NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Input]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Problemet er vel når gjennomføringen blir for vanskelig eller systemet blir en merbelastning. Det er jo lett å se på meldekortsystemet med friske øyne og tenke at dette er en bagatell. For de som sliter med det er det jo ofte samme årsak til at de trenger ytelsene som gjør gjennomføringen av meldekortsendingen vanskelig.

Selvsagt, men da er det jo meldekortet i seg selv som er problemet, ikke at man på "lyve" på det.

[gajamor]

Klart det er et problem at det blir greit å lyge på meldekortet. Da mister det mer og mer kredibilitet, og vi får gråsoner.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Klart det er et problem at det blir greit å lyge på meldekortet. Da mister det mer og mer kredibilitet, og vi får gråsoner.

... og sikkert enda en ny kontrollgreie. Om mange nok jukser på meldekortet så får man sikkert et system med pålogging via bankid, webkamera for gjenkjennelse av øyet på den som skal levere meldekort og en rekke logiske spørsmål for å sikre at vedkommende holder fokus.

[gajamor]

Jeg kjenner også folk som "lyger" på meldekortet. Det er nemlig ingen ordning for å melde fra dager der man tar seg av barna sine (syke barn, opplæringspenger, pleiepenger etc) når man går på AAP. Og når det blir mange nok slike tilfeller, så blir meldekortene vanskelige å bruke.

[Katta]

Det høres ut som de meldekortene burde hatt seg en revisjonsrunde.

[kie]

Slik jeg oppfattet det var mitt tiltak å gjøre det jeg kunne for å bli frisk. Gå til behandling, trene osv. Og da skulle jeg krysse av for at jeg var i tiltak. "Dette er tiltaket ditt". Sa en saksbehandler.

Så fikk jeg ny saksbehandler som lurte på hvorfor i all verden jeg hadde krysset av for tiltak når jeg ikke hadde noe tiltak. Den forrige saksbehandleren hadde nemlig ikke skrevet en formell aktivitetsplan, selv om jeg jo hadde snakket med henne om dette, spurt hvordan jeg skulle krysse av på meldekortet osv.

Jeg vet ikke helt hvem som har rett. Jeg tenker at jeg har gjennomført planlagt aktivitet og gjort min del av avtalen selv om ikke saksbehandler ordnet det formelle slik hun skulle ha gjort. Men i alle fall; slik jeg oppfattet den forrige saksbehandleren da jeg kontaktet henne for å få svar på utfyllingen av meldekortet var jeg på tiltak og skulle for at jeg ikke hadde vært syk. Dersom jeg var for syk til å dra til behandling, skulle jeg logge det som sykdom.

Jeg fikk også samme beskjed da jeg var nyoperert for noen måneder siden. Jeg trengte ikke sykmelding fra sykehuset og siden operasjonen og tilfriskningen etter dette ikke gikk utover behandlingstimene (jeg var fortsatt hos behandler 1 gang per uke som vanlig), skulle jeg fylle meldekortet som vanlig. Altså var jeg i følge meldekortet frisk da jeg lå hjemme i pinex forte-tåka og var nyoperert.

Slik er det jo med andre ting også. Er du f.eks. i et tiltak om avklaring av uføregrad/restarbeidsevne skal du skrive at du er frisk, men får du influensa teller det som sykdom.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Klart det er et problem at det blir greit å lyge på meldekortet. Da mister det mer og mer kredibilitet, og vi får gråsoner.

Slik jeg har forstått det så er tiltaket knyttet til helseproblemet en ting og annen sykdom noe annet. Altså lyver man forsåvidt ikke, men det er dårlig presisert på kortet.

Da en jeg kjenner var til avklaring av restarbeidsevne etter en nakkeskade skilte man i alle fall på om det var nakkeskaden eller influensa som ga fraværet. NAV vet jo allerede om akkurat det man er på tiltak eller rehabilitering for. Det er annen sykdom de vil vite om.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Slik jeg har forstått det så er tiltaket knyttet til helseproblemet en ting og annen sykdom noe annet. Altså lyver man forsåvidt ikke, men det er dårlig presisert på kortet.

