Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Milfrid]

Jeg er 100% sikker på at du undervurderer deg selv om du tror at du er der du er kun på grunn av flaks. men jeg er selvfølgelig enig i at man bør ha en fullført utdannelse. Men jeg tror man kan komme lengre med å følge interesser om man ikke er dyktig i realfag. Å bli ingeniør er ikke veien til lykke for absolut alle.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jeg er 100% sikker på at du undervurderer deg selv om du tror at du er der du er kun på grunn av flaks. men jeg er selvfølgelig enig i at man bør ha en fullført utdannelse. Men jeg tror man kan komme lengre med å følge interesser om man ikke er dyktig i realfag. Å bli ingeniør er ikke veien til lykke for absolut alle.

Jepp. Jeg hadde vært en ulykkelig ingeniør.

Og synes fagbrev er strålende ting. Det hadde jeg nok ment om mine sønner var døtre også, trur eg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Det er da mange som ikke har noe ønske om at ungene skal ta lange universitetesutdannelser, men som gjerne ser at ungene tar fagutdanninger.

Jeg hadde gjerne tatt en fagutdannings selv. Jeg elsker å jobbe med konkrete ting. Og man kan tjene gode penger som selvstendig næringsdrivende, både som frisør og rørlegger, hvis det er ett av målene med jobben.

I kassen på Rema derimot ønsker jeg ikke at hverken jeg eller ungene mine skal sitte. Liten fleksibilitet både med tanke på arbeidstid og ferier. Problematisk å få varierte arbeidsoppgaver. Slitsom arbeidsstilling. Skal du ha den jobben der bør du være frisk, ha et muntert sinn og en fleksibel fritid.

[Robyn]

Det som er litt problematisk er at de må velge retningen de skal gå allerede som 15-16-åringer. Det er langt fra alle som har klare meninger om hva de vil bli på det tidspunktet. Andre igjen tror de vet hva de vil men vokser fra det i løpet av de neste par-tre årene.

Min eldste er nå 15 og har ett år igjen på ungdomsskolen. Han har styrken sin i realfag og både vi foreldrene og læreren (som forøvrig også er mattelærer) er skjønt enige om at han burde satse videre på realfag. Får vi viljen vår ender han opp på NTNU om noen år, no pressure.

Heldigvis (får jeg vel si) er sønnen min enig i at det er veien han vil gå, og som mamma er jeg veldig glad for at han interesserer seg for de fagene han er sterkest i.
Men om han ender opp i Trondheim eller velger å gå andre veier gjenstår jo å se. Han har snakket litt om å ta ingeniørutdannelse i forsvaret også. Vi får se.

Det er veldig mye mer åpent i forhold til hva yngste til slutt lander på. Han blir 9 til høsten og vil bli alt fra lege til selger. Personligheten hans kunne nok passet som lege, men foreløpig er jeg usikker på om han har drivkraften som trengs i forhold til utdannelsen. Han har heldigvis noen år å modnes på enda.
Det som er klart er at han har ikke like tydelig sterk i realfag som storebroren allerede var på den alderen, men han er liten enda og mye kan skje.

Og som mamma syns jeg min oppgave er å gi de selvtillit og legge tilrette for at de kan få bli akkurat det de ønsker selv. Og informere om hva som må til for å oppnå drømmen. Det er greit at de vet om studiekrav, poengkrav osv.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg hadde gjerne tatt en fagutdannings selv. Jeg elsker å jobbe med konkrete ting. Og man kan tjene gode penger som selvstendig næringsdrivende, både som frisør og rørlegger, hvis det er ett av målene med jobben.

Frisør er et av de få yrkene jeg på det sterkeste kommer til å fraråde mine unger på det sterkeste å velge. Fordi det er et yrke med svært høy frafallsprosent og høy yrkesskadeandel.

[Røverdatter]

Jeg syns det er greit om mine barn vil bli legesekretær, snekker eller hjelpepleier. Det er ikke noe absolutt krav om at de skal ta høyere utdanning hvis de vil noe annet og jeg tror det blir behov for mange med yrkesrettet utdannelse i fremtiden. Jeg er stadig i tvil om jeg syns jeg selv har valgt så veldig lurt selv om jeg jobber i en bransje med relativt store karrieremuligheter.

