Nasjonale prøver og Osloskolen - kunnskapsbløff?

[Kanina]

Men, hvis fortsatt, og så utstrakt bruk av TIEY ikke har noen effekt på resultatene, ikke engang på nasjonale prøver, hvorfor bruker de så mye tid på det da? Du kan jo godt ta opp med skolen at du synes de overdriver, når alle barna kan lese (eller, vet du det? At alle kan lese? Eller hvor godt de kan lese?) og skrive. Men leseferdigheter er jo noe man kan ha mer eller mindre av, og mengdetrening er jo nødvendig for å bli god til å lese.

jeg får svare som Tjorven: nei, har ikke merket noe til det, de har TIEY og en haug med andre fag, og så langt ser dette lovende ut. De sa på infomøte i våres at meningen var å få barna raskt gode i lesing, og hvis det viser seg i begynnelsen av 2. klasse at noen fortsatt henger etter, så får de et mer intensivt opplegg da.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det som også slår meg med TIEY, hvis jeg husker riktig, er hele 20% av metoden basert på hjelp fra hjemmet, i all hovedsak lesing og oppgaveark. Hvordan kan det være med på å utjevne sosiale forskjeller? Da er det jo nettopp de elevene som av forskjellige årsaker ikke får så mye hjelp hjemme det går utover.

Ja, dette er jeg også spent på. Hvis de har et opplegg som skal "lære" oss foreldre hvordan vi skal bidra, og dermed får med flere foreldre, så tror jeg det er en veldig bra ting, og kan bidra til å få med foreldre som ellers ikke hadde fulgt opp lekser like mye. Og særlig hvis det fører til vaner som sprer seg til andre fag også. Men det gjenstår å se hvordan vi skal involveres.

[Puslingen]

Dersom skulen nyttar mykje tid på å øva til nasjonale prøver, er det jo noko som ikkje stemmer. Prøvane skal vel speila det elevane kan, men om dei må øva er det jo ikkje samsvar med pensum. Eg veit at enkelte skular/ kommunar er ekstra opptatt av resultat, men dei burde jo i så fall gå i seg sjølv og sjå kor problemet ligg. Ikkje berre terpa borna for å oppnå gode resultat. Prøvane er jo bortkasta når dei ikkje kan visa til elevkunnskap vs. pensum.

Det er godt mogeleg eg tenkjer heilt feil no, for vår skule gjennomfører nasjonale prøver kun fordi dei er pålagt det. Både lærarar og rektor gjer uttrykk for at dei har mykje anna dei heller vil nytta tida til. Dei oppteken av kartleggingsprøvane, men det er jo ikkje noko øving i forkant av desse.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men, hvis fortsatt, og så utstrakt bruk av TIEY ikke har noen effekt på resultatene, ikke engang på nasjonale prøver, hvorfor bruker de så mye tid på det da? Du kan jo godt ta opp med skolen at du synes de overdriver, når alle barna kan lese (eller, vet du det? At alle kan lese? Eller hvor godt de kan lese?) og skrive. Men leseferdigheter er jo noe man kan ha mer eller mindre av, og mengdetrening er jo nødvendig for å bli god til å lese.

jeg får svare som Tjorven: nei, har ikke merket noe til det, de har TIEY og en haug med andre fag, og så langt ser dette lovende ut. De sa på infomøte i våres at meningen var å få barna raskt gode i lesing, og hvis det viser seg i begynnelsen av 2. klasse at noen fortsatt henger etter, så får de et mer intensivt opplegg da.

Jo men TIEY gir jo bedre resultater på leseferdigheter, uten tvil. Men så er jo spørsmålet, er det bare det som teller? Om 70% av klassen leser utmerket så brukes fortsatt TIEY i utstrakt grad så lenge det er noen som ikke leser så godt.

Jeg og flere foreldre har tatt opp den utstrakte bruken av TIEY med skolen ved flere anledninger. Det vises da til de gode resultatene på kartleggings og nasjonale prøver som "bevis" på at det er en bra metode. Kritikken på mangel av andre fag svares med at "det blir tatt igjen på senere trinn". Det er ikke et godt nok svar for meg.

[mammaugla]

Jeg synes det ble brukt mye tid på å øve seg til kartleggingsprøvene nå i 1. klasse og med sterk oppfordring til å øve hjemme og hvilke områder vi burde øve ekstra på.
Begrunnelsen var å bli vant til prøveformen, så jeg vet ikke om det bare er i 1. de gjør slikt eller om de gjør det oppover i klassene også?

