Om tidlig ultralyd og dette med sykdommer man kan finne der

Det jeg synes er rart er at det reageres så sterkt på at man ikke ønsker barn med sykdommer dersom man kan velge. Kan man ikke velge så velger man ikke. Men om man kan velge og da velger å ikke bære frem et barn som har en alvorlig sykdom så virker det som om mange synes det er så rart? Det er en evig lang avstand mellom å se det som ok å avbryte et svangerskap på et tidlig stadie fordi barnet har en alvorlig sykdom, og på å være tilhenger av å utrydde mennesker som er her. Det er slett ikke alle med Downs syndrom som er søte småjenter som synger i Dissimilis. Men noen er det også. Det er dog neppe sånn at Downs er noe så flott at man ønsker seg at barnet skal ha Downs? Det er jo en sykdom tross alt, og det gir et liv med utfordringer som er betydelige.

Og når det gjelder evnen til å tåle motgang i livet så føler jeg strengt tatt at jeg har fått prøvd ut den evnen en hel del til nå helt uten å ha barn med alvorlig sykdom. Det er ikke automatisk sammenheng mellom å velge å avbryte et tidlig svangerskap med alvorlig sykt barn og å leke seg lett gjennom livet.

Da jeg var 12 uker gravid ville jeg valgt å ta bort et foster med Downs eller andre alvorlige avvik om jeg visste om dem. Nå som jeg er tyve uker gravid så er ikke det lenger et tema - jeg tar imot barnet jeg bærer og elsker det uansett hvordan det er. Det må kunne forstås at det er en overgang der for mange av oss selvom ikke alle føler det sånn. Noen føler at embryoet er et menneske fra unnfangelsen - andre av oss vokser inn i følelsen av at vi bærer et menneske etterhvert som fosteret tar mer form av et. Og med den utviklingen endrer også tiltakene man kan gjøre om barnet skulle feile noe.