så samler vi min søster og mannen sine to søstre med familie hjemme hos oss på kveldsmat. Søskenbarna får leke sammen og vi spiser god mat lenge! Det har vært tradisjon i mange år. 1. juledag er vi i juleselskap hos mannen sin familie med tanter, onkler og alle mulige folk! 2.juledag er vi alle sammen hos mine foreldre på god mat fra kl 12 til kvelden! 3. juledag er alle hos min mormor så da vil og mine unger få være med min søsters unger!

Dette var jo ren terapi for meg å skrive om!!! tenker det ikke er mange som gidder lese alt dette. Men jeg satte iallfall veldig pris på alle svarene jeg fikk i tråden her, med unntak om at jeg er smålig som ikke vil ha en kaotisk jul! Jeg har tross alt sagt at vi kan uten problem være alene i vårt hus!!!

Men nå når jeg leser hva jeg selv har skrevet så går det opp for meg at det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg skal si til mine foreldre at de kan feire jul med min søster (uten oss) på en måte som moren min ikke tar ille opp? Uten at de føler seg avvist? Men på en måte som gjør at de kan bestemme hvor de skal være uten å legge press på dem viss de faktisk ønsker selv å være her eller der!