Einar Gelius

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Da har du lest meg fullstendig feil. Det jeg sa var at min identitet ikke er som kristen. Det kan den jo ikke være, all den tid jeg ikke er det? Men jeg mener å ha en identitet selv om jeg ikke er religiøs. Selvsagt vet jeg at kulturen jeg har vokst opp i er formet av, blant annet, kristendommen.

Innlegget du refererer var et svar til Brutus, som til at jeg oppdro barna mine ikke-religiøst, sa:

I den sammenhengen mener jeg fortsatt at jeg faktisk ikke trenger å velge meg en religion for å ha identitet, etikk, moral osv. Hvorfor skulle jeg det? Må jeg velge lag?
Det dere sier får meg til å minnes en tragisk gammel vits fra nord-Irland:
En mann blir stoppet av en gjeng andre menn med balltre som spør truende: "Er du katolikk eller protestant?"
"Jeg er ateist" svarer han.
"Men er du protestantisk ateist eller katolsk ateist?"

Er det slik at dere mener det bør være kristne ateister og muslimske ateister?

Hva i himmelens navn er det du fabler om? Kan ikke ungene mine lære om religion, etikk, moral, osv fra andre enn prester? Til info så har da vitterlig ikke de monopol på verken moral eller kunnskap om religion og livssyn.
Nyanser er ikke din greie, hva Brutus? Jeg kan ikke unngå å bli litt fornærma på veiene av mine muslimske venner og kolleger som later til å forholde seg til meg som menneske til tross for min ateisme. Godt jeg har din innsikt i hvordan De Andre tenker. Du er ikke tilfeldigvis den gamle presten min, som fortalte oss under en kaffepause at alle verdens Muhammedanere tilba demonen Allach? Og hva så? Skal jeg be ungene mine kalle seg kristne for å ikke bli trakassert av de av muslimene de møter som måtte tenke slik? Hva er det (bortsett fra litt generell drittslenging om muslimer) du egentlig prøver å si?

Du trenger vel ikke gjøre noe. Ungene vil orientere seg på egen hånd når de blir gamle nok. Hvis det oppleves som ubehagelig å bli konfrontert med livssyn, så viser det seg at mange ikler seg symboler. Det blir respektert. Dette var nå en digresjon i forhold til ønsket om å gi barna sine en sunn og toleransefremmende human etisk oppdragelse. Selv er jeg gudeløs og fornøyd med det. Men ser med uro på at det kan bli problematisk for de små i fremtiden. Av og til har demonene rett, ulvefar.