Et likestilt brøl

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Amen!

Det er mulig du og smilefjes er rødstrømpete, men jeg synes ikke det er spesielt ekvilistisk å si at foreldrepermisjonen bør ut av likestillingskampen. Det er ikke bare snakk om mammaens behov her, og kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det er snakk pappaens og barnets behov også. Aller mest barnets. Og jeg tror at det beste for alle barn som to omsorgspersoner tilgjengelig at de har best mulig tilknytning til begge. At det første leveåret er viktig når det gjelder barn og tilknytning trodde jeg var godt dokumentert. Men det er mulig akkurat denne biten er omstridt.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er mulig du og smilefjes er rødstrømpete, men jeg synes ikke det er spesielt ekvilistisk å si at foreldrepermisjonen bør ut av likestillingskampen. Det er ikke bare snakk om mammaens behov her, og kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det er snakk pappaens og barnets behov også. Aller mest barnets. Og jeg tror at det beste for alle barn som to omsorgspersoner tilgjengelig at de har best mulig tilknytning til begge. At det første leveåret er viktig når det gjelder barn og tilknytning trodde jeg var godt dokumentert. Men det er mulig akkurat denne biten er omstridt.

Hvis det omhandler om barn, bør det ut av likestillingskampen. Tilknytningsteorien er sånn, så vidt jeg har fått med meg, at det første året bør være rolig. Med en stabil person. Gjerne flere, men en bør være stabilt til stede. Alle unger er forskjellige og løvetannbarn klarer seg ofte også. Så man kan ikke si det går lukt til helvete. Men man kan si hva man vet funker.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er mulig du og smilefjes er rødstrømpete, men jeg synes ikke det er spesielt ekvilistisk å si at foreldrepermisjonen bør ut av likestillingskampen. Det er ikke bare snakk om mammaens behov her, og kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det er snakk pappaens og barnets behov også. Aller mest barnets. Og jeg tror at det beste for alle barn som to omsorgspersoner tilgjengelig at de har best mulig tilknytning til begge. At det første leveåret er viktig når det gjelder barn og tilknytning trodde jeg var godt dokumentert. Men det er mulig akkurat denne biten er omstridt.

Det første leveåret er viktig, ja. Men at det skal være så bra å prøve å likestille to omsorgspersoner fra dag én er ganske omstridt. Far må inn i fullt monn i løpet av det første året, men det er først når barnet er noen måneder gammelt at det er i stand til å håndtere flere likestilte omsorgspersoner. Jeg ser egentlig ikke poenget med å trosse biologien på det punktet der. Men klart, det er ingen motsetning mot det jeg skriver her og at far får en god og lang permisjon innenfor første leveår. Der er det muligheten til amming etter anbefalingene som er mitt største ankepunkt - jeg synes faktisk barnets behov for amming som ernæring er så viktig at jeg synes ikke man skal lage seg en ordning som vanskeliggjør dette for veldig mange.

Vi har en lang og god fødselspermisjon i dette landet. Den ivaretar mors behov for å komme seg etter fødsel, barnets behov for å bli passet av sine egne foreldre i spedbarnsperioden, muligheten til morsmelk som spedbarnsernæring, god tilknytning til foreldrene den første tiden og foreldrenes behov for å bli kjent med det nye barnet og danne en familie. I tillegg har det kommet inn et likestillingsaspekt som er viktig, men som jeg synes er mindre viktig enn de andre punktene. Utfordringen blir å finne en ordning som ivaretar dette best mulig og med mest mulig valgfrihet i behold for familiene.

[United]

Og jeg vet jeg tråkker mange på tærne ved å si det med tilknytningen. Men det er viktigere å vite hva de som mener å vite noe smart tror, enn å forledes til å tenke at det som er bra for mor, far og likestillingen, nødvendigvis er bra for barnet. Vi snakker om en hjerne som trenger de riktige impulsene til riktig tid, for å utvikle seg på en optimal måte. Men som sagt, det er mange grader mellom det man tror er optimalt og det som er forderdelig galt, så alle får gjøre seg opp sin mening. Det er de som kjenner sin situasjon og sin unge best. Frihet til å velge!

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Hvis det omhandler om barn, bør det ut av likestillingskampen. Tilknytningsteorien er sånn, så vidt jeg har fått med meg, at det første året bør være rolig. Med en stabil person. Gjerne flere, men en bør være stabilt til stede. Alle unger er forskjellige og løvetannbarn klarer seg ofte også. Så man kan ikke si det går lukt til helvete. Men man kan si hva man vet funker.

Alt som omhandler barn bør ut av likestillingskampen? Hvorfor det, egentlig? Det handler jo om barnas framtid også? Deres muligheter den dag de selv får barn?

