Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[Olympia]

I min (fjerne) slekt var det en gammel grandtante som var egosentrisk på alle måter, overbevist ateist, elsket rockemusikk til tross for sin høye alder, dro på jordomsegling og skaffet seg en mye yngre partner når hun var langt opp i syttiårene. Familien hennes var not amused, men respekterte hennes valg. Hun hadde planlagt sin egen begravelse humanetiskt, og ønsket at det ble spilt rockemusikk som hun selv hadde valgt ut.

Jeg skjønner at det ikke spilte noen rolle for henne at begravelsen ble avholdt i en kirke, med prest og orgelmusikk, men at man respekterer noens meninger og det noen stod for så lite at man driter i alt vedkommende ønsket seg fra det øyeblikket hun døde, det gjorde inntrykk på meg. Jeg kjenner at jeg blir fortsatt lei meg når jeg tenker på det.

Og jeg forstår veldig godt hva Esme mener om at det handler mye om mememe. Jeg mener at en begravelse handler i første linje om den som er død, men jeg har forstått at jeg er i absolutt mindretall her.