Vanskelig

[OlleVia]

Så lenge han vanligvis får sunn mat, så tror jeg ikke han tar skade av en liten kakebit på en kafe`, ei heller ett kakestykke eller en bolle i en bursdagsfeiring.
Når det gjelder fotballkamp så synest jeg det bør være unødvendig med brus og godter der, så i utgangspunktet er det noe jeg ville sagt nei til. Men det betyr ikke at jeg alltid ville sagt det, om ALLE fikk hver sin is, så hadde jeg ikke stått der som den sære mammaen og sagt nei.
Går vi på kino med 6 åringen, så MÅ vi ha litt godter og popcorn, synest det er en del av selve opplevelsen med kino. Men vi er ikke så ofte på kino at det gjør noe heller, så jeg tar det med god samvittighet.

[Tilde]

Er det bare jeg som synes mange i dag er hysteriske i forhold til barn og sukker?
Jeg kan ikke hjelpe for det, men det overrasker meg at så mange synes det er så fælt med sukker.
Hvis jeg skal ta oss som et eksempel, er vi friske, normalvektige folk (ingen av barna, og heller ikke jeg har hatt hull i tennene) som har et avslappet forhold til sukker. Med det mener jeg at hvis barna ikke spiser snop, kjeks, drikker saft og spiser is hver dag kan det umulig gjøre noe om det er noen uker en skeier ut litt?
Våre barn får snop og brus (evnt potetgull) på lørdagen.
Om de går i selskap en dag i uken gjør det meg ingenting, og de må spise og drikke det de vil i selskapet, uten at jeg f.eks skulle ta bort snopet på lørdagen.
Vi går på kino med ungene et par ganger i året, og da får de snop.
På fredag var alle 3 klassinger på tur med skolen, og da fikk vår datter med både saft og kjeks i tillegg til nistepakke, frukt og vann.

Jeg mener at det er normalt å ha litt sukker i kostholdet, og at vi ikke må overfokusere på det, da barna må få et normalt forhold til mat.

Vi har en nabo som nekter deres barn å få is hos andre naboer på sommeren, da hun kan bli tykk.
Det stakkars barnet (på 7) sier nei takk, jeg får ikke spise is utenom på lørdagen. Dere vet vi kan bli tykke? Skremmende spør du meg.

Jeg synes det er flott det er fokus på sunt kostehold, og at barn ikke har et for stort inntak av sukker, men en må alikevell bruke fornuft, og ikke overfokusere på at sukker er FÆLT.
Ungene får med seg mer enn vi tror, og jeg som jobber med barn er mange ganger overrasket over kommentarene barn kan ha ang mat.

[millact]

Tilde: Du sier mye bra her!

[Katta]

Det er et poeng at det sjelden er alle som får. Det kan være noen eller mange, sjelden alle. Dette må man som foreldre lære seg å leve med. For barn er det ofte slik at hvis Ole har ipad og Truls ipod og Jakob og Jonas har skateboard, så er han den eneste som ikke har disse tingene i hele verden. Og så er det også slik at for ett barn er kompisbesøket happeningen den uka/måneden, og det deles ut godterier. Det betyr ikke at denne kompisen får godterier noe mer den uka. Det er ikke lett som forelder å manøvrere i dette landskapet, man må faktisk finne seg i å være den strengeste av og til. Og jeg tror det er kjempeviktig å trene seg litt på det, stå for det man mener selv om man taler nabolaget midt imot. Det handler om å bestemme seg for hvilke kamper som er verdt å kjempe og stå der, trygg på at argumentene holder.

Og som barn av foreldre som frontet sukker kun på lørdager mer enn de fleste kan jeg melde om at det går helt fint. Man får ikke nødvendigvis et bedre forhold til sånt som voksen av den grunn, men å leve med foreldre som alltid har med matpakke der andre kjøper pølse i kiosken og som alltid sier nei til kake på en tirsdag går faktisk helt fint. Det går også helt fint å være den eneste i feltet som ikke fikk sitte usikret i bil. Så lenge foreldrene er i stand til å forklare hvorfor og ikke skaper store scener utav det går det greit at foreldrene har sine kjepphester. Jeg fikk ikke godterier, venninna mi måtte inn klokka 10. Strenghet på det nivået der er filleting så lenge man har foreldre som fungerer på det emosjonelle planet.

[Nextlife]

Tilde og Katta sa det.