Jeg husker ikke helt hvem som skremte barna med at de ble dotømmer om de ikke gjorde lekser, men jeg har altså en bekjent i dotømmingsbransjen og de jobber faktisk med mye spennende innen miljøfremming. Alt fra katastrofeberedskap ved naturkatastrofer og oljelekkasjer til sanering av forurenset havbunn og masse annet. Septikk er ikke så vanlig lenger og dotømmerne i dag jobber med mye annet i tillegg til dotømmingen.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg hadde gjerne tatt en fagutdannings selv. Jeg elsker å jobbe med konkrete ting. Og man kan tjene gode penger som selvstendig næringsdrivende, både som frisør og rørlegger, hvis det er ett av målene med jobben.

I kassen på Rema derimot ønsker jeg ikke at hverken jeg eller ungene mine skal sitte. Liten fleksibilitet både med tanke på arbeidstid og ferier. Problematisk å få varierte arbeidsoppgaver. Slitsom arbeidsstilling. Skal du ha den jobben der bør du være frisk, ha et muntert sinn og en fleksibel fritid.

He-he, jeg har sittet i kassa på det lokale S-laget og jeg syntes det var en strålende jobb. Variert arbeidstid, varierte arbeidsoppgaver (man sitter jo ikke kun i kassa) og masse folk. Og har ofte tenkt at skulle jeg ha fortsatt og bo i hjembygda mi og ikke tatt noen utdannelse så hadde det vært en langt bedre jobb enn de andre ufaglærte "kvinnejobb"-alternativene.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg husker ikke helt hvem som skremte barna med at de ble dotømmer om de ikke gjorde lekser, men jeg har altså en bekjent i dotømmingsbransjen og de jobber faktisk med mye spennende innen miljøfremming. Alt fra katastrofeberedskap ved naturkatastrofer og oljelekkasjer til sanering av forurenset havbunn og masse annet. Septikk er ikke så vanlig lenger og dotømmerne i dag jobber med mye annet i tillegg til dotømmingen.

Det var meg, og jeg vet godt at bransjen er noe helt annet enn det jeg hevder overfor Frøkna altså, men akkurat til det formålet, der og da, fungerte det veldig greit med dotømmer.

Jeg hadde snakket meg inn i et hjørne, og ble i beit da hun plutselig spurte "Hva blir de som aldri gjør leksene sine da?", og da kunne jeg jo ikke godt svare med et yrke som noen hun kjenner eller har møtt har, så derfor kom jeg opp med "dotømmer". Jeg tenkte i grunnen ikke så nøye over at det faktisk var et yrke. Jeg får ta en forklaring på hva folk i septikbransjen gjør, og innrømme at de som jobber der nok har gjort leksene sine, de også. Men de kaller seg neppe for "dotømmere", altså.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Frisør er et av de få yrkene jeg på det sterkeste kommer til å fraråde mine unger på det sterkeste å velge. Fordi det er et yrke med svært høy frafallsprosent og høy yrkesskadeandel.

Du må være forberedt på at du må slutte på grunn av allergi etc (Nå må jeg også si at jeg tror det er en stor endring der akkurat nå, tror det er en overgang mot mildere kjemiske produkter innen bransjen. Ser nå at gravide har blitt anbefalt å ikke farge håret. Men dreiningen er synsing per i dag)

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

He-he, jeg har sittet i kassa på det lokale S-laget og jeg syntes det var en strålende jobb. Variert arbeidstid, varierte arbeidsoppgaver (man sitter jo ikke kun i kassa) og masse folk.

Jeg kjenner flere som jobber i butikk, og i større butikker er det dedikerte folk som sitter i kassa, og da blir det en forferdelig slitsom jobb. Det kan være greit å skjekke litt mot turn-over før man velger yrke. Tidligere var det nesten ingen som sto i frisøryrket, men der tror jeg som sagt det er en dreining.

[him]

Jeg furter fordi jeg ikke kan sende milelange meldinger per prikk!!

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det var meg, og jeg vet godt at bransjen er noe helt annet enn det jeg hevder overfor Frøkna altså, men akkurat til det formålet, der og da, fungerte det veldig greit med dotømmer.