[Anne C]

Det jeg personlig mener er feil med de nasjonale prøvene jeg har erfaring med fra ungdomstrinnet, er at de er så utrolig langt fra det vi holder på med ellers. Spørsmålene stilles på en helt annet måte enn det man feks gjør på tentamen og eksamen.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av mammaugla, her.

Jeg synes det ble brukt mye tid på å øve seg til kartleggingsprøvene nå i 1. klasse og med sterk oppfordring til å øve hjemme og hvilke områder vi burde øve ekstra på.
Begrunnelsen var å bli vant til prøveformen, så jeg vet ikke om det bare er i 1. de gjør slikt eller om de gjør det oppover i klassene også?

Kartleggingsprøvene tok enda mer tid i 2 klasse på vår skole. Og de har også vært hele utgangspunktet for tilbakemeldinger på foreldresamtaler.

[Tjorven]

Jeg begynner å bli veldig skeptisk til de nasjonale prøvene. For noen år siden husker jeg at jeg leste i Aftenposten om skoler som regelrett jukset på prøvene ved å be de svakeste elevene holde seg hjemme den dagen prøven skulle avholdes. Skolene benektet det ikke engang når de ble konfrontert. Det er jo helt horribelt.

[celebelen]

Jeg har hørt om skoler der enkelte elever får slippe nasjonale prøver, med den begrunnelse at de aller svakeste skal få slippe nederlagsfølelsen når de gjør det dårlig. (Såvidt jeg skjønner, får man resultatene umiddelbart på enkelte av prøvene). Den begrunnelsen skjønner jeg godt, og jeg mener det er riktig at man skal kunne frita. Men det bør gjelde veldig få.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Og selv om ingen sier det rett ut så er vel TIEY en læremetode som brukes i all hovedsak på skoler med en forholdsvis stor gruppe elever som kanskje ikke presenterer så sterkt faglig? Dette var i alle fall en begrunnelse for at mye av TIEY ble finansisert gjennom Groruddalssatingen for en del år tilbake og jeg husker godt et seminar der det ble forklart hvorfor TIEY passer til slike skoler (som jo også vår skole i aller høyeste grad er).

Og ja, jeg vet TIEY brukes på Oslo vest og ellers i landet også men overhode ikke i samme utstrakt grad som Oslo Øst.

Jeg tror du er veldig farget av at TIEY ikke fungerer særlig bra på din skole, Lisa, for jeg sitter ikke med samme erfaring som deg.

TIEY ble først innført i Groruddalen, men nå bruker hele Oslo det. Jeg mener at det i utgangspunktet er et veldig godt program. Jeg føler overhodet ikke at dette har presset ut andre fag, faktisk er vår lærer mer bekymret for at det har presset ut leketid, og tid til kreativt arbeid.

Vår skole bruker TIEY i norsk og matematikk, og i tillegg til dette hadde de tema, engelsk og RLE i første klasse. Jeg ser ikke at det er noe mindre fag enn hva vi hadde.

Lesing og forståelse av hva man leser er grunnlaget for all annen læring. Med tanke på at mange elever går ut av skolen uten å kunne lese skikkelig så syns jeg det er veldig flott med dette fokuset. Sønnen min ligger på det høyeste nivået i lesing i sin klasse, og jeg må si at det deres gruppe har jobbet med er rimelig avansert. Det er ikke bare leseflyt, men oppbygging av historier, ulike prosaformer og ganske mye gramatikk. I tillegg så lærer de jo også det de leser om, og der har tematikken vært ganske bred.

Hadde de ikke hatt TIEY tviler jeg på at sønnen min hadde greid å holde fokus til å lære så mye som han faktisk har gjort.

Når det gjelder nasjonale pøver så er jeg også skeptisk til det voldsomme fokuset. På vår skole har FAU jobbet hardt med at det skal være like høyt fokus på estetiske fag, både fordi forskning viser at skoler med godt estetisk pogram også scorer høyere i andre fag, og fordi det bør finnes fag andre også kan hevde seg i, utenom de rent akademiske.

Personlig har jeg bare erfaring fra prøvene i første klasse, og der tok de ikke for stor plass, men dette kan selvsagt endre seg. Jeg har lest hva lærere her inne har skrevet om det tidligere, og det de sier syns jeg er bekymringsverdig.

