Spørre folk om gratis servering

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Spør dere ikke andre om hjelp til andre ting heller? Flyttehjelp for eksempel? Kakebaking til dåp og konfirmasjon? Se etter katten i ferien?

Jeg har ikke noe imot at folk spør meg om slikt. Men nå har jeg ekstremt lav terskel for å si nei, da, så ikke noe martyrgreier her. Men selv spør jeg ikke andre med mindre det er tvingende nødvendig. Vi har måttet spørre om folk kan se etter katten i ferien, men det har bare vært når alle kattepensjonatene har vært fulle. Så jeg spør stort sett bare om tjenester jeg ikke kan kjøpe. Det jeg har bedt om mest hjelp til, er barnepass. Men da understreker jeg ALLTID at folk bør ha lav terskel for å si nei.

[Katta]

Jeg er plutselig glad for at jeg er ganske sjenert når det gjelder å spørre folk, jeg er nemlig vant til at slikt er helt normalt. Men enda mer enn jeg er vant til at det er greit å spørre, er jeg vant til at man tilbyr seg å hjelpe i slike situasjoner. Det er ikke vanlig å måtte spørre naboene om kake til konfirmasjon, de kommer og spør om hva slags kake de skal lage. Liksom.

[tink]

Vi er tydeligvis forskjellige og jeg er tydeligvis en "bøgdis" som synes det er greit å be om hjelp og å hjelpe andre.

Jeg ville blitt overrasket over en spørsmål som i HI, men klart å si nei dersom det ikke passet. Selv med både mann og andre barnevaktmuligheter ryker lørdagene utover.

Når det kommer til å spørre andre, så tenker jeg meg om, og lar være å spørre de som aldri mottar noe hjelp - for da får jeg aldri "gjengjeldt" tjenesten.

[løve70]

Jeg synes det er rart å spørre noen man nesten ikke har kontakt med om tjenester. Å for eksempel spørre en nær venn om denne kan bake en kake og ta med i 40-årsdagen (som denne selvsagt er invitert i), er helt normalt i min omgangskrets.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Vi er tydeligvis forskjellige og jeg er tydeligvis en "bøgdis" som synes det er greit å be om hjelp og å hjelpe andre.

Jeg ville blitt overrasket over en spørsmål som i HI, men klart å si nei dersom det ikke passet. Selv med både mann og andre barnevaktmuligheter ryker lørdagene utover.

Når det kommer til å spørre andre, så tenker jeg meg om, og lar være å spørre de som aldri mottar noe hjelp - for da får jeg aldri "gjengjeldt" tjenesten.

Jeg synes du forenkler det kraftig når du sier at "bøgdis"er synes det er greit å be om hjelp og hjelpe andre."

Det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om at man kanskje viser et snev av skjønn i forhold til hvem man spør. For min del kommer det mer naturlig å spørre gode venner om denslags tjenester, og heller inkludere ved å faktisk invitere "på ordentlig" de mer perifere.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du kan jo rename ham til Zjef sånn at han havner langt bak i alfabetet. :btdt:

Nei, nei. Jeg må greie å få telefonen til å sortere på etternavn, ikke fornavn. Hvis ikke er jeg jo en teknisk idiot. (Det er det jeg tenker nå, men i praksis blir det til at jeg renamer han Zjef etter at jeg har sendt ham ett eller annet pinlig. *selvinnsikt* )

[Charlie]

Jeg har det litt som Candy, Divine og flere er inne på - hvis jeg skal flytte, ringer jeg et flyttebyrå, ikke vennene mine. Vi hjalp hverandre da vi var studenter og hadde dårlig råd, men nå har vi travle liv, jeg syns ikke noen skal bruke en helg på å flytte for meg, og ville neppe gjort det for andre ( medmindre det er en mer nær venn el.l. som har lite ressurser ellers). Men jeg hører med folk som er syke om de trenger hjelp til å handle, og hjelper folk å vaske hvis de ikke har helse til det. Så det går ikke på vennetjenester generelt.

Jeg syns det er snålt når folk tenker at hvis de byr på øl og pizza skal vennene komme og male huset for dem så de sparer 80000. Jeg baker gjerne for en venninne eller når jeg skal i selskap likevel.

Jeg tenker at vennetjenester har et preg av gjensidighet over seg - " en gang meg, en annen gang deg". Og at det derfor er naturlig nettopp der hvor man har omgang regelmessig. Og unaturlig hvor det kommer "ut av det blå" - særlig når det er noe hvemsomhelst kan gjøre.