Jeg har aldri snakket om at det går lukt til helvete om man har en forelder. Jeg snakker om hva som er det beste for barna hvis man ser på det på makronivå, hvis man ser på det statistisk. At man legger forholdene til rette på den måten at fedre får anledning til en lengre perm (nei, ingen tvang - helt frivillig) tror jeg også vil forebygge samlivsproblematikk og skilsmisse også. Dette tror jeg vil komme mange barn til gode.

Det å diskutere fedre og foreldrepermisjon er etter min mening ikke bare en likestillingsdiskusjonskamp. Det er også en kamp for barnas beste. Det er klart, hvis man oppriktig tror at barnet lider noen nød av å ha pappaen som nær omsorgsperson (dvs. hovedomsorgsperson) deler av foreldrepermisjonstiden, så blir diskusjonen litt god dag mann økseskaft i forhold til min argumentering.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det første leveåret er viktig, ja. Men at det skal være så bra å prøve å likestille to omsorgspersoner fra dag én er ganske omstridt. Far må inn i fullt monn i løpet av det første året, men det er først når barnet er noen måneder gammelt at det er i stand til å håndtere flere likestilte omsorgspersoner.

Nå vil uansett ikke en økt andel av foreldrepermisjonen til far måtte påvirke det du skriver om her, at det kan være slik at det er best med en hovedomsorgsperson helt i starten.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Nå vil uansett ikke en økt andel av foreldrepermisjonen til far måtte påvirke det du skriver om her, at det kan være slik at det er best med en hovedomsorgsperson helt i starten.

Nei, som jeg skriver så er dette et argument de første månedene. For å greie å fullamme og ha en planlagt og grei innføring av fast føde "etter boka", trenger man 8-9 mnd med mor hjemme. Jeg har prøvd mindre også, og det var ubehagelig stressende for både far, mor og barn. Det trenger ikke være slik for alle, men jeg synes det er grenser for hvor kort man bør gjøre den delen av permisjonen kvinnen har mulighet til å ta. Samtidig som jeg synes det er bra at fedre er lenge hjemme. Jeg er litt usikker på hvor skjæringspunktet går, men jeg tenker at hvis man hadde hatt 13 mnd permisjon hvorav far har 4, så kanskje vi nærmer oss noe.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er klart, hvis man oppriktig tror at barnet lider noen nød av å ha pappan som nær omsorgsperson (dvs. hovedomsorgsperson) deler av foreldrepermisjonstiden, så blir diskusjonen litt god dag mann økseskaft i forhold til min argumentering.

Jeg er også for lengre permisjon til far. Og i starten, virker det bra med begge der samtidig. Min mening er at vi ikke må komme dit, at vi i likestillingens navn, ofrer mors behov for hvile og barnets mulighet til å leve etter rådende tilknytningsteori. Det nekter jeg rett og slett å være med på, da må jeg gi opp jobben.

Dersom man slik som i dag kan ta ut 47 uker permisjon hvorav tre uker er før fødsel så foregår altså 44 uker etter fødsel. Av dette skal barnet fullammes i seks måneder - det blir rundt 26 uker. Da er det igjen 18 uker. Av disse har far i dag krav på 12. Jeg synes det er ganske jevnet ut jeg altså. Da har mor i prinsippet 20 uker - som er hva fagpersonen vår her anslår som noenlunde normal tid å bruke - på å komme seg etter fødsel, resten er delt likt mellom foreldrene. Dessuten kan man endre fordelingen i fars favør dersom man ønsker det slik. Man kan dog ikke endre mer i mors favør fordi samfunnet ser det som formålstjenlig at fedre skal være lenge hjemme.

Hvilket jeg vel har sagt ganske mange ganger nå at jeg er helt enig i. Fedre bør være lenge hjemme.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Manuell pumpe. I dobåsen om nødvendig. :lettmelka ku:

Eventuelt håndpumpe rett i do om nødvendig.

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Eventuelt håndpumpe rett i do om nødvendig.

Hvilken del av at dette ikke går for alle er det som er vrien her?

Jeg sier ikke at det ikke går an for noen. Jeg sier at det ikke går an for meg. Jeg er utrolig tungmelket og greier ikke engang amme når jeg faktisk har babyen med meg dersom jeg ikke greier å slappe noenlunde av. Er det ikke lov å ha det slik?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Eventuelt håndpumpe rett i do om nødvendig.

Selvsagt er det ikke alltud så enkelt. Vi hadde, sånn sett, en idéell fordeling; permisjonen ble delt ca 50/50, i tillegg hadde LøveMannen spart opp noe ferie, slik at vi først fikk ca en måned sammen alle 3. Så for oss fungerte dette helt utmerket, men jeg har selvsagt forståelse for at det ikke er sånn for alle.

Derfor tror jeg heller ikke at en tvunget 50/50 deling av permisjonen er veien å gå, det gir for liten valgfrihet for den enkelte familie og tar heller ikke hensyn til de tilfeller der moren faktisk trenger en del tid å komme seg på etter fødselen.

