Dyre klær er for voksne?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Sønnen min får relativt mye. Ikke nødvendigvis i hippe, dyre klær, men i reiser, opplevelser og litt rare ting. Han hadde en kompis som ikke evnet å glede seg på hans vegne i det hele tatt. Hvis han fortalte om noe han hadde fått, gjort eller sett ble denne kompisen muggen og bare gikk sin vei. Da ble sønnen min lei seg. Han fortalte ikke for å skryte, men for å dele. Mitt barn har ingen problemer å glede seg på andres vegne, og blir ivrig og entusiastisk når andre forteller om sitt. Så det går litt begge veier tenker jeg. En holdning om at man kan glede seg på andres vegne, og ha respekt kommer man langt med, uansett om man er den med jakke fra Cubus eller Canadian Goose.

Ja, det er klart. Har opplevd godt voksne på nært hold som ikke har den egenskapen å glede seg over andres gleder, så det gjelder barn også.
Vi har foreløpig ikke noe problemer på skolen med eldstegutten, han prater ikke om merker på klær i det hele tatt og det synes jeg er veldig greit. Men jeg er nok litt preget av min egen oppvekst på barneskolen, der begynte merkepresset i 3-4 klasse og det var ekstremt fokus på merker som Miletjakker, riktige sko og absolutt ikke for guds skyld la moren din handle i noen "teite" butikker til deg. Jeg gråt meg til den ultraviktige 501-buksa i 5-6 klasse enda den hang knapt rundt det tynne livet mitt og måtte brettes opp fem ganger, bare det å komme på skolen med en var et must. Jeg hadde ikke fattige foreldre altså, men de holdt igjen og ville ikke handle ukritisk rådyre merkeklær når det fantes gode billigere alternativer. Jeg synes det er tidlig start for sånt press, det var bedre på ungdomskolen når man var litt større og kanskje kunne "svare" for seg bedre. Men, det er mine tanker om dette og jeg skjønner at resten av verden ikke tenker helt likt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

Altså, vi har god økonomi, det kommer uansett ikke til å bli aktuelt å kjøpe jakker til flere tusen kroner til ungene. Uavhengig av hvor "rike" vi blir. Om de skal ha det så må de jobbe og tjene egne penger. For meg flytter ikke grensene seg for hva som er for dyrt seg fryktelig mye uavhengig av økonomisk situasjon. Altså, den gjør jo det i teorien, selvfølgelig, men ikke i praksis. Nettopp fordi jeg vet at det som er in det ene året er fullstendig ut det andre året er det ikke aktuelt å bruke flerfoldige tusen på jakker eller andre plagg til ungene. Å kjøpe en litt dyrere sykkel, en seng eller noe som skal vare lenge, der stiller det seg annerledes. Men forbruksvarer som klær - aldri og ikke da heller. Ikke så lenge det finnes gode alternativ til en rimeligere pris.

Om ungene selv ønsker seg dyre klær, ja da får de jobbe og tjene penger slik at de kan kjøpe dem selv. Det skal jeg ikke legge meg oppi. 10-åringen har feks begynt å få penger, slik at hun kan kjøpe klær selv (jeg er med). Da finner hun fort ut at hun får færre plagg om hun velger dyre ting, enn om hun går for det litt rimeligere. Hun ble litt sånn halvlang i trynet første gangen vi var ute, og hun fant seks plagg hun likte, og fant ut at hun bare hadde råd til to av dem.

[Milfrid]

Jeg ser forøvrig heller ikke noe problem med at andres unger får dyre klær og ting, og synes ikke at de skal avstå fra det fordi jeg kommer til å være den kjipe som sier "glem det!" til mine unger. Jeg håper at jeg skal klare å formidle pengens verdi til ungene, slik at de ser hvor lite logisk det er å bruke en hel, halv liten formue på et plagg man bruker gjennom en sesong (håpet er lysegrønt...). Jeg regner med at de fleste foreldre har et sett med verdier og en logikk de ønsker at ungene skal adoptere, og jeg håper våre unger forstår at det er uendelig mye viktigere å bruke penger på reiser og opplevelser.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må tenke meg litt om for at barna mine ikke skal bli bortskjemte. Selv i perioder hvor vi har store utgifter og cashflowen er treigere enn vanlig, så har vi aldri dårlig råd.

Men vi har ikke så god råd at livsstandarden arves, de må sørge for det selv, og derfor er jeg skeptisk til at de skal få komme til penger for lett.

