Hva menes egentlig med "Brølemamma"?

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg er en brølemamma :bryter sammen og tilstår:

Jeg har et fælt temperament, og stemmen blir veldig høy og veldig sint. Jeg roer meg ganske fort igjen, og er veldig flink til å be om unnskyldning. Jeg tror også at jeg viser mer følelser og blir mer høylytt når jeg er glad også- det er ikke bare når ting går dårlig.

Mine barn hadde nok blitt mer redde om jeg plutselig hadde brukt en iskald hviskestemme når jeg var sint. Slik hadde det nok vært her også. Det er det verste jeg vet selv også.

Jeg kan brøle like mye til mannen som til barna, men han trigger meg veldig sjelden i motsetning til barna.

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg glemte å skrive at jeg har fått min straff for all brølingen: Jeg har selvsagt fått brølebarn også.

Her er jeg også. Og senest i helgen hadde vi en alvorsprat her i huset, for storebror har nemlig begynt å bruke litt stygge ord når de krangler seg i mellom. Så vi har hørt både "jævla dust" og "din idiot" når han og søsteren har kranglet. Vi tok det opp i et rolig øyeblikk og lurte på hva det kom av at han hadde brukt så stygge ord til henne, og om det var slik de snakket til hverandre på skolen. Svaret var: "Nei, du og pappa ropte det til hverandre når dere kranglet en gang". Sannheten er at vi har kort lunte og masse temperament alle fem, og det kan gå en kule varmt innimellom. Det positive med det er at vi får ut all dampen med en gang og blir fort venner igjen, så vi slipper å gå å gnage og ha en isfront mellom oss. Men vi ble enige om å skjerpe oss alle sammen, for selv om vi er sinte og har lyst til å brøle kan vi bruke penere ord hvertfall.