Så, derfor går jeg for en tredeling av permisjonen. En tredel til hver av foreldrene, samt en tredel som kan fordeles fritt. Jeg har ennå ikke sett noen argumenter som er gode nok til at dette ikke er den beste løsningen. Vi får da en løsning der det ikke bør ligge særlige incentiver til grunn for at arbeidsgivere skal diskriminere kvinner, heller ikke legge hindringer i veien for at mannen skal kunne ta sin del av permisjonen.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvilken del av at dette ikke går for alle er det som er vrien her?

Jeg sier ikke at det ikke går an for noen. Jeg sier at det ikke går an for meg. Jeg er utrolig tungmelket og greier ikke engang amme når jeg faktisk har babyen med meg dersom jeg ikke greier å slappe noenlunde av. Er det ikke lov å ha det slik?

Det var en flåsete kommentar. Beklager. Se innlegget mitt nedenfor som bedre forklarer hva jeg mener.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvilken del av at dette ikke går for alle er det som er vrien her?

Jeg sier ikke at det ikke går an for noen. Jeg sier at det ikke går an for meg. Jeg er utrolig tungmelket og greier ikke engang amme når jeg faktisk har babyen med meg dersom jeg ikke greier å slappe noenlunde av. Er det ikke lov å ha det slik?

Jeg har det også slik. Dette er ikke noe man kan styre selv, altså.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvilket jeg vel har sagt ganske mange ganger nå at jeg er helt enig i. Fedre bør være lenge hjemme.

Det er dette med at foreldrepermisjonen ikke bør være en del av likestillingsdebatten jeg mente å argumentere i mot, bare sånn for å presisere det. Så ble det også litt generelle synspunkter som ikke var direkte knyttet til deg og United. Mulig det ble litt uklart. Uansett, det siste du sier her tror jeg ikke hadde vært gjennomført i særlig synlig grad uten likestillingsdebatt (eller ekvilistdebatt, som er mer dekkende ifht. hvor jeg står) og folk som sto på barrikadene for rettigheter både for barn, kvinner og menn.

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det var en flåsete kommentar. Beklager. Se innlegget mitt nedenfor som bedre forklarer hva jeg mener.

Alt i orden. Jeg er litt hårsår på at jeg er en dårlig ku nå som jeg snart skal i gang igjen. Jeg er virkelig ikke en særlig flink ku.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Selvsagt er det ikke alltud så enkelt. Vi hadde, sånn sett, en idéell fordeling; permisjonen ble delt ca 50/50, i tillegg hadde LøveMannen spart opp noe ferie, slik at vi først fikk ca en måned sammen alle 3. Så for oss fungerte dette helt utmerket, men jeg har selvsagt forståelse for at det ikke er sånn for alle.

Derfor tror jeg heller ikke at en tvunget 50/50 deling av permisjonen er veien å gå, det gir for liten valgfrihet for den enkelte familie og tar heller ikke hensyn til de tilfeller der moren faktisk trenger en del tid å komme seg på etter fødselen.

Så, derfor går jeg for en tredeling av permisjonen. En tredel til hver av foreldrene, samt en tredel som kan fordeles fritt. Jeg har ennå ikke sett noen argumenter som er gode nok til at dette ikke er den beste løsningen. Vi får da en løsning der det ikke bør ligge særlige incentiver til grunn for at arbeidsgivere skal diskriminere kvinner, heller ikke legge hindringer i veien for at mannen skal kunne ta sin del av permisjonen.

Ikke alle har råd til å være hjemme med 80% lønn. Nå er man vel oppe i 46 uker med 100% lønn. 3 av dem går bort før fødsel og dermed bør de ikke regnes med tenker jeg. Da er man oppe i 43 uker, som gir 14 uker på mor, 14 uker på far og 15 som kan benyttes av begge. Det betyr max 29 uker til mor, som vil si 8 mnd. Jeg synes for å være ærlig det er litt kort med tanke på ammingen, men gi det en måned til i midten så blir det helt greit. Kanskje burde man tenke tredeling etter barselperioden. De ukene stiller i en annen klasse enn de andre ukene synes jeg.

[Toffskij]

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

[Toffskij]

Er det ikke 57 uker med 80 % lønn? Det er jaggu meg en knakende god ordning, altså.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Du opererer med permisjon med 100 % lønnsdekning nå, ikke sant, SF? Regnestykket blir jo ganske annerledes om man opererer med 80, som er det de aller fleste velger.

Jeg synes man skal regne på 100% lønnsdekning når man ser på hva som er minimum, det er faktisk ikke alle som har råd til 80% lønn. Jeg kjenner faktisk ganske mange som ikke hadde mulighet til det. Jeg synes forøvrig det er ganske tullete at far har det samme antallet uker uansett dekningsgrad nå etterhvert som det er blitt mer fedrekvote. Mor og far burde få lov til å velge dekningsgrad uavhengig av hverandre.