Når jeg vil bli kjent med nye folk, syns jeg det er naturlig å be dem " helt" inn - når jeg ber nye mennesker inn i kretsen min - det skjer regelmessig - føler jeg heller et særskilt vertskapsansvar for dem, for å få dem til å føle seg velkommen, til å bli introdusert for mine venner, og for at de skal få en hyggelig kveld. Og det kan jeg ikke hvis de står på kjøkkenet og jobber mens jeg sitter ved bordet og skåler.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes du forenkler det kraftig når du sier at "bøgdis"er synes det er greit å be om hjelp og hjelpe andre."

Det er ikke det det er snakk om. Det er snakk om at man kanskje viser et snev av skjønn i forhold til hvem man spør. For min del kommer det mer naturlig å spørre gode venner om denslags tjenester, og heller inkludere ved å faktisk invitere "på ordentlig" de mer perifere.

Joa, jeg ser den.
Jeg tenker jo også over hvem vi spør, når det er snakk om slike tjenester. Men innimellom feilvurderer man, eller kjenner ikke til alle detaljene - så da tenker jeg at det er bedre å spørre, og si/tåle et nei, enn å ikke spørre i det hele tatt.

Ville hatt et kjedeligere og økonomisk fattigere liv uten vennetjenester.

[Kreps-77]

Nære venner spør jeg om hjelp og jeg hjelper dem gjerne - men også hos dem tenker jeg over hvem jeg spør. Det er ikke den nybakte mora med kolikkunge, for å si det sånn.

Perifere venner, eller venners venner har jeg vansker med å spørre om hjelp til mine fester/behov.
Jeg er av den typen som har vansker med å si nei, så jeg har servert i et bryllup til meget perifer "venn." Selvfølgelig bør jeg jobbe med å tørre/klare å si nei, men der er jeg ikke enda. Så da få jeg heller stå å rote i grytene til mindre kjente venner.

[Pøblis]

Jeg tenker at det går et skille for meg her. Nære venner og familie hjelper jeg selvsagt - men hvis jeg ble spurt av noen venners omgangsvenner om å servere, så hadde jeg blitt forundret og syntes at det var merkelig, ja.
Jeg har servert i noen kusiners bryllup i min ungdom, og det var stor stas og veldig hyggelig. Da jeg ble konfirmert, byttet syklubbvenninnene til mamma på å servere for hverandre etterhvert som vi klubbungene ble konfirmert.
Men hvis en venn av en venn hadde spurt meg om å servere i selskap, hadde jeg blitt veldig overrasket, ja. Og jeg hadde nok sagt nei, også - i hvertfall hvis jeg måtte ha betalt en barnevakt for å jobbe gratis for folk jeg ikke har noe forhold til.

[Pelle]

Pøbel. Mener du seriøst at du ikke skal servere i svigers 70-årslag til neste år? og ikke lage maten heller? Hva blir det neste, at du ikke baker kake og vasker opp? *skingretemme*

Jeg vet hvordan du kan bøte på alt dette, du kan komme og pakke flytteesker for oss! *generøs*

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Pøbel. Mener du seriøst at du ikke skal servere i svigers 70-årslag til neste år? og ikke lage maten heller? Hva blir det neste, at du ikke baker kake og vasker opp? *skingretemme*

Jeg vet hvordan du kan bøte på alt dette, du kan komme og pakke flytteesker for oss! *generøs*

Jeg kan gjøre et unntak for dine svigers, Pelle. Jeg har nemlig veldig lyst til å bli nærmere kjent med dem. Det er enkelte ting man må se for å tro, nemlig. Dessuten har en liten fugl sunget til meg om at man kan lære litt om skikk og bruk og Hvordan Oppføre Seg i Sterkt Dannede Kretser av svigersene dine, og slik kunnskap er alltid greit å ha med seg, så da kan jeg være villig til å gjøre et unntak. Så du kan dempe skingrestemmen, puste rolig og slappe av.

Og nei, jeg gidder forresten ikke å bake kake og vaske opp.



...og flytteesker...?

[Pelle]

Ungdommen nå til dags, altså. "Gidder ikke". Da jeg var ung, da gadd vi det meste, selv om det snødde helt opp til over pipa på taket. I blokken i 4 etg. *kamferdrops*

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Ungdommen nå til dags, altså. "Gidder ikke". Da jeg var ung, da gadd vi det meste, selv om det snødde helt opp til over pipa på taket. I blokken i 4 etg. *kamferdrops*

Men måke snø, nei DET gadd dere ikke! :tsktsk:

[Pelle]

Tsk tsk, det var fordi vi ikke hadde råd til snøskuffe. Kunne selvsagt måket med hendene, men vi hadde ikke råd til votter heller, så moren min lagde et par votter av bark, mose og reinlav hun fant i naturen. Men det var kun til søndagsbruk.
Og uansett hadde vi ikke tid, for alle vi barna var satt i arbeid for å spe på husholdspengene, fra morgen til kveld.

Så ta ikke den tonen, gamle frøken Maverick.

[-ea-]