[mkj]

JEG er helt, helt enig med deg, Tilde. Men jeg forstår at Nip har et litt annet syn på ting - og selv om jeg ikke forstår det helt, så har hun all rett til det. Det jeg stiller meg litt kritisk til, er det at man som barn i det hele tatt må forholde seg til dette. Så jeg synes vel at man bør holde seg til planen, finne ut hvor det er greit å kompromisse - og klappe seg selv litt på skuldra for at man faktisk gjennomfører et bra kosthold.

[Lisa]

Veldig viktig poenger her om hva slags holdninger men overfører til barn. Denne tråden minnet meg nå om kommentarer på foreldremøte om at "overvektige" barn nå er de som er mest utsatt for mobbing og stygge kommentarer fra medelever.

[Nextlife]

Jeg har et barn som alltid har levd under strenge kostrestriksjoner pga sykdom.
Vi har alltid fokusert på det som er positivt og muligheter, og ikke på begrensningene.
Dette tror jeg kan være et godt tips å ta med seg selv om kostrestriksjoner skyldes andre ting enn sykdom.

[Bokormen]

Det er vel "av og til" som lett sklir ut, og totalsummen kan fort bli høy. Vi er langt fra hysteriske, men i perioder synes jeg det blir mye. Jeg vet ikke hvordan det er hos andre, men jeg merker at det fort blir litt mer da ungene er så store at de har besøk med hjem alene etter skolen. Vi har stor familie på begge sider, og dermed mange som ikke ser ungene så ofte, og synes at de "må" servere noe godt da vi besøker dem kanskje en gang i måneden. Det varierer også voldsomt hva man definerer som sunt eller usunt.

Det ene barnet vårt ble delvis holdt unna sukker en periode som liten pga helsemessige årsaker. (Atopisk eksem, hvor kløen ble MYE verre av sukker.) Det virket som om mange trodde det bare var et kortvarig fenomen, som å brenne seg på brennesle, men de som har barn med eksem vet jo hvordan det er da ungene først har klort seg til blods. Da var det jo dagesvis med store plager igjen.

Vi har også et barn i familien som har blitt gradvis mer og mer lubben de siste årene. I settinger hvor de andre barna spiser litt for så å løpe avgårde kan dette barnet spise dobbelt så mye og være veldig opptatt av serveringen. Det kan være mange grunner til at foreldre ønsker å stramme inn på utskeielser.

[Erica]

Som relativt nybakt diabetikermamma er jeg pent nødt til å måtte forholde meg til mat på en annen måte enn før. Vi må tenke på hvordan maten påvirker blodsukkeret hele tiden. Enhver bit som puttes i munnen må vurderes. Når han er borte må vi ha stålkontroll på hva som serveres. Det er slitsomt, og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan noen med et helt friskt barn med vitende vilje tar på seg så mye bekymringer rundt maten og søtsaker som du gjør Nip, når du ikke må. Nyt at du har et friskt barn, gjør ditt beste for å tilby han sunn mat hjemme og la han være en "normal" gutt når han er på besøk, uten å gjøre en masse styr utav det. Han begynner å bli stor gutt og det er nok på tide å slippe løs litt, stole på at han med den lærdommen han har med hjemmefra tar de rette valgene når det gjelder kost.

[emm]

Nå er det vel dessverre slik, at siden alle eksperter på område roper opp om at barn får alt for mye sukker, så stemmer nok det godt. Rent statistisk.

Men samtidig så er det gjerne sånn at de som leser informasjon rundt dette, og tar det til seg, er de samme som i utgangspunktet passer på kostholdet og ikke er verstingene på området. Husker ikke hvor, men et eller annet sted leste jeg nylig at det som skjer nå er at de som er sunne blir sunnere, mens de som hadde trengt å ta grep tvert imot ikke gjør noe som helst. Da blir det som Tilde sier viktig å bruke fornuften også, når man først holder seg opplyst.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Jeg skjønner absolutt problemet, Nip, hvis det der er en vanlig uke for dere!

Hos oss er det ikke en vanlig uke, ikke i det hele tatt. Enkelte uker har det vært mye bursdager for eldste, men så kan det gå måneder til neste.

Vi er sjeldent på kino, en gang i året kanskje, så da får hun velge seg noe godteri, men det blir kun én ting og aldri brus.