Da en jeg kjenner var til avklaring av restarbeidsevne etter en nakkeskade skilte man i alle fall på om det var nakkeskaden eller influensa som ga fraværet. NAV vet jo allerede om akkurat det man er på tiltak eller rehabilitering for. Det er annen sykdom de vil vite om.

Jeg er enig i alt kie sier. Indirekte ljuger jeg ikke. Det bare stemmer dårlig på en måte. Jeg er ikke i noe tiltak for eksempel.

Det kan virke bagatellmessig for mange sikkert å fylle ut et meldekort hver 14.dag, og det er det sikkert, men det er vel mest alt jeg må ordne med reiseregninger, kvitteringer, meldekort osv. Bekymringer jeg har pga økonomi og på toppen sykdommen som tar så mye energi og oppmerksomhet. Summasummarum så blir det kaos, og i det kaoset har jeg plikter som virker urimelige ut på meg akkurat nå. Men det er min "verden". Jeg syns det må gå an å vise litt skjønn når det gjelder meldekort. NAV kan gi meg plikt til å sende meldekort når jeg er på tiltak og kanskje kan jobbe, mener jeg. Men så lenge livet mitt dreier seg rundt å "overleve" hverdagen og takle kreftbehandlingen så kunne jeg fått lov til å fokusere på det.

Ja, jeg vet det ikke tar mange minuttene å fylle ut meldekortet......men alt til sammen så.....

[kie]

Jeg skjønner deg godt, Jessica. Egentlig synes jeg meldekort bør være noe som saksbehandler kan hake av ved registrering av vedtaket i systemet. Om det er slik man kan gjøre det. Altså at det ikke er noe man må fritas fra, men noe det bør være en tanke bak.

[vixen]

Kie har rett i forhold til meldekort. Man melder ikke om den sykdommen som gjør at man har fått ytelsen innvilget i første omgang. Man melder fra om sykdom som gjør at man ikke kan følge den aktivitetsplanen man er enige om. En aktivitetsplan kan bestå av flere tiltak. For noen er det bare medisinsk behandling, men for veldig mange er det en blanding av behandling og arbeidsretta tiltak av noe slag.

Jessica: har du diskutert dette med legen? Jeg kjenner jo ikke deg og din historie så dette blir litt generelt. Kan du ikke be legen om å skrive en uttalelse til deg angående dette med meldekort? Slik som jeg har skjønt det så er du såpass dårlig at det er liten sjanse for at du blir helt frisk og at det nå må anses som unødig tyngende for deg i den situasjonen du er i å sende meldekort. Da tenker jeg at det er veldig rart om de ikke gir deg unntak. (som sagt med forbehold om at jeg ikke har inngående kjennskap til saken. )

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Kie har rett i forhold til meldekort. Man melder ikke om den sykdommen som gjør at man har fått ytelsen innvilget i første omgang. Man melder fra om sykdom som gjør at man ikke kan følge den aktivitetsplanen man er enige om. En aktivitetsplan kan bestå av flere tiltak. For noen er det bare medisinsk behandling, men for veldig mange er det en blanding av behandling og arbeidsretta tiltak av noe slag.

Jessica: har du diskutert dette med legen? Jeg kjenner jo ikke deg og din historie så dette blir litt generelt. Kan du ikke be legen om å skrive en uttalelse til deg angående dette med meldekort? Slik som jeg har skjønt det så er du såpass dårlig at det er liten sjanse for at du blir helt frisk og at det nå må anses som unødig tyngende for deg i den situasjonen du er i å sende meldekort. Da tenker jeg at det er veldig rart om de ikke gir deg unntak. (som sagt med forbehold om at jeg ikke har inngående kjennskap til saken. )

