"Frittgående barn"

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Når du snakker om frittgående barn er det for meg noe helt annet enn å la dem gjøre spesifikke ting. Frittgående er langt større frihet enn å gå fra a til b.

Om det er å være frittgående å gjøre en spesifikk ting så er også Mazungen frittgående. For meg får hun være alene, men hun ønsker det ikke. Er hun da frittgående?

Har du lest tråden? Artikkelen?

Jeg skjønner ikke hva det er du ikke skjønner.

[Katta]

Det er klart det må komme an på miljøet og barnets ferdigheter. Det er en grunn til at treåringer går alene ute her. Alle barnehagebarn har samme yttergrenser for hvor de får lov til å gå, det strekker seg fra veien til fotballplassen og lekeplassen. Det er en grunn til at nesten alle førsteklassinger får gå alene til og fra skolen. Det er en grunn til at mange barn får være alene hjemme fra siste året i barnehagen. Det har med slik vi bor å gjøre. Og selv om dette er byen og jeg bodde på bygda, er dette tryggere både med tanke på traffikk og andre omgivelser enn det jeg vokste opp i.

Likevel sitter jeg her nå og lurer på om det er veldig pinglete å bestille mobiler til begge ungene, for nå har eldstemann ikke dukket opp fra skolen. Det har visst ikke kompisen heller, så de holder vel på med noe, men sånt kan man bli halvgal av. Selv om de hverken gjør noe farlig eller ulovlig, er det den klokka som går for fort for dem innimellom.

[rine]

Katta, eldste fikk mobil av den grunn, den ligger som regel igjen på stuebordet...

[Fløyel]

Mini har alltid mobilen med ut.. har jeg flaks er den ladet.

[rine]

Jepp, de gangene den er med, er det som regel uten strøm. Jeg har jo mer enn nok med å lade min egen mobil.

[Katta]

Joda, han hadde sagt til kompisen at foreldrene sikkert ble redde, men det var så kjempeviktig å finne igjen ei skjei de hadde mistet. Jadda. Det verste er at jeg blir mye reddere når det er han her som greier det meste selv og som er til å stole på som plutselig bortevekker enn når det er vimsekopp på sju år som ikke kommer hjem fra skolen i tide.

[Joika]

Jeg bor i et boligstrøk ti minutter med buss fra Oslo sentrum. Her går barna "løse" på gata fra de er 4-5 år. De leker i småveiene og hagene her, og det hele oser idyll. Poden derimot ønsker ikke være mer alene, så jeg vet ikke helt hvor kontrollerende jeg er egentlig, for problemstillingen eksisterer ikke på tross av at han snart er 8 år.

Jeg forsøker pushe han litt ved å få han til å ta følge med andre barn, være alene hjemme mens han har kompis her osv. Jeg tror ikke jeg har projisert min frykt på han, for han har aldri vært spesielt tøff. Så spent på hvor vi er om et års tid, når dette forhåpentligvis har løsnet litt.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Har du lest tråden? Artikkelen?

Jeg skjønner ikke hva det er du ikke skjønner.

Jeg har lest tråden, og jeg har lest artikkelen og tidligere artikler om temaet. For meg virker det som det går prestisje i å være minst mulig hønemor, samtidig som det for meg virker å være noe motsetninger.

Artikkelen starter med et spørsmål om du lar barnet sykle til biblioteket. Jeg velger å høre på Trygg Trafikk med tanke på når slik er aktuet. Det er overhysterisk i manges øyne. Jeg tror kanskje vi har veldig forskjellig oppfatning av hva selvstendige barn er. Jeg føler at barndommens hvor vi var ute fra morgen til kveld og ropt inn til måltider (som vi i gata mi spiste der det passet) er idealisert som det eneste riktige.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg har lest tråden, og jeg har lest artikkelen og tidligere artikler om temaet. For meg virker det som det går prestisje i å være minst mulig hønemor, samtidig som det for meg virker å være noe motsetninger.

Artikkelen starter med et spørsmål om du lar barnet sykle til biblioteket. Jeg velger å høre på Trygg Trafikk med tanke på når slik er aktuet. Det er overhysterisk i manges øyne. Jeg tror kanskje vi har veldig forskjellig oppfatning av hva selvstendige barn er. Jeg føler at barndommens hvor vi var ute fra morgen til kveld og ropt inn til måltider (som vi i gata mi spiste der det passet) er idealisert som det eneste riktige.