Vi har så og si aldri brus hjemme, kun til bursdager og jul, så det er noe de sjeldent drikker. Lørdagsgodt får de, men ikke mye. I dag var de på besøk hos venner og fikk muffins og en kjærlighet på pinne og fikk derfor ikke noe godteri av meg annet enn frukt. De var fornøyde med det og savnet visst ikke lørdagsgodtet heller.

Hører at noen på skolen har med saft, kjeks osv, men jeg gir ikke etter. I vårt hus gjelder våre regler.

Det er ikke vanlig uke alltid, men jeg synes alikevel det skjer mye hele tiden - og det ødelegger litt for det sosiale for min del ihvertfall.

I dag har vi vært på sammenkomst med foreldre og barn fra klassen - det går utrolig mye i saft, brus, boller, kaker og kjeks.

Nå spiste ikke Vetle lørdagsgodt i går, de spiste en pin-up og i dag fikk han en tjukklefse med smørekrem.

Saft eller brus har vi aldri her hjemme egentlig, farris uten smak en sjelden gang, kanskje brus på julaften. Men han får det alltid hos pappan sin da...

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Det er ikke vanlig uke alltid, men jeg synes alikevel det skjer mye hele tiden - og det ødelegger litt for det sosiale for min del ihvertfall.

I dag har vi vært på sammenkomst med foreldre og barn fra klassen - det går utrolig mye i saft, brus, boller, kaker og kjeks.

Nå spiste ikke Vetle lørdagsgodt i går, de spiste en pin-up og i dag fikk han en tjukklefse med smørekrem.

Saft eller brus har vi aldri her hjemme egentlig, farris uten smak en sjelden gang, kanskje brus på julaften. Men han får det alltid hos pappan sin da...

Nå kjenner ikke jeg de som går i klassen til sønnen din, men om det skulle være en slik sammenkomst for min sønns klasse så ville jeg tatt med kjeks/boller o.l, men det betyr jo ikke at det er det som spises til vanlig. Man kan ikke helt dømme pga slike sammenkomster syns jeg.
Man kan jo f.eks lage grove vafler å ta meg på sånt. Iallefall mine barn reagerer ikke på vafler laget av grovt mel og uten sukker.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Som relativt nybakt diabetikermamma er jeg pent nødt til å måtte forholde meg til mat på en annen måte enn før. Vi må tenke på hvordan maten påvirker blodsukkeret hele tiden. Enhver bit som puttes i munnen må vurderes. Når han er borte må vi ha stålkontroll på hva som serveres. Det er slitsomt, og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan noen med et helt friskt barn med vitende vilje tar på seg så mye bekymringer rundt maten og søtsaker som du gjør Nip, når du ikke må. Nyt at du har et friskt barn, gjør ditt beste for å tilby han sunn mat hjemme og la han være en "normal" gutt når han er på besøk, uten å gjøre en masse styr utav det. Han begynner å bli stor gutt og det er nok på tide å slippe løs litt, stole på at han med den lærdommen han har med hjemmefra tar de rette valgene når det gjelder kost.

Jeg gjør det først og fremst for meg selv, det var starten på kosthold og treningsvanenen mine fordi kroppen min nesten sluttet å fungere - jeg var sengeliggende med svimmelhet, kvalme, magetrøbbel og enormt mye psykiske påkjenninger, nakke/ryggprobleme rog det hele. Jeg er fortsatt svimmel - men fungerer mer normalt nå. Men kroppen min tåler dårlig "stress" - i form av sukker, hvetemel, stress, sykdom, i tillegg til sosiale sammenhenger, mye lys og lyder... Med trening og ett strengt kosthold fungerer jeg ihvertfall ganske greit.

Dette er noe jeg ikke ønsker for mitt barn eller for noen andre heller, og jeg har enormt mye tro på at mat ødelegger enormt mye for barn. Det gir oss livstillsykdommmer uten like, og da er det vanskeligere å rette opp, så jeg tror det er veldig viktig å følge det opp. Da snakker jeg selvfølgelig ikke om å ta like mye hensyn som dere desverre må med diabetes, men at det er viktig med måtehold for å ikke ende opp med mere sykdom og plager enn nødvendig.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Nå kjenner ikke jeg de som går i klassen til sønnen din, men om det skulle være en slik sammenkomst for min sønns klasse så ville jeg tatt med kjeks/boller o.l, men det betyr jo ikke at det er det som spises til vanlig. Man kan ikke helt dømme pga slike sammenkomster syns jeg.
Man kan jo f.eks lage grove vafler å ta meg på sånt. Iallefall mine barn reagerer ikke på vafler laget av grovt mel og uten sukker.