Jeg er uhelbredelig kreftsyk, og har fått nesten 40 cellegiftkurer på 1,5 år. Nå er jeg nyoperert pga kreften og etter jul skal jeg stråles. Håper at alt går greit uten ytterligere spredning nå så jeg får ro. Jeg drømmer om å kunne jobb litt etterhvert. Jeg har ikke snakket med legen om meldekort, men med NAV. På NAV sa både hun i skranken der og min saksbehandler at det var veldig strengt og skulle mye til å slippe meldekort. Så lenge jeg orker å bruke pc så må jeg sende meldekort. Det var beskjeden jeg fikk her i vår. Nå som tiden går så kan det være det har jenket seg litt etter den første perioden med AAP. Nå har jeg dessverre måttet søke Varig uføretrygd, til min store sorg, så når den er på plass så slipper jeg meldekort.

[kie]

En ting har jeg lært meg etter noen år som mamma til barn med funksjonshemming; Aldri godta et "skrankeavslag". Altså "Nei, det tror jeg ikke du får" eller "Det får nesten ingen" osv.

Jeg burde ta eget råd i større grad selv også, altså. For når man ikke er den profesjonelle part er det lett å bli overbevist om at noe er nytteløst å søke. Nå har jeg f.eks. inne en klage på tildelt omsorgslønn som jeg har fått høre er nytteløs. (De har kuttet med begrunnelser som ikke henger på greip.) Jeg er klar over at det skal mye til for å vinne frem. Kommunen har en politisk villet grense på omsorgslønn (og det er mest provoserende at de ikke kan være ærlige nok å si det istedet for å påstå at et av barnas fungering har økt betraktelig, til tross for at fagfolkene sier det motsatte, bare fordi broren også har fått autismediagnose). I tillegg må noe være åpenbart urimelig for at fylkesmannen kan endre det. Så jeg har ikke mye håp om å vinne frem med klagen.

Men jeg har i det siste lært meg at hva jeg velger å gjøre i slike situasjoner også påvirker mitt syn på meg selv som noen det er verdt å stå opp for, eller ikke. Det forutsetter jo selvsagt at jeg har realistiske tanker om hva som er rimelig, da. Men en person i din situasjon, Jessica, synes jeg fortjener å i det minste få en vurdering.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En ting har jeg lært meg etter noen år som mamma til barn med funksjonshemming; Aldri godta et "skrankeavslag". Altså "Nei, det tror jeg ikke du får" eller "Det får nesten ingen" osv.

Jeg burde ta eget råd i større grad selv også, altså. For når man ikke er den profesjonelle part er det lett å bli overbevist om at noe er nytteløst å søke. Nå har jeg f.eks. inne en klage på tildelt omsorgslønn som jeg har fått høre er nytteløs. (De har kuttet med begrunnelser som ikke henger på greip.) Jeg er klar over at det skal mye til for å vinne frem. Kommunen har en politisk villet grense på omsorgslønn (og det er mest provoserende at de ikke kan være ærlige nok å si det istedet for å påstå at et av barnas fungering har økt betraktelig, til tross for at fagfolkene sier det motsatte, bare fordi broren også har fått autismediagnose). I tillegg må noe være åpenbart urimelig for at fylkesmannen kan endre det. Så jeg har ikke mye håp om å vinne frem med klagen.

Men jeg har i det siste lært meg at hva jeg velger å gjøre i slike situasjoner også påvirker mitt syn på meg selv som noen det er verdt å stå opp for, eller ikke. Det forutsetter jo selvsagt at jeg har realistiske tanker om hva som er rimelig, da. Men en person i din situasjon, Jessica, synes jeg fortjener å i det minste få en vurdering.

En skal være sterk og kampvillig om en skal få det som en vil, dessverre.

[gajamor]

Det verste er at det er vi som maser, og som klarer å orientere oss i lovverket selv, som får det vi skal ha. Og det er ikke nødvendigvis vi som trenger det mest.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

En skal være sterk og kampvillig om en skal få det som en vil, dessverre.

Det som er dumt er at i din situasjon er det jo ikke på DET området du skal behøve å være kampvillig.