Fellesgave - hva når noen ikke vil betale den summen andre betaler?

[Røverdatter]

Hvis noen hadde tatt på seg å ordne fellesgave så hadde jeg følt meg ufattelig kjip om jeg hadde prutet på prisen. Iallefall når det bare er snakk om en lusen 100-lapp. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg var mannen din, men sannsynligvis senket til 200 og sett på utbryterne som kjipegjengen til evig tid.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Jeg synes faktisk 300 kroner til en fellesgaveinnsamling til kollega er ganske mye, selv om man er invitert i middag. Og nei, jeg er ikke egentlig kjip og gnien og hadde helt sikkert vært med i 300-gjengen på jobben, men jeg har også forståelse for at noen vil mene det er litt i overkant. Jeg mener at en fellesgave må favne alle, og det bør taes hensyn til dem som ikke vil betale så mye. Hadde det vært jeg som sto for innsamlingen, ville jeg raskt endret beløpet til 200 kroner hvis jeg hadde fått klare signaler på at noen mente det var for mye.
Og nei, jeg sammenlikner det absolutt ikke med bryllup, en doktormiddag er noe helt annet. Ikke alle velger dyre løsninger heller, jeg har erfaring med både veldig enkle og koselige feiringer, så vel som påkostede og fancy varianter. Det kunne absolutt ikke falle meg inn å differensiere gavebeløpet i forhold til stipendiatens valg av lokale og meny.

tenk hva stamme høvdingen kommer til å si!
Det neste blir ditt hode på en stake ved byporten!

[Trulte]

Hvis jeg synes beløpet er stusselig så kjøper jeg egen gave. Kjøper stadig babypresang til kollegaer siden jeg synes 20 kr er litt lite når det skjer noe som faktisk er det største i livet. Men når folk slutter så slenger jeg meg med på tyvekronersen. Og til folk jeg ikke kjenner mer enn perifert.
Hadde jeg blitt invitert på påspandert middag hadde jeg selvfølgelig ikke mukket på 300. Skulle jeg betalt middag pluss gave så blir prisen litt drøy for en kollega man ikke har med å gjøre privat synes jeg.

Hadde jeg vært mannen din så hadde jeg fulgt magefølelsen. Altså enten holdt på tre hundre eller senket til 200 om det var ok for de andre.

[Isolde]

Jeg har fått helt avsmak av fellesgaver etter at det var et stort press i mannens vennegjeng for noen år tilbake. Det skulle alltid være fellesgaver og det var alltid en diskusjon om det var per hode, eller per husstand. Jeg synes at per husstand var bedre enn per hode. For å ikke være med på kortet føltes feil når vi var gift, men å måtte punge ut 200kr ekstra til en person jeg egentlig ikke likte så godt og ville kjøpt gave til om det ikke var for mannen føltes også galt. I tillegg til at det ble ekstremt dyrt i lengden. Enda opp med at vi meldte oss ut av hele greiene etter hvert.

For meg hadde 300kr til en disputas vert mye. Men jeg hadde nok ikke kranglet på det, enten valgt å ikke være med, eller betalt det som var satt opp. Men dyrere enn 300kr hadde jeg nok ikke gått for.

[Polyanna]

Sånn i etterpåklokskapens lys så er det vel lurest å først sende ut en mail med et forslag til beløp, og så samle inn, i stedet for å sende ut et allerede bestemt beløp.

Når det nå er som det er, så tror jeg at jeg ville skrevet en mail med: "I etterpåklokskapens lys så ser jeg at vi skulle blitt enige om beløp før vi satte i gang og samlet inn penger. Kan vi rykke tilbake til start, og se om vi kan bli enige om noe som er passe for alle? 250 kroner? Alternativet er at vi deler oss i to. Hva tycks?"

[rine]

Enig, Polyanna.

[zeppelin]

Jeg må bare si en ting som jeg tenkte litt på. Noen nevner jo at de syns det er dumt å gjøre seg vanskelig for "bare en 100-lapp" og lignende innspill. Nå aner jo ikke jeg hvor bemidlet de det er snakk om i dette tilfellet er, men på generelt grunnlag syns jeg det er farlig å kaste ut slike ting. For noen er det jo ikke "bare en 100-lapp". Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg måtte prioritere grundig hva pengene skulle gå til. Da er det jo ikke nødvendigvis slik at man er gjerrig, ikke eier lus i veggen, ikke unner sin kollega penger osv - men mer at hvis man bruker 100 kroner på det formålet har man mindre til andre ting som betyr mer for en. Og jeg står sterkt på at ingen skal kunne dømme noen andre for deres prioriteringer, sånn helt uten videre. Det er så alt for lett å anta at noen en grådige eller gniene.

[rine]

Det var jeg som sa det, Zeppelin, og jeg skrev at jeg ikke hadde giddet det. Selvsagt vet jeg at 100 kr er mye for mange, men samtidig har man en sånn noenlunde god innsikt i økonomien til de man jobber med og bruker mye tid samme med. Er man alltid med på lønningspils, tar taxi hjem og går med Odd Molly og Ilse J, er det rimelig å anta at man ikke må snu på skillingen, er det ikke? I min omgangskrets er det iallfall ingen sammenheng mellom å være gnien (som i å stjele tipsen på restaurant, stikke ut av taxien uten å dele regningen, være med på runder med øl på bytur, men gå før det er din tur til å kjøpe ) og økonomien. Den verste jeg kjenner på det området har faktisk også en ganske grei formue i tillegg til god inntekt. For ja, der har jeg sjekket skattelistene.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Jeg må bare si en ting som jeg tenkte litt på. Noen nevner jo at de syns det er dumt å gjøre seg vanskelig for "bare en 100-lapp" og lignende innspill. Nå aner jo ikke jeg hvor bemidlet de det er snakk om i dette tilfellet er, men på generelt grunnlag syns jeg det er farlig å kaste ut slike ting. For noen er det jo ikke "bare en 100-lapp". Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg måtte prioritere grundig hva pengene skulle gå til. Da er det jo ikke nødvendigvis slik at man er gjerrig, ikke eier lus i veggen, ikke unner sin kollega penger osv - men mer at hvis man bruker 100 kroner på det formålet har man mindre til andre ting som betyr mer for en. Og jeg står sterkt på at ingen skal kunne dømme noen andre for deres prioriteringer, sånn helt uten videre. Det er så alt for lett å anta at noen en grådige eller gniene.