[Anne C]

Dette er min helt personlige mening, men i forhold til feks PISA så synes jeg heller ikke det er noe rart at Norge skårer forholdvis dårlig der. Måten å stille spørsmål på er ganske lik nasjonale prøver, og det er ikke norske elver vant med. (Med mindre man blir spesielt drillet i akkurat dette.)

[mammaugla]

Opprinnelig lagt inn av mammaugla, her.

Jeg synes det ble brukt mye tid på å øve seg til kartleggingsprøvene nå i 1. klasse og med sterk oppfordring til å øve hjemme og hvilke områder vi burde øve ekstra på.
Begrunnelsen var å bli vant til prøveformen, så jeg vet ikke om det bare er i 1. de gjør slikt eller om de gjør det oppover i klassene også?

Bare en tilleggskommentar.
Jeg er ikke sikker på om jeg synes det tok for stor plass praktisk sett nå i 1. klasse, for alt de gjennomgikk og øvde på var nyttig og gjorde dem bedre.
Men selve fokuset, det psykiske, var veldig stort på dette.

[Lisa]

Men det er jo ikke sant at TIEY ikke fungerer på vår skole slik man måler resultater i Osloskolen, så det er ikke det som er påstanden min. Skolen scorer jo nå veldig bra på prøver, og det er jo fint.

Men det jeg er farget av er nok andelen av TIEY undervisning i forhold til andre fag, og det er tydlig mye mer TIEY på vår skole en både på din og Tjorvens. Igjen, jeg hadde ikke hatt problemer med TIEY to timer per dag.

[Tjorven]

Alt med måte, der vel ofte en god regel.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men det er jo ikke sant at TIEY ikke fungerer på vår skole slik man måler resultater i Osloskolen, så det er ikke det som er påstanden min. Skolen scorer jo nå veldig bra på prøver, og det er jo fint.

Ja, jeg mente "fungerer" som i fungerer slik at undervisningen blir velbalansert.

[Lisa]

Jeg er jo klar over at man ofte har en selektiv hukommelse på egen erfaring, men når startet "vi" med geografi på skolen?
Jeg synes det er pussig at barn som begynner i 3 klasse overhode ikke har vært inne på tema verdensdeler, kart osv. Det er jo kun i regi av AKS på skolen de har lært om disse tingene. Faktisk, når jeg tenker meg om så er det på AKS de har hatt prosjekter om forskjellige årstider, verdensrommet, religiøse høytider osv.

Jaja, det blir spennende med 3 klasse. Det er i alle fall godt å se en timeplan med samfunnsfag og naturfag i tillegg til engelsk og RLE. Ser det også står K&H, regner med det er kunst og håndverk? Det har de jo heller ikke hatt før nå.

[Tjorven]

Vi hadde o-fag. Det tror jeg at vi begynte med i 2. klasse.

Men altså; på snuppas timeplan står det samfunnsdag/naturfag. Riktignok bare en time i uka, men det er der. RLE har de også en time i uka, og jeg antar at de dekker religiøse høytider der.

[Tallulah]

Jeg husker ikke spesielt mye fra barneskolen, men jeg tror ikke det var særlig mye mer enn norsk, matte og livssyn/religion de første par årene. Jeg husker vi begynte med o-fag i tredje, tror jeg, og første året var da viet til "heimstadlære".

Sønnen min sin klasse har vært gjennom ganske mye i "tema". Både årstider, kroppen, litt historie og samfunnsfag. Dette knytter de da ofte opp mot engelsk, slik at de lærer begrepene der også.

[Katta]

Religiøse høytider hadde de tidlig. Geografi tar de litt mer ad hoc, i hvertfall opp til 3. klasse. De lærer om Norge og så ser de på kartet hvor folk har reist, snakker om syden og verdensdeler og sånn. Jeg lurer på om det er i 4.-5. klasse det blir mer seriøst på de punktene der.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Religiøse høytider hadde de tidlig. Geografi tar de litt mer ad hoc, i hvertfall opp til 3. klasse. De lærer om Norge og så ser de på kartet hvor folk har reist, snakker om syden og verdensdeler og sånn. Jeg lurer på om det er i 4.-5. klasse det blir mer seriøst på de punktene der.

Det er jo mer en en person som har bedt meg "roe meg" til hun går ut av småskolen . De sier også at alt dette kommer i 4-5 klasse.

"O-fag" og heimstadlære ... hvordan kunne jeg glemme