Jeg mener ikke at de spiser det hver dag alikevel... men det er jo veldig mye ting som skjer sammen med de samme fra klassen... Jeg snakker mest om kjøpekjeks, saft og pølser - det er ikke til å ta feil av heller

Jeg har jo ikke i denne tråden snakket noe om selve hverdagsmaten, men om hvor mye og ofte det er slike opplegg der usunn mat er endel av den.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg mener ikke at de spiser det hver dag alikevel... men det er jo veldig mye ting som skjer sammen med de samme fra klassen... Jeg snakker mest om kjøpekjeks, saft og pølser - det er ikke til å ta feil av heller

Jeg har jo ikke i denne tråden snakket noe om selve hverdagsmaten, men om hvor mye og ofte det er slike opplegg der usunn mat er endel av den.

Her er det ikke så ofte sånne opplegg, og dermed er det ikke noen krise de gangene det evt skjer. Storebror går foreløpig bare på kor og der er det frukt i pausen.

Men om det er slik at man selv skal ta med seg ting, så er det jo bare å ta med noe som er litt mer sunt, f.eks grove vafler.

[Anne C]

Har klassen ofte sammenkomster av ulike slag? Vi har ikke det, og jeg innrømmer gjerne at jeg kjøper med kjeksting de få gangene det er noe. Vi har så og si aldri kjeks hjemme.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jøss, jeg måtte lese hovedinnelgget en gang til. Ekstremuke altså?
Tirsdag kino - halv pakke baconcrisps
Onsdag - smil
Torsdag - halvt stykke gulrotkake
Fredag - utstillig med snop

Javisst, noen søtsaker hver dag men en youghert inneholder jo f.eks like mye sukker som en halv gulrotkake, men det er vel ok for de fleste? Og baconcrisps inneholder faktisk ikke noe sukker.

Beklager asså men det virker nærmest halvhysterisk på meg å se på dette som en ekstremuke. Ja i overkant av det man sikkert bør få i seg av sukker men dog, overhode ikke noe skrekkeksempel i min bok.
(Barn som drikker saft til hvert måltid, alltid spiser hvitt brød, kun nugatti som pålegg og ikke kan nevne andre middager en pølser, pizza og taco er mer ekstermt i mitt hode en det HI snakker om i denne tråden.)

Jeg synes vi løste denne uken greit, men det hadde jo gått virkelig skeis om jeg ikke hadde vært så streng og strik - følgt opp og satt masse grenser. Så jeg mener ikke at Vetle i denne uken har fått i seg krisemengder med sukker eller usunn mat - MEN bare fordi jeg hele tiden følger med - det synes jeg er slitsomt...

Hadde det vært opp til sønnen min og andre rundt han så hadde jo uken blitt noe som dette:

Tirsdag: Kino (kameraten fikk med penger til godteri, og da ville Vetle også kjøpt det)
Onsdag: Brus og sjokolade
Torsdag: Mormor ville nok gjerne kjøpe ett helt kakestykke til han
Fredag: masse brus, potetgull, sukkertøy og mere snacks
Lørdag: Kameraten fikk med penger til is når vi var i byen, de var hos kameraten etterpå der de andre drakk brus, Vetle takket nei, lørdagsgodt ville han jo gjerne ha
Søndag: kjeks, pølser og saft/brus som de andre

Jeg synes det er vanskelig valg hele tiden.
Neste uke skjer det kanskje ikke så mye heldigvis, men så er det høstferie hos pappan - der er det en helt annen livstil - som jeg synes er veldig kjipt. Med gjerne nugatti, pølser og godteri, vafler og brus...

[Filifjonka]

Vi har som regel klassesammenkomster 2-4 ganger i løpet av året. Det kan være tur i skogen, spillekveld, bowling, julegrøt eller annet. Jeg har aldri opplevd disse kveldene som noe problem kostholdsmessig.

Har heller aldri opplevd noen tradisjon for godteri og brus i forbindelse med trening og fotballkamper.

Om dere har veldig mye sosialt ned klassen så går det jo an å prøve å ta opp hva slags mat man ønsker at det skal være.

[Tallulah]

Å sette grenser for små søtmonser er jo en del av det å være forelder, rett og slett.