Dette er jo snakk om voksne mennesker, og da må det være greit å si fra at man ordner gave selv eller ikke blir med på gave om man ikke har råd.

[Prøvende]

Jeg er invitert i disputas middag snart! Takk til FP som så inngående har forklart meg at disputasgave må til, og omtrent hva den skal ligge på Dette er til en veninne, og hun har VIRKELIG fortjent å bli ferdig nå, så jeg har ingen problem verken 300 eller 500 kr til gave.

Håper det ordner seg fro HI også

[Kreps-77]

For meg handler det ikke og god eller dårlig råd, men jeg synes gavehysteriet begynner å bli ganske ille. Det være seg bursdager, bryllup, konfirmasjoner osv. Det skal være så voldsomt hele tiden. Må alt være så dyrt og råflott? Jeg ønsker ikke å være med på denne karusellen, og derfor modererer jeg meg. Ikke Fanden på flatmark får meg til å betale 1000kr i gave for et bryllup eller en konfirmasjon til venner eller venners barn. Slik har det blitt her hos oss, og jeg synes det er ille.

Dersom andre ønsker å ha det slik, så legger jeg meg ikke opp i det. Derfor er det for meg uinteressant hva andre gir.

[Neket]

Jeg tror ikke den gavereglen er så vanlig altså. Jeg har hvertfall bare hørt om det på FP, ingen andre steder. Jeg gir gave etter relasjon og økonomi. Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg tror ikke den gavereglen er så vanlig altså. Jeg har hvertfall bare hørt om det på FP, ingen andre steder. Jeg gir gave etter relasjon og økonomi. Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.

Men jeg tror det var dette meda t man gir gaver etter relasjonen og økonomien Charlie prøvde å si. I en disputas så er det naturlig(?) å innvitere de som er nærmest i relasjon på middag og det er mest naturlig at de som har den nærmeste relasjonen gir den dyreste/fineste gaven. Gaver sier mye om sosiale forhold.

Jeg synes Polyanna hadde en genial plan. Kjipt for den som ordner og fikser at det blir mye frem og tilbake, men slik blir det fort.

[Røverdatter]

Jeg har helt andre "gaveregler" for fellesgaver enn jeg har for gaver som bare er fra meg. Syns ikke det kan sammenlignes i det hele tatt, og hvis jeg ikke er fornøyd med organiseringen av fellesgave (som aldri har skjedd hittil), så ville jeg sagt at jeg ordnet gave selv.

[era]

Jeg synes ikke 300 er noen svimlende sum for middagsgjestene. Det er betydelig fler som gifter seg flere ganger i livet en disputerer. I denne konkrete situasjonen ville jeg sant at de som ikke vil betale får la være, men sagt at jeg håper at mange som mulig gjør det slik at gaven blir så bra som mulig- ha gjerne et forslag om noe vedkommende vil bli ordentlig glad for. Den evindelige vasen er det mulig jeg kan skjønne folk ikke gidder betle for.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg tror det var dette meda t man gir gaver etter relasjonen og økonomien Charlie prøvde å si. I en disputas så er det naturlig(?) å innvitere de som er nærmest i relasjon på middag og det er mest naturlig at de som har den nærmeste relasjonen gir den dyreste/fineste gaven. Gaver sier mye om sosiale forhold.

Jeg synes Polyanna hadde en genial plan. Kjipt for den som ordner og fikser at det blir mye frem og tilbake, men slik blir det fort.

Hvem det er naturlig å invitere i disputas avhenger mer av hva som er tradisjon å gjøre i miljøet man er i enn av hvem som er nærmest i relasjon. Det er i tillegg mange måter å gjøre det på, som spleiselag, at gjestene betaler seg inn eller at den som disputerer betaler alt.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Selvsagt vet jeg at 100 kr er mye for mange, men samtidig har man en sånn noenlunde god innsikt i økonomien til de man jobber med og bruker mye tid samme med. Er man alltid med på lønningspils, tar taxi hjem og går med Odd Molly og Ilse J, er det rimelig å anta at man ikke må snu på skillingen, er det ikke?

Ja, det hadde nok jeg også antatt.

Det var nok mer en generell betraktning fra min side, og litt på siden av det HI spurte om.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Dette er jo snakk om voksne mennesker, og da må det være greit å si fra at man ordner gave selv eller ikke blir med på gave om man ikke har råd.

Ja, helt klart.

Jeg ser bare for meg at noen av frykt for å bli stemplet som gjerrige, gjerne gir over evne (eller på bekostning av andre ting). Men nå drar jeg vel tråden litt ut på siden...

[him]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Hvem det er naturlig å invitere i disputas avhenger mer av hva som er tradisjon å gjøre i miljøet man er i enn av hvem som er nærmest i relasjon.

Jeg vil jo tro at de som er invitert i middag har en nærmere relasjon til den som disputerer enn de som ikke er bedt? (Har ingen personlig erfaring med det, men de jeg har inntrykk av at de som disputerer regner middagen som en personlig happening heller enn en jobb/studie situasjon.)