Sånn ellers så synes jeg helt klart at en av fordelene med å være voksen er å kunne prioritere helt vilt. Jeg har i perioder hatt tegneseriebudsjett på 3-4000 kroner i måneden, noe som de fleste synes bare er tøys.

Jeg har hatt et par slike "men du kjøper jo *insert ting min datter mener er tull og tøys*"-kommentarer fra eldstemann, og da har jeg forklart henne at det er en av fordelen med å være voksen og ha egne penger: Man kan kjøpe ting man har lyst på, helt uten at noen har noe de skulle ha sagt. Om man har råd til det. "Så du må bare stå på og få deg en utdannelse og gjobb som gjør at du kan forsørge deg selv. Nå lever du på oss, og da er det vi som har det avgjørende ordet. Deal with it!" Men hun tjener egne penger her hjemme, og de kan hun bruke på hva hun vil. Og hun lærte fort at hun ikke kunne bruke dem to ganger, og at det derfor kan være greit å tenke seg om mht hun virkelig trenger enda en bamse, eller om det kan bety at hun ikke har råd til de fine øredobbene hun kommer over uka etterpå.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av gullet, her.

Jeg skjønner godt at noen reagerer. Nabojenta her fortalte at det enten er Canadian Goose eller Parajumpers som gjelder, det er jakker som koster mer enn 7000.- kroner i byen her(og enda kan de ikke garantere at de er ekte).
Det er litt voldsomt for en 15-17 åring!

Jeg synes også det er voldsomt, uansett alder! Her går "halve" Stavanger i slike jakker nå, noe så kjedelig!

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jeg ser forøvrig heller ikke noe problem med at andres unger får dyre klær og ting, og synes ikke at de skal avstå fra det fordi jeg kommer til å være den kjipe som sier "glem det!" til mine unger. Jeg håper at jeg skal klare å formidle pengens verdi til ungene, slik at de ser hvor lite logisk det er å bruke en hel, halv liten formue på et plagg man bruker gjennom en sesong (håpet er lysegrønt...). Jeg regner med at de fleste foreldre har et sett med verdier og en logikk de ønsker at ungene skal adoptere, og jeg håper våre unger forstår at det er uendelig mye viktigere å bruke penger på reiser og opplevelser.

Sånn tenker jeg også.

Vi snakket om det senest her om dagen, at av og til må man velge. Vi reiser ganske ofte til 'syden' Ikke det at vi bruker ukristelige summer på det, vi bor privat, men det blir nå litt tilsammen. Og vi liker å gå ut, spise god mat, ikke nødvendigvis veldig fancy, men vi snur ikke på krona heller.

Som vi sa til eldste datteren på snart 7, det er sånn at man må velge. Hvis vi skal kjøpe alt av det kuleste, dyreste osv hele tida, så kan det være vi måtte ha hatt et mindre hus, ikke reise så ofte til syden, ikke spise kebab - bare fordi vi fikk lyst - osv. At for oss - og for de fleste vil jeg tro - så er det ikke sånn at en kan bruke så mye penger en vil på hva som helst. Velger en noe, så må en velge bort noe annet.

Og for vår datter sin del, så er det helt uaktuelt å kjøpe dyre klær til henne all den tid at hun ikke aner hvor tingene sine er for det meste av tiden.

[millact]

Synes det var mange gode svar her og er enig i mye av det som skrives. Helt uaktuelt med dyre merkeklær her så lenge det finnes andre gode alternativer (tenker da på barneklær). Noe merkeklær finnes nok her, dog lite og i så fall er det kjøpt på salg, som vinterklær.

Har ei niese i Oslo Vest, 7 år, mye merkepress på skolen der. Veldig glad for at mine barn ikke vokser opp der.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men det kan jo være at det ikke framstår som en spesielt dyr jakke for foreldrene. Grensene flytter jo på seg ut fra økonomisk situasjon.

Jo, ja, jeg ser den. Og jeg er forsåvidt enig. Det er ikke prisen på plaggene som er greia egentlig, det er holdningene. Jeg tror ikke det er sunt at et barn er vant til å peke og få etter eget forgodtbefinnende, det er noe med å lære seg å forvalte penger, lære seg å prioritere. Det tror jeg er helt avgjørende for å danne grunnlaget for en fornuftig privatøkonomi somunge voksen. Og et greit utgangspunkt kan være at man kjøper når man trenger, ikke fordi det er et nytt jakkemerke som er in denne måneden. Jeg synes man som foreldre skal være bevisste på at det kan være et enormt press på klær og utstyr, men uten at det nødvendigvis fører til at man velger billigste sort.