Dere som har flyttet på dere; Hva savner dere med det forrige bostedet?

[Nelly Nickers]

Amelie!

[Chablis]

Nærheten til butikk, cafe og gode butikker
Det gode kollektivtilbudet.

[bjørkhaugtrollet]

Jeg savner det å bo sentralt, å kunne gå eller sykle til jobb. Jeg savner en tidlig vår, savner familien min (som bor 160 mil borte) Fra blokkleiligheten savner jeg ingen ting, vi bor fint til i meget landlige omgivelser. Jeg kan sende ungene ut uten å være redde for at noe skal skje....................kjører kanskje en bil forbi hver time eller noe.

[Hannamoren]

Jeg savner absolutt ingenting! Var faktisk bekymret for det, ettersom vi flyttet fra en kant av landet til en annen. Men jeg stortrives, og det gjør 4 av 5 familiemedlemmer også( eldste på 23 år valgte å flytte tilbake).

[Serafin]

Jeg savner Oslo. Å kunne tusle opp på senteret å ta en kaffe. Kunne ta banen ned til sentrum og finne alt jeg trengte.
Jeg savner endel folk.

Men jeg ville aldri, aldri byttet.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Fra jeg bodde i oslo savner jeg i grunnen lite. Jeg savner å bo nær vennene der, men de har alle flyttet ut av byen, så det er ikke noe å komme tilbake til sånn sett. Fra sørvestlandet savner jeg klimaet. Å kunne planlegge strandtur etter jobb. Korte vintere. Ikkeeksisterende rushtrafikk. Jeg ble imidlertid halvgal av det gjennomsiktige samfunnet, at jeg ikke kunne stikke meg bort noe sted uten å bli iakttatt. Fra Levanger savner vi først og fremst huset vårt. Praktisk enebolig med et nydelig kjøkken. Men jeg savner ikke stedet. Det var alt for dødt. "slow city" høres sjarmerende ut, men for meg er det noe man nærmest blir gal av.

Nå bor vi trangere i rekkehus. Med utsikt, jeg blir gal uten. Og så blir jeg gal uten kveldssol, så det har vi også. Og har gangavstand til byen. Akkurat det elsker jeg, i tillegg til at man kan gå opp i marka om man vil. Sånn sett bor vi veldig fint til. Men jeg blir litt smågal av å ha såpass lite plass, jeg savner intenst ei kjellerstue, et større kjøkken og et soverom til. Så vi får se. Jeg tror ikke vi kommer til å flytte fra byen her i hvertfall, og forhåpentligvis ikke ut av skolekretsen heller.

Hehe, jeg skulle akkurat til å skrive hakket lenger bak, nemlig Levanger, og jeg fant ikke en eneste ting jeg savner derfra. Og jeg er vokst opp der. Det er dødt - dødt - dødt.