Jeg hadde snakket meg inn i et hjørne, og ble i beit da hun plutselig spurte "Hva blir de som aldri gjør leksene sine da?", og da kunne jeg jo ikke godt svare med et yrke som noen hun kjenner eller har møtt har, så derfor kom jeg opp med "dotømmer". Jeg tenkte i grunnen ikke så nøye over at det faktisk var et yrke. Jeg får ta en forklaring på hva folk i septikbransjen gjør, og innrømme at de som jobber der nok har gjort leksene sine, de også. Men de kaller seg neppe for "dotømmere", altså.

Firmanavnet til min kamerat har dotømmer stavet over hele seg, så jeg tror at de fleste tenker dotømmere når de ser dem komme kjørende. Men, nei, yrkestittelen er nok ikke dotømmer.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg furter fordi jeg ikke kan sende milelange meldinger per prikk!!

Ja, det gjør jeg også. Ikke akkurat nå, men i går var jeg dritsur.

[Harriet Vane]

Så den som mener jeg er arrogant som ikke helt klarer å sette meg inn i hvordan det kan være å ikke skjønne hva sko på 70 % koster, skremmer barna sine med dotømmeryrket.

Det er jo ganske vittig.

Jeg har en bror med fagbrev som er blitt ingeniør etterpå. Han er dyslektisk som bare det, men gjorde det kjempebra og har fått en veldig spennende jobb etterpå. Og fordi han var lur og engasjerte seg i studentaktiviteter, fikk han ledererfaring under studiene.

Det er vel så mye de utenomfaglige aktivitetene i studietiden som har gitt meg noen muligheter jeg ikke ville hatt ellers.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Så den som mener jeg er arrogant som ikke helt klarer å sette meg inn i hvordan det kan være å ikke skjønne hva sko på 70 % koster, skremmer barna sine med dotømmeryrket.

Det er jo ganske vittig.

Det var et poeng for meg å bruke et eksempel fra et yrke som ikke finnes, nettopp for å ikke henge ut en eksisterende yrkesgruppe. At dotømmer faktisk kan forveksles med en yrkesgruppe som finnes, falt meg ikke inn før Kasia skrev det i denne tråden.

Og du skrev ikke "går det an å ikke skjønne hva sko på 70% koster?" Du skrev "Er det mulig å ikke skjønne brøk eller prosentregning?". Jeg kaller det to ganske ulike setninger med veldig ulikt meningsinnhold.

Men for all del. Du må gjerne kalle meg arrogant tilbake. Jeg kan se hvorfor.

[Skremmern]

Regnes sykepleie som trøste- og bæreyrke?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Regnes sykepleie som trøste- og bæreyrke?

Ja.

Sånn for ordens skyld så finnes vel fremdeles dotømmer som yrke? Eller så er det ikke veldig lenge siden, tror jeg. :har sett om dotømmere på Norge Rundt av alle steder:

[Bille]

Når ble sykepleier et lavstatusyrke? I mitt hode er det virkelig ikke det. Og nå snakker jeg ikke bare om lønn, for den kunne sikkert vært bedre. Men å bevisst få en datter fra å bli sykepleier, selv om det er hennes ønske, er virkelig veldig fjernt for meg.

Jeg kommer til å se an ønsker og "anlegg". Det er vanskelig å svare på dette nå.

Jeg vil ikke si til mine unger at "dere burde gå NTNU eller medisin". Det jeg vil si er at de burde passe på å ikke velge vekk matte og fysikk mens de er unge - for da holder de åpne dørene til yrkene hvor man må ha realfag videre. Så er de vesentlig friere til å velge mellom mange flere yrker når de blir eldre og begynner å finne ut av hva de egentlig vil. Det er dumt å lukke døra til en så stor mengde yrker når man er 15 år.

[Stikka]

Ja jeg kommer til å oppfordre min jente til å velge realfag, og min sønn. Om ikke direkte så blir de ihvertfall opplært til at matte er gøy. Jeg var selv skoleflink, men ble ikke pushet av noen, i noen retning. Jeg kunne nok fint ha valgt en realfagsutdannelse i steden for økonomiutdannelsen jeg valgte, hvis jeg hadde blitt rådet i den retningen. Via tilfeldigheter havnet jeg i et teknologiyrke til slutt, og har nå i godt voksen alder begynt på teknologi/realfagsutdannelse. Hadde jeg vist da det jeg vet nå, hadde jeg begynt på dette etter videregående. Så jeg kommer til å råde mine barn basert på mine erfaringer og deres evner. Største er skoleflink, særlig i matte, og minstemann ser ut som er en liten teknofrik allerede.