Jeg tror det er bra for barn å ha følelsen av frihet uten vokseninnblanding. Å få leke ute uten at voksne legger seg oppi det, at de blir betrodd ansvar for seg selv. Hva slags kontroll den voksne faktisk likevel har blir noe annet. For mens jeg synes det er flott at man kan sende ut treåringene her, må jeg innrømme at jeg reagerer litt hvis folk faktisk sender dem ut uten å ha noen som helst form for oversikt over hva de driver med. Ikke sånn at man må stå over dem og passe på dem slik vi gjør med ett- og toåringene, men at man kikker ut og vet hva de gjør og hvem de er sammen med.

Bør man så la barnet sitt sykle til biblioteket? Det kommer selvfølgelig an på hvor biblioteket er. For meg hadde det vært direkte uansvarlig å sende ungene på sykkel alene 5-6 km nedoverbakke og langs bilveier med komplekst trafikkbilde for å gi dem gleden av å "sykle til biblioteket". Men hvis man ser setningen litt i overført betydning og tenker "skolebiblioteket" eller istedenfor, altså aktiviteter/områder det er naturlig for dem å ha behov for å ferdes på, har jeg ikke noen problemer med å slippe dem dit. Hvor de kan sykle blir jo ikke bare et spørsmål om frihet og ansvar for dem, men også hva som faktisk er forsvarlig i forhold til trafikkbildet. Det samme gjelder ferdsel i trafikk og i nærheten av vann. Man må ha som mål at de skal greie det etterhvert, men de må ha oppnådd et visst nivå av modenhet og ferdigheter for at dette skal være greit.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror det er bra for barn å ha følelsen av frihet uten vokseninnblanding. Å få leke ute uten at voksne legger seg oppi det, at de blir betrodd ansvar for seg selv. Hva slags kontroll den voksne faktisk likevel har blir noe annet. For mens jeg synes det er flott at man kan sende ut treåringene her, må jeg innrømme at jeg reagerer litt hvis folk faktisk sender dem ut uten å ha noen som helst form for oversikt over hva de driver med. Ikke sånn at man må stå over dem og passe på dem slik vi gjør med ett- og toåringene, men at man kikker ut og vet hva de gjør og hvem de er sammen med.

Bør man så la barnet sitt sykle til biblioteket? Det kommer selvfølgelig an på hvor biblioteket er. For meg hadde det vært direkte uansvarlig å sende ungene på sykkel alene 5-6 km nedoverbakke og langs bilveier med komplekst trafikkbilde for å gi dem gleden av å "sykle til biblioteket". Men hvis man ser setningen litt i overført betydning og tenker "skolebiblioteket" eller istedenfor, altså aktiviteter/områder det er naturlig for dem å ha behov for å ferdes på, har jeg ikke noen problemer med å slippe dem dit. Hvor de kan sykle blir jo ikke bare et spørsmål om frihet og ansvar for dem, men også hva som faktisk er forsvarlig i forhold til trafikkbildet. Det samme gjelder ferdsel i trafikk og i nærheten av vann. Man må ha som mål at de skal greie det etterhvert, men de må ha oppnådd et visst nivå av modenhet og ferdigheter for at dette skal være greit.

Ja, jeg også tolker det hele i et litt videre perspektiv, og mer generelt. Selvsagt skal man ikke sende en 3-åring ut i gata i 3 timer, eller la en 6-åring sykle til biblioteket i sentrum, men man må vurdere området og barnet.

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Jeg har en 7-åring med et stort behov for å føle trygghet. Hun har ikke det minste lyst til å gå til skolen alene, og jeg skal helst følge henne helt inn, vente til hun har kledd av seg og i det hele tatt.... Så vi går baby steps. Nå kan jeg følge henne inn, men slipper å vente til hun har kledd av seg. Om en stund kan jeg kanskje bare følge henne til inngangen, deretter kanskje bare i nærheten...
Jeg tenker at det er viktig at hun føler seg trygg nok, så får vi ta den tiden det tar. Jeg vil heller ikke bli noen Nure-mamma, men
der føler jeg at det er mammaen som hindrer ham. Jeg forsøker å få datteren vår til å prøve å bli litt mer selvstendig.

Veldig interessant å lese min egen kommentar fra 1 år og 4 måneder tilbake. Nå går storesøster alene til og fra skolen, og er veldig fornøyd og trygg på det. Tiny steps. Men det gir resultater. Og det har vært viktig at hun har vært trygg hele tiden. Dog har jeg øvet et mildt press og utfordret henne litt.
Når det gjelder sykling alene er vi restriktive. 8-åringer har ikke godt nok utviklet syn til å se hele trafikkbildet, ei heller god nok oppfatning om hvor lang tid biler bruker på å stoppe o.a..
Sammen sykler vi mye i trafikken, og hun er så forsiktig at det ikke er noe problem.

[Hyacinth]

Jeg har stort sett ikke problemer med å slippe barna mine. Men jeg har et barn (det eldste) som ikke tør noe av det som nevnes i artikkelen. Hun må presses innenfor grenser hun kan mestre. Vi øver og vi øver. Museskritt. Men det koster henne enormt med krefter og det er knapt framgang.

Hva gjør dere som har barn som ikke VIL være alene hjemme og som ikke TØR gå til venninna alene? Og som nærmer seg ti år?

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hva gjør dere som har barn som ikke VIL være alene hjemme og som ikke TØR gå til venninna alene? Og som nærmer seg ti år?

Min er 8 1/2, og har museskritt på det meste. Vi kommuniserer med venners foreldre og øver mildt press. Kan ikke se noen annen måte å gjøre det på.

[Katta]

En tiåring som ikke tør gå til venninna alene eller være litt alene hjemme har jo etterhvert et ikke så rent lite problem. De blir jo mer og mer selvgående, avtaler seg imellom, møtes ute, styrer det sosiale livet mer selv. Og SFO tar jo brått slutt når de er omtrent ti. Hvis det ikke fungerer med museskritt tror jeg faktisk jeg hadde søkt hjelp.

[tiddelibom]

Kommer vel litt an på hvor små museskritt, og hvor tålmodig man skal være da, Katta? For ser man en utvikling, så bør man forsette, synes jeg.
VI har en veldig forsiktig jente, men jeg hadde stor glede og nytte av å lese min egen, gamle tråd, for da så jeg en utvikling.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Kommer vel litt an på hvor små museskritt, og hvor tålmodig man skal være da, Katta? For ser man en utvikling, så bør man forsette, synes jeg.
VI har en veldig forsiktig jente, men jeg hadde stor glede og nytte av å lese min egen, gamle tråd, for da så jeg en utvikling.

Jeg er enig med deg i det, hvis det er progresjon, fortsetter man. Og så er det litt forskjell på noen på 8 og 10 år synes jeg, det er jo i det tidsrommet de blir mer og mer selvstendige.

[Tjorven]

Jeg tenker at ungene bør få styre det ganske mye selv. Jeg ville ikke pushet ungene til selvstendighet før de blir ganske store. (10-12 år, tenker jeg nå, uten å ha erfaring med slikt.)

Hos oss er det alltid Snuppa som spør om mer selvstendighet.

[Brutus_]

Dette her handler jo mye om hvordan man opplever nærmiljøet sitt. En unge i ei lita bygd har nok lettere for å bli sluppet tidlig enn i en bydel i indre Oslo. Og så handler det om kultur og trygghet i et fellesskap. Ser at selv med få ikke etnisk norske barn i naboleget er det neten bare dem som er ute og blir trygge i sosiale grupper i nærmiljøet. De norske barna har en mer regissert fritid, med skyssing til ulike aktiviteter. De følges ofte mye lenger opp i åra ut i nærmiljøet. Og de forsvinner tidligere fra spontane nærmiljøaktiviteter som fotball og annen lavterskel lek. Ved organiserte aktiviteter er det også ofte slik at voksenkontaktene opplever det slik at de i mye større grad blir barnevakter for minoritetsbarna, siden vokseninvolveringa i de miljøene er såpass drastisk mye lavere. Så er det både fordeler og ulemper med alt dette. De etnisk vest-Europeiske barna får oppleve mer variasjon og ambisiøse forventninger fra foreldrene. Men blir late og kravstore. De med annen etnisk bakgrunn blir kongene av nabolaget, men taper big time i skolesammenheng.

Selvsagt ikke tatt med kjønnsperspektivet her

[Tjorven]

Brutus: Hvor i all verden bor du? Jeg bo i Oslo indre øst og kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver. Hos oss er det helt klart foreldrenes personlighet/trygghetsbehov som har noe å si for hvor "frittgående" ungene er, og ikke etnisitet.

[Olympia]

Brutus klarer til og med å vri denne tråden over til å handle om innvandrere, det er